– Valgløftene renner ut i sanden

– Vi er allerede halvveis inn i stortingsperioden, og alt tyder på at Bent Høie ikke har en plan for at avviklingen av de regionale helseforetakene kan gjøres før 2017. Dette arbeidet burde vært i gang for lengst, sier Audun Lysbakken (SV).

«Utformet, vedtatt og virker»
Av alle partiene på Stortinget er det bare Arbeiderpartiet som ikke vil avvikle de regionale helseforetakene. I valgkampen lovet begge regjeringspartiene at de ville legge ned helseregionene dersom de kom til makten. I regjeringsplattformen heter det at dette skjer «når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan» – en plan som legges frem for Stortinget i oktober.

Nå er imidlertid ordlyden en annen: Først når sykehusplanen er «utformet, vedtatt og virker» vil det bli aktuelt å legge ned helseregionene.

– Naturlig tidspunkt
– Stortinget vil tidligst begynne å behandle planen etter nyttår. I praksis kan det gå ett år før planen er vedtatt. Så skal den implementeres og virke før det er aktuelt å legge ned helseregionene. Regjeringen har skjøvet denne saken veldig langt ut i tid, sier Kjersti Toppe (Sp).

Ifølge Toppe og Lysbakken ville fremleggelsen av sykehusplanen være et naturlig tidspunkt for statsråden å fortelle hvordan han mener at sektoren skal organiseres og ledes. De mener det er underlig å skulle ta stilling til prinsipper om sykehusstruktur før styringsmodellen er avklart.

Overordnede prinsipper
De mener også at planen ser ut til å bli langt mindre detaljert enn hva velgerne ble forespeilet under valgkampen. Den gangen uttalte Høie at fakkeltogene for vern av lokalsykehus heretter ville ha et sted å henvende seg – nemlig til de folkevalgte på Stortinget. I etterkant av valget har Høie uttalt at planen ikke skal ta for seg enkeltsykehus, men fastsette overordnede prinsipper for forskjellige sykehustyper. Ifølge SV og Senterpartiet vil planen dermed ikke gi omstridte sykehusavgjørelser den demokratiske forankringen velgerne ble lovet.

– Planen kan for eksempel inneholde et prinsipp om at ingen lokalsykehus skal legges ned uten at det er begrunnet i kvalitets- og sikkerhetshensyn. Men hvilke nedleggelser er det som ikke blir forsøkt begrunnet i kvalitets- og sikkerhetshensyn? For å trekke parallellen til Nasjonal transportplan: Det er ganske mange små veistubber som diskuteres inngående i stortingssalen, sier Lysbakken.

Campus Oslo og sykehusstrid
Blant spørsmålene de mener burde vært behandlet politisk i en helse- og sykehusplan, peker Toppe og Lysbakken på samlokalisering av Oslo universitetssykehus (OUS), nedleggelse av akuttfunksjoner på Rjukan og i Kragerø, og sykehusstriden i Møre og Romsdal.

– Når det gjelder sykehusstriden i Møre og Romsdal, ville det være fryktelig slitsomt for politikerne å ta en slik beslutning. Men det er jo det vi er valgt for å gjøre. Det er uholdbart at det ikke skal være mulig å holde de folkevalgte ansvarlig for en så viktig og betent avgjørelse, sier Lysbakken.

– De gangene vi har forsøkt å ta opp spørsmål om for eksempel OUS eller nedleggelse på Rjukan og Kragerø til debatt på Stortinget, har det vist at de regionale helseforetakene aldri har hatt så mye makt som nå, sier Toppe.

Høie avviser kritikken
– Jeg registrerer at SV og Senterpartiet er utålmodige på at vi skal gjennomføre politikken som de selv ikke fikk til da de satt i regjering. Nasjonal helse- og sykehusplan er første steg i de endringene vi planlegger å gjøre. Dette er ikke noe som er gjort på et halvt års tid, sier helseminister Bent Høie (H).

Helseministeren avviser kritikken om at helse- og sykehusplanen blir mindre detaljert og konkret enn han lovet før valget.

– Det er feil. Vi har vært veldig tydelige på at vi skal legge inn prinsipper om forskjellige sykehustyper, og hva slags innhold disse sykehustypene skal ha. Det har aldri vært aktuelt at Nasjonal helse- og sykehusplan skal være en liste over innholdet i de enkelte sykehusene, sier han.

Har ikke satt en dato
Høie forteller at regjeringen vil jobbe med en ny styringsmodell for sykehussektoren parallelt med at Stortinget behandler helse- og sykehusplanen. Ifølge statsråden vil forslaget om å legge ned helseregionene komme før stortingsvalget i 2017:

– Vi har tenkt til å følge opp regjeringsplattformen på dette punktet, sier han.

– Når kan vi vente at de regionale helseforetakene faktisk blir avviklet?

– Det har vi ikke satt noen dato for. Dette er en endring som må gjøres skikkelig.

Flere spørsmål gjenstår
På tross av den brede enigheten om å legge ned helseregionene, gjenstår en rekke stridsspørsmål om hvordan sykehussektoren skal organiseres. Blant annet er det politisk uenighet både om hvorvidt sykehusene skal organiseres som foretak, og i hvilken grad man bør gå bort fra ordningen med innsatsstyrt finansiering, til fordel for mer rammefinansiering.

Tidligere denne uken stemte stortingsflertallet imot å legge ned helseregionene, til fordel for en modell med folkevalgt sykehusstyring og rammefinansiering. Forslaget fikk kun støtte fra SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Arbeiderpartiet har på sin side varslet at de vil fremme et forslag om å splitte Helse Sør-Øst i to, ettersom mye av misnøyen med helseregionene ifølge partiet stammer fra denne regionen.

Sprikende syn
Helseministeren understreker at han ønsker endringer som kan stå seg over tid, og at han derfor vil bruke tid på å avklare hvilke endringer det er grunnlag for på Stortinget:

– Det er riktig at flertallet ønsker å avvikle de regionale helseforetakene, men det er et veldig sprikende syn på hva alternativet skal være.