Borreliose - og et åpent sinn?

Et tilsvarende paradigmeskifte som ved forståelsen av magesår og infeksjon med Helicobacter pylori i 1990-årene, kan komme for patogenese og behandling av borreliose. De vitenskapelige miljøene bør ha et åpent sinn.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Per Løkken, professor emeritus
BARNELEGE Mats Reimer skrev nylig et blogginnlegg under tittelen «Ovetenskap om borrelia på Norska Vetenskapsakademi» i svenske Dagens Medicin. Artikkelen omhandlet et symposium i Det Norske Videnskaps-Akademi: «Kronisk utmattelse - ME (myalgisk encefalomyelitt) og flåttbitt (borreliose): Finnes det en sammenheng eller er det en medieskapt «hype»?
Programmet inneholdt seks foredrag, i tillegg til et kort innlegg av undertegnede. Dette ble av Reimer betegnet som: «En enskild fallbeskrivning (har) föga vetenskapligt värde, og han spør: - Hur tänker (Akademiet) när de låter debatten föras på denna nivå?
UVITENSKAPELIG? To gruppeledere i Akademiet skriver i et tilsvar at temaet har stor interesse fordi mange er rammet av ME: «Når vi valgte å ha et åpent møte, kunne vi ikke sensurere innlegg som ikke holdt god vitenskapelig standard».
Jeg spør de to gruppelederne: Mener de at mitt innlegg ikke hadde akseptabel vitenskapelig standard?
KASUISTIKK. Utgangspunktet var en kasuistikk: «En ung gutt med ME. Utredninger og behandlinger i Norge og Tyskland». Presentasjon av et kasus, etterfulgt av kommentarer, er ikke uvanlig i medisinske foredrag og publikasjoner.
I 2009 ble pasienten henvist til et norsk universitetssykehus på grunn av sterk hodepine og fikk diagnosen ME året etter. I 2011 ble han henvist tilbake til kommunen med beskjed om at borreliosen var ferdigbehandlet: Oppfølging - aktivitetsavpassing.
FORBEDRING. Selv om lidelsene ble stadig verre, fikk han ikke tilbud om nye undersøkelser eller behandling. En tiltakende dyp depresjon med utsagn om uutholdelige smerter førte til at Borreliose Centrum Augsburg (BCA) ble kontaktet. Diagnose: Lyme-borreliose (senstadium) med Bartonella og Chlamydia pneumoniae som koinfeksjoner. Behandlingen startet i februar 2012, og midt i andre behandlingsuke forsvant den intense hodepinen som han hadde hatt i cirka fire år. Den har ikke kommet tilbake.
Mange pasienter med kronisk borreliose forteller om bedret, og noen om en dramatisk forbedret livssituasjon, ved «ikke-konvensjonell» behandling. Når mange gjør lignende erfaringer, bør årsakene utredes. Nysgjerrighet er selve drivkraften for vitenskap.
«SYKDOMSIMITATOR». I kommentarene påpekte jeg at syfilis ble kalt «Den store sykdomsimitatoren». Borrelia burgdorferi (Bb) har 132 funksjonelle gener, T. pallidum har 22. Bb har tre ganger så mange plasmider som noen annen kjent bakterie. Nærmest kommer klamydia med 7 plasmider.  Plasmider gir bakterien et «hurtig svar»-system så den raskt kan tilpasse seg miljøforandringer.
Den kan dekke seg med vertens proteiner, foreta antigene forandringer, styre klar av immunapparatets «radar» og vertens immunforsvar (Stealth-pathogen). Den kan eksistere/skifte mellom flere pleomorfiske former (spiroket, rund, stav, biofilm). De vanlige serologiske testene detekterer kun spiroketformen. Dette er en mulig årsak til at kronisk borreliose ofte feildiagnostiseres, slik syfilis ble.
«SMART OG FARLIG». Min konklusjon er at Borrelia ikke er en medieskapt «hype», men potensielt «very resourceful, smart and dangerous».
Bioingeniøren Brorson betegnet Bb som en unik bakterie (Tidsskr Nor Lægeforen 2009; 129: 2114-7). Jeg refererte nyere forskning av Leona Gilbert, som har uttalt seg anerkjennende om Brorsons fundamentale studier innen borreliose-forskningen. Hun er forskningsleder i EU-prosjektet Hilysens, der institusjoner fra seks EU-land deltar. http://www.hilysens.eu/partners
ET ÅPENT SINN? Tre dager etter møtet i Akademiet var to utenlandske forelesere invitert til BIO-konferansen 2013, UiO «Om borreliose og andre sykdommer som spres fra dyr til mennesker. Vet vi nok om zoonosenes økologi? Bli oppdatert på blodfersk forskning om borrelia». (Leona Gilbert: Pleomorphic forms and biology of Borrelia og Monica Embers: Lyme disease: 30 years of research and much more to learn.
BIO-konferansen var en del av «Science debate og realfag i norsk offentlighet», støttet av Fritt ord.
Et tilsvarende paradigmeskifte som skjedde i 1990-årene når det gjelder forståelsen av magesår og infeksjon med Helicobacter pylori, kan komme når det gjelder patogenese og behandling av borreliose. De vitenskapelige miljøer bør ha et åpent sinn.
Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS