– For at kompetansen skal vedlikeholdes over hele landet, må fagmiljøene sette seg ned og lage felles retningslinjer, sier anestesilege Stephen Sollid. Foto:
– Leger i luftambulanse trenger mer trening
Ny studie viser at leger i luftambulanse trenger trening på en del prosedyrer. – Kompliserte fødsler er et eksempel på noe vi håndterer for sjelden, sier lege Stephen J. M. Sollid.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Sollid er førsteforfatter på studien som er publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.
– Vi hadde en hypotese om at legene utfører enkelte prosedyrer ganske sjelden, og kanskje så sjelden at det er behov for trening for å holde kunnskapene ved like, sier Sollid, som selv jobber ved basen på Lørenskog.
Behov for trening
Forskerne sammenlignet aktiviteten ved luftambulansebasene ved Lørenskog, Rygge og Stavanger.
– Vi så at det er store variasjoner i mengden av prosedyrer som gjøres, både av den enkelte lege, og mellom basene. En del prosedyrer gjøres så sjelden at vi mener det er behov for vedlikeholdstrening for å holde kompetansen ved like, sier Sollid.
En gang i året
Legene som jobber i luftambulansene er anestesileger. De som jobbet ved Lørenskog hadde høyest volum av prosedyrer i de fleste kategoriene- de utførte de fleste av dem minst en gang i året.
På de andre to basene ble mange prosedyrer utført sjeldnere enn dette.
Kan for lite om fødsler
Studien viste blant annet det var behov for mer kompetanse på fødsler.
– Det er ikke så ofte vi kalles ut til fødsler, men det kan skje hvis det blir komplikasjoner. Dette er noe vi kan for lite om, og som vi burde trene mer på, sier han.
Transport av kuvøsebarn er også noe legene trenger mer kompetanse på.
– Som et resultat av dette behovet, har legene ved Lørenskog base fått tilbud om å være på nyfødtavdelingen ved Rikshospitalet for å lære mer, sier han.
Sjelden prosedyre
Noen prosedyrer er så sjeldne, at man må regne med å gjøre det kun en gang i løpet av karrieren.
– Et godt eksempel på en sjelden prosedyre er kirurgisk luftvei, eller nødtrakeotomi. Det gjøres ca en gang i året på landsbasis i luftambulansen, men det er et livreddende tiltak på de pasientene som trenger det, sier han.
– Vi mener at trening gir bedre kvalitet på det vi gjør, men det har vært gjort lite forskning på dette. Trolig vil behovet for trening også avhenge av hvor lang klinisk erfaring den enkelte legen har, sier han.
Ikke pålagt kurs
Det avhenger av det enkelte HF hvor mye kursing de enkelte legene får tilbud om.
– For at kompetansen skal vedlikeholdes over hele landet, må derfor fagmiljøene sette seg ned og lage felles retningslinjer, sier Sollid.
Han mener det også er svært viktig at anestesilegene har praksis på sykehus i tillegg til jobben i luftambulansen.
– De fleste av oss jobber på sykehus i tillegg, og det gjør at vi får vedlikeholdt mye av kunnskapene. Vi mener det er svært viktig å ha sykehuspraksis, men ikke alle legene har dette – det er i dag også opp til det enkelte HF-et, sier Sollid.
