Psykiater mistenkt i bedragerikomplekset

Samarbeidet mellom den mistenkte psykiateren og den bedrageritiltalte legen foregikk på kveldstid hjemme hos legen. Økokrim har lenge hatt mistanke om at legen har samarbeidet med en psykiater (58), som forklarte seg i Oslo tingrett forleden.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.


Hovedforhandlingene i det som Økokrim har karakterisert som Norges største trygdebedrageri, er inne i sin tredje uke i Oslo tingrett.
Den norske psykiateren (58) som er mistenkt i bedragerikomplekset, har også vitnestatus. Han forklarte seg fra vitneboksen i forbindelse med de omfattende anklagene mot den tiltalte legen (53) og den kvinnelige psykologen (49).
Visste ikke
Anklagepunktene dreier seg blant annet om dokumentfalsk, trygdebedrageri og forsikringssvindel. Kvinnen var ikke autorisert psykolog.
Saken kom frem i lyset på siste halvdel av 1990-tallet, på bakgrunn av rykter om at legen samarbeidet med en psykiater om falske legeerklæringer. Den mistenkte psykiateren bekrefter at han samarbeidet med legen, men hevder han ikke visste at han baserte sine vurderinger på falske opplysninger. De to skal ha tatt imot pasientene hjemme hos legen, der han hadde kontor.
Har ikke laget dem selv
- Han (legen, journ.anm) spurte om jeg kunne foreta noen psykiatriske vurderinger, og det sa jeg ja til, sa den mistenkte psykiateren da hovedforhandlingene fortsatte denne uken.
- Samarbeidet foregikk slik at legen tilkalte meg når han hadde pasienter som trengte vurdering i trygdesaker, forklarte vitnet.
Konstituert førstestatsadokat Marianne Djupesland fra Økokrim spurte om hvilken rolle vitnet hadde hatt i samarbeidet med legen, og om hvordan det sto til med sannhetsgestalten i erklæringene han skrev.
- Jeg hjalp til med psykiatriske vurderinger av pasientene. Sannhetsgestalten i opplysningene i erklæringene er vanskelig for meg å vurdere på dette tidspunktet. Mine erklæringer var basert på opplysninger fra legen og fra pasientene selv. Jeg skrev dem så godt jeg kunne ut fra de opplysningene jeg fikk. Dette var ikke noe jeg laget selv. Jeg ville ikke ha skrevet ut erklæringer hvis jeg visste at det jeg skrev, var det rene nonsens, fremholdt han.
«En nyttig idiot»
Av forklaringen fremgikk det at hovedtyngden av pasientene ikke var norske, og at det i stor grad dreide seg om pasienter med marokkansk og pakistansk opprinnelse.
I et avhør som ble foretatt av psykiateren tidligere i år, skal han ifølge Økokrim ha uttalt at han etter hvert hadde skjønt at det var noe som ikke stemte, og at legen hadde benyttet ham som en «nyttig idiot».
Imidlertid ville han ikke vedgå seg disse uttalelsene under sin forklaring i tingretten.
Så tomme ark
Vitnet forklarte også at han på et tidspunkt, da han hadde lett etter papir til skriveren hos legen, hadde kommet over en «haug» med papirer der det lå to ferdigstemplede ark med den kvinnelige psykologens profesjonsstempel. - Jeg tenkte det var rart, og jeg burde ha spurt, men det gjorde jeg ikke, forklarte han.
Han hevdet i retten at han ikke kjente psykologen.
På midten av 1990-tallet skal kvinnen ha undertegnet med sitt profesjonsstempel på tomme ark. Disse overleverte hun til legen, som i sin tur fylte ut navn og sykdomsbeskrivelser av pasientene. Ferdig utfylt skal papirene så ha blitt sendt til trygdeetaten som dokumentasjon for berettigelse av trygdeytelser.
Erklæringene er kopier
Psykiateren forklarte at han hadde fått mellom 500 og 2000 kroner for vurderingene. - Jeg ba ikke om spesielle summer. Jeg fikk penger enten av pasienten eller av legen. Jeg slapp å forholde meg til betaling og slikt; han (legen) gjorde alle avtaler og ordnet alt, forklarte vitnet.
Han oppga at pengene ble utbetalt kontant. - Enten fikk jeg dem i en konvolutt, eller så puttet jeg dem i lommen uten å se på dem, sa han.
I retten ble det lagt frem erklæringer som ble skrevet i 1998. Psykiateren kjente imidlertid bare igjen en av dem, og mente at flere andre, svært like erklæringer, måtte ha blitt skrevet med utgangspunkt i en mal, eller ut fra en «ur-erklæring». Han mente at erklæringenes utforming; blant annet når det gjaldt bruk av tegnsetting; viste at de ikke kunne være hans. - Resten virker som kopier for meg, anmerket han
Bortkomne erklæringer
På spørsmål fra aktor om legen kunne ha utferdiget de andre erklæringene, svarte han at dette spørsmålet måtte rettes til legen selv.
I retten spurte psykiateren om Økokrim hadde sjekket underskrifter mot hverandre.
- Vi har ikke lyktes i å finne originalerklæringene, svarte Djupesland, som opplyste at disse ikke eksisterer lenger.
- Hvordan fremsto pasientene, spurte legens forsvarer, advokat Bård Vikanes til slutt.
- De fremsto for meg som pasienter - med større og mindre funksjonsgrad, svarte psykiateren.
Dagens Medisin 24/07

Powered by Labrador CMS