SPONTAN FØDSEL: Blant kvinner som fikk igangsatt fødselen ved OUS Rikshospitalet, økte andelen som fødte spontant fra 41 prosent til 57 prosent. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Færre keisersnitt etter OUS-prosjekt

Et forbedringsprosjekt ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet førte til færre igangsatte fødsler og færre keisersnitt hos førstegangsfødende.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Det tverrfaglige teamet bak forbedringsprosjektet ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet hadde tre mål med arbeidet:

– Vi ville redusere antall igangsatte fødsler blant førstegangsfødende til termin med 20 prosent. Videre ville vi redusere antall keisersnitt og dessuten få ned tiden fra igangsettelse til kvinnen føder, forteller fagutviklingsjordmor Lise Gaudernack til OUS sin hjemmeside.
Kortere fødsel
Overlege Ingvil Krarup Sørbye ved fødeavdelingen legger til at de ønsket å sikre at de riktige kvinnene ble indusert til rett tid og med riktig metode.
– Med en ny metode ble fødselen i snitt to timer kortere og kvinnene kan reise hjem syv timer tidligere, sier Sørbye.
Forbedringsarbeidet har ført 28 prosent færre keisersnitt og 28 prosent færre igangsatte fødsler. I prosjektperioden unngikk 39 førstegangsfødende kvinner igangsatt fødsel, og 21 kvinner slapp keisersnitt.
Andelen som fødte spontant blant igangsatte kvinner økte fra 41 prosent til 57 prosent, skriver OUS.
Initiert av Legeforeningen
Ifølge OUS var det Legeforeningen som inviterte leger og jordmødre ved fødeavdelinger i hele Norge til å delta i et Nasjonalt forbedringsprosjekt i fødselshjelp.
Hver avdeling valgte sitt forbedringsområde. Fødeavdelingen ved OUS Rikshospitalet valgte å fokusere på igangsetting eller induksjon av fødsel hos førstegangsfødende.

– Bakgrunnen for å velge akkurat dette forbedringsprosjektet var at praksis for hvem som ble igangsatt og hvordan dette ble gjort viste store variasjoner. Målet var altså å minske gapet mellom det vi vet og det vi faktisk gjør, sier Gaudernack.
Beste poster
Teamet har jobbet mye med å motivere og informere kvinnene og med å bevisstgjøre kolleger. Det ble byttet fra vaginalkapsler til vaginalinnlegg, og erfaringen var at dette bidro til signifikant reduksjon av tiden fra innsetting av legemiddelet til kvinnen gikk i fødsel.

Informasjon til de ansatte har vært tilgjengelig gjennom oppslag på tavler, permer som beskrev alle igangsatte fødsler og beskrivelser av prosedyrer i laminert lommeformat.

Resultatene av forbedringsprosjektene ble presentert på en fellessamling for alle landets fødeavdelinger i juni, og Rikshospitalets poster på prosjektet ble kåret til vinner blant de 25 deltakerne.

Powered by Labrador CMS