Hjelperne må også ha hjelp
Dårlig kriseterapi kan virke verre enn ingen kriseterapi. På en skandinavisk kriseterapeutisk konferanse drøftet deltakerne hvordan hjelpen til hjelperne kan bli bedre.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Behovet for å hjelpe hjelperne, har fått større oppmerksomhet etter store katastrofer de siste årene. Kriseterapi og støtte for redningspersonell er nødvendig ikke bare for å ta vare på hjelperne, men også for å heve kvaliteten på hjelpearbeidet.
Flere av innlederne på den skandinaviske kriseterapeutiske konferansen, som ble arrangert på Gardermoen 26.-27. april, understreket at hjelperne må passe seg for å bli overbelastet.
Råd mot utmattelse
Koordinator Per Mossegård ved Svenska kyrkans kriscentrum presenterte en liste over gode råd mot følelsesmessig utmattelse for hjelpepersonell. Blant de aktive ingrediensene mot «Compassion Fatigue» er vilje, mål, tilhørighet og selvregulering. Hjelperne må håndtere angst og ha omsorg for seg selv. For å takle påkjenninger i hjelpearbeider, anbefaler Mossegård sunn mat, meditasjon, kunstneriske uttrykksformer og utendørsaktiviteter, men ikke alkohol. Ikke for rigid
Organisert hjelp til hjelperne er viktig, men for streng organisering kan gjøre mer skade enn gavn. Mossegård ga et eksempel på dette etter en ulykke i Sverige, der et titall mennesker omkom og mange deltok i bergings- og støttearbeidet. - Da hjelperne kom hjem, ville de først dusje og tenke. De ønsket å «lande», men støtteapparatet var organisert slik at de ble tvunget inn i debrifing med en gang. Dette er baksiden av å ha gode strukturer, sier Mossegård. Lederansvar
Bedriften Soscon, Institutt for krisehåndtering, har i 20 år arbeidet med kompetanseutvikling, utdanning, beredskap og forskning på området. Blant annet driver Soscon opplæring i emosjonell førstehjelp og krisehåndtering (Efok) for ambulansepersonell i Oslo og i Akershus. - Vi kaller det ikke kollegastøtte, og det er bevisst. Efok er et ledelsesansvar, sier instituttsjef Stein T. Moen ved Soscon. Efok er nå organisert som en avdeling under Prehospital divisjon ved Ullevål universitetssykehus, og har eget budsjett for lønn, drift og etterutdanning. En del av yrket
Hovedmålet for Efok er å forebygge ettervirkninger av sterke opplevelser, sette i gang egen bearbeiding av tanker, følelser og fantasier - med redusert sykefravær som resultat. Opplevelsene som bør bearbeides, kommer ikke bare fra store ulykker og katastrofer. - Sterke psykiske påkjenninger er faktisk en del av de påkjenningene som ansatte i prehospital akuttmedisin utsettes for i sitt yrke. Det de erfarer på godt og vondt, vil virke inn på trivsel og reaksjonsmåter i både arbeid og privatliv, sier Moen. Han har selv erfaring fra blant annet ambulansetjeneste. Vindene blåser
Soscon samarbeider med Høgskolen i Hedmark om utdanning i rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress. Psykiater dr.med. Are Holen ved NTNU har utviklet metoden som ligger til grunn for kurset, og som er blitt opphavsrettslig registrert under betegnelsen Psykotraumatologi RITS®. - Vinder har blåst hit og dit når det gjelder spørsmålet om det er nødvendig å bearbeide traumer. Før 1980 var svaret like ofte nei som ja. I dag er noen få fortsatt kritiske til å bearbeide traumer. Noen vil hjelpe alt og alle, mens noen vil hjelpe selekterte grupper av særlig trengende, sier Holen, som tydelig bekjenner seg til den sistnevnte holdningen.
