Kommunelege Tom Sundar i Rendalen i Hedmark etterlyser kvinnelige leger i distriktene. Sist kommunen lyste ut en legestilling, var kun én av åtte søkere en kvinne.
I vår lyste Rendalen ut en kommunelege 2-stilling som en utdanningsstilling i allmennmedisin, med høy fastlønn. - Vi kunne blant annet tilby lønnet fravær for å gjennomføre kurs. Etter mine begreper er dette en attraktiv stilling, sier Sundar.Likevel var det bare åtte søkere på stillingen - og kun én kvinne.- Kvinnen var utenlandsk og uten arbeidserfaring fra Norge, sier Sundar.Han fikk heller ingen telefonoppringninger fra interesserte kvinnelige leger.Bekymret for fremtidenHan lurer på hva som skal til for å rekruttere kvinnene til distriktene. - Nå er 60-70 prosent av legestudentene kvinner, og de vil utgjøre en stadig større andel av legemassen. Derfor blir jeg bekymret når kvinnene glimrer med sitt fravær i søkerbunken. Vi trenger kvinnelige søkere, men hvordan skal vi få draget på dem? sier Sundar.Det er to kommunelege-stillinger i Rendalen, med hver sin fastlegeliste. Begge er besatt av mannlige leger. - Jeg synes jo at pasientene bør kunne ha mulighet til å velge en kvinnelig lege. Vi har en turnuslegestilling, og den har ofte vært besatt av en kvinne - vårt kvinnelige alibi, sier Sundar.Tydelig kjønnsmønsterOgså i 2012 lyste Rendalen ut en fastlegestilling, et vikariat i allmennpraksis. Også da var det bare én kvinnelig søker. - Hun fikk tilbud om stillingen, men trakk seg fordi hun fikk en annen jobb i Oslo.Sundar påpeker at distriktskommuner som Rendalen nok må finne seg i at mange ikke vil ut i distrikt. - Men det er beklagelig at vi ser et så tydelig kjønnsmønster.- Hvorfor kommer ikke kvinnene, tror du?- En viktig årsak er nok at samboer eller ektefelle har vanskeligheter med å få jobb på små steder. Mange kvinnelige leger har høyt utdannede ektefeller. For de single kan det tidvis oppleves som en påkjenning å være alene i en utkantkommune. Vaktbelastning har også mye å si. Kanskje betyr disse elementene mer for kvinner enn for menn.Lønn hjalp ikke- Hva kan distriktene gjøre for å tiltrekke seg kvinnene?- Vi må gjøre legestillingene attraktive. Dette innebærer god veiledning, fri til å delta på kurs og utdanningsaktiviteter, og fleksible avspaseringsordninger. Legene skal ikke ha for tung vaktbelastning. Lønn er selvsagt et virkemiddel, og kommunelegestillingen vi utlyste, hadde en fastlønn på 800.000-900.000. Jeg har hatt et inntrykk av at fastlønn er viktig for kvinner, men i dette tilfellet hjalp det altså ikke.Han mener det er viktig for kommunen at legene blir noen år når de først kommer: - Vi må ha stabile legeressurser, ikke vikarstafetter, hvis vi skal få til en velfungerende kommunehelsetjeneste og fastlegeordning i distrikt.Deler bekymringenMarit Hermansen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, synes det er bekymringsfullt at kvinnene ikke vil til distriktene. - Jeg deler Sundars bekymring -både for rekruttering generelt til allmennmedisinen, og spesielt til distriktene.Hun påpeker at stillinger i distriktene ofte tilbyr det som man tror er attraktivt for kvinner; fastlønn og regulert arbeidstid.- Men leger ligner på andre innbyggere i kommuner; distriktene forgubbes. Kvinner flytter ut, tar utdanning og flytter i mindre grad tilbake. Kvinnelige leger har nok i større grad ektefeller eller partnere som ikke så lett flytter med til distriktene, eller som har vanskeligere for å få seg jobb der.Svikter allmennmedisinenHermansen sier også at allmennmedisinen ikke har fått like stor økning av kvinner de siste årene som kvinneandelen på medisinstudiet skulle tilsi.- Kvinner velger altså i mindre grad allmennmedisin enn menn. 53 prosent av våre medlemmer mellom 30-39 år er kvinner, men dette tallet burde ha vært høyere, påpeker foreningslederen. Tallene viser allmennleger/fastleger/kommuneleger etter fylke, og de er eksklusive turnusleger. Kilde: Legeforeningens medlemsregister pr. juli 2013. Illustrasjon: Per Corneliussen.Dagens Medisin 14/2013