Store katastrofer avdekker uklarheter Norge, Sverige og Danmark har god faglig kompetanse på kriseterapi, men problemet er organisering av tjenestene ved store katastrofer. Derfor skal SHdir lage en veileder for psykososiale tjenester ved små og store kriser. Dette sier professor Øivind Ekeberg ved Ullevål universitetssykehus (UUS), som nylig var med på å arrangere den tredje skandinaviske kriseterapeutiske konferansen, denne gangen på Gardermoen. Fagfolk innenfor hele det psykososiale området deltok på konferansen, og temaene omfattet blant andre intervensjon, hjelperollen og erfaringer etter tsunamien i Asia. Fellestrekk
Målet med konferansen var å bidra til å utveksle kunnskap og erfaringer, utvikle samarbeid og videreutvikle det faglige konseptet for kriseterapi etter større hendelser. - Det er en rimelig grad av konsensus på dette arbeidsområdet i Skandinavia. Samtidig har vi noen fellestrekk på godt og vondt. Et av problemene er uklarhet om oppgaver og grenser, særlig når en katastrofe berører flere regioner eller land, sier Øivind Ekeberg, som er overlege i psykiatri ved Akuttmedisinsk avdeling ved UUS. Lærte av tsunamien
Store katastrofer som Scandinavian Star-brannen og tsunamien har ført til en gjennomgang av de psykososiale tjenestene ved store hendelser. - Tesen om at man vokser gjennom kriser, er bare delvis sann. Krisen kan bli så stor at man ikke vokser gjennom dem. Samtidig kan store kriser også gi vekst på det personlige plan. På det organisatoriske kan vi bruke kriser til å revidere planer og øke vår forståelse av slike hendelser. Det er åpenbart at tsunamien har bidratt til det, sier Ekeberg. Lager veileder
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) holder på med å lage en veileder for psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer, opplyser avdelingsdirektør Ellinor F. Major ved avdeling for psykisk helse i SHdir til Dagens Medisin. Veilederen skal være til hjelp ved både små og store hendelser. - Noen slik veileder fins ikke i dag, så dette er banebrytende arbeid som tar tid. Dette er et område med lite evidensbasert kunnskap, men mye erfaringer, sier Major. Etter Åsta-ulykken
Kunnskapssenteret har fått i oppdrag å se på ulykker som kan dokumentere effekten av kriseintervensjon og psykososiale tjenester. De tre hovedpunktene i veilederen blir forankring og organisering av de psykososiale tjenestene, faglig innhold i akutt- og oppfølgingsfasen etter hendelser samt kompetanse hos personellet som gir bistand. Målet er å ha veilederen ferdig i årsskiftet 2006/2007. - Arbeidet med veilederen ble igangsatt på bakgrunn av Åsta-ulykken. Vi så da at vi ikke hadde en god nok standard for å håndtere de som var rammet av ulykker. Veilederen skal bidra til at de som berøres av en ulykke eller katastrofe, skal motta den samme tjenesten uavhengig av hvor i landet de bor, sier Ellinor F. Major i SHdir. Opphav:
Koordinator Per Mossegård ved Svenska kyrkans kriscentrum presenterte en liste over gode råd mot følelsesmessig utmattelse for hjelpepersonell. Blant de aktive ingrediensene mot «Compassion Fatigue» er vilje, mål, tilhørighet og selvregulering. Hjelperne må håndtere angst og ha omsorg for seg selv. For å takle påkjenninger i hjelpearbeider, anbefaler Mossegård sunn mat, meditasjon, kunstneriske uttrykksformer og utendørsaktiviteter, men ikke alkohol. Ikke for rigid
Organisert hjelp til hjelperne er viktig, men for streng organisering kan gjøre mer skade enn gavn. Mossegård ga et eksempel på dette etter en ulykke i Sverige, der et titall mennesker omkom og mange deltok i bergings- og støttearbeidet. - Da hjelperne kom hjem, ville de først dusje og tenke. De ønsket å «lande», men støtteapparatet var organisert slik at de ble tvunget inn i debrifing med en gang. Dette er baksiden av å ha gode strukturer, sier Mossegård. Lederansvar
Bedriften Soscon, Institutt for krisehåndtering, har i 20 år arbeidet med kompetanseutvikling, utdanning, beredskap og forskning på området. Blant annet driver Soscon opplæring i emosjonell førstehjelp og krisehåndtering (Efok) for ambulansepersonell i Oslo og i Akershus. - Vi kaller det ikke kollegastøtte, og det er bevisst. Efok er et ledelsesansvar, sier instituttsjef Stein T. Moen ved Soscon. Efok er nå organisert som en avdeling under Prehospital divisjon ved Ullevål universitetssykehus, og har eget budsjett for lønn, drift og etterutdanning. En del av yrket
Hovedmålet for Efok er å forebygge ettervirkninger av sterke opplevelser, sette i gang egen bearbeiding av tanker, følelser og fantasier - med redusert sykefravær som resultat. Opplevelsene som bør bearbeides, kommer ikke bare fra store ulykker og katastrofer. - Sterke psykiske påkjenninger er faktisk en del av de påkjenningene som ansatte i prehospital akuttmedisin utsettes for i sitt yrke. Det de erfarer på godt og vondt, vil virke inn på trivsel og reaksjonsmåter i både arbeid og privatliv, sier Moen. Han har selv erfaring fra blant annet ambulansetjeneste. Vindene blåser
Soscon samarbeider med Høgskolen i Hedmark om utdanning i rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress. Psykiater dr.med. Are Holen ved NTNU har utviklet metoden som ligger til grunn for kurset, og som er blitt opphavsrettslig registrert under betegnelsen Psykotraumatologi RITS®. - Vinder har blåst hit og dit når det gjelder spørsmålet om det er nødvendig å bearbeide traumer. Før 1980 var svaret like ofte nei som ja. I dag er noen få fortsatt kritiske til å bearbeide traumer. Noen vil hjelpe alt og alle, mens noen vil hjelpe selekterte grupper av særlig trengende, sier Holen, som tydelig bekjenner seg til den sistnevnte holdningen.
Store katastrofer avdekker uklarheter Norge, Sverige og Danmark har god faglig kompetanse på kriseterapi, men problemet er organisering av tjenestene ved store katastrofer. Derfor skal SHdir lage en veileder for psykososiale tjenester ved små og store kriser. Dette sier professor Øivind Ekeberg ved Ullevål universitetssykehus (UUS), som nylig var med på å arrangere den tredje skandinaviske kriseterapeutiske konferansen, denne gangen på Gardermoen. Fagfolk innenfor hele det psykososiale området deltok på konferansen, og temaene omfattet blant andre intervensjon, hjelperollen og erfaringer etter tsunamien i Asia. Fellestrekk
Målet med konferansen var å bidra til å utveksle kunnskap og erfaringer, utvikle samarbeid og videreutvikle det faglige konseptet for kriseterapi etter større hendelser. - Det er en rimelig grad av konsensus på dette arbeidsområdet i Skandinavia. Samtidig har vi noen fellestrekk på godt og vondt. Et av problemene er uklarhet om oppgaver og grenser, særlig når en katastrofe berører flere regioner eller land, sier Øivind Ekeberg, som er overlege i psykiatri ved Akuttmedisinsk avdeling ved UUS. Lærte av tsunamien
Store katastrofer som Scandinavian Star-brannen og tsunamien har ført til en gjennomgang av de psykososiale tjenestene ved store hendelser. - Tesen om at man vokser gjennom kriser, er bare delvis sann. Krisen kan bli så stor at man ikke vokser gjennom dem. Samtidig kan store kriser også gi vekst på det personlige plan. På det organisatoriske kan vi bruke kriser til å revidere planer og øke vår forståelse av slike hendelser. Det er åpenbart at tsunamien har bidratt til det, sier Ekeberg. Lager veileder
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) holder på med å lage en veileder for psykososiale tjenester ved kriser, ulykker og katastrofer, opplyser avdelingsdirektør Ellinor F. Major ved avdeling for psykisk helse i SHdir til Dagens Medisin. Veilederen skal være til hjelp ved både små og store hendelser. - Noen slik veileder fins ikke i dag, så dette er banebrytende arbeid som tar tid. Dette er et område med lite evidensbasert kunnskap, men mye erfaringer, sier Major. Etter Åsta-ulykken
Kunnskapssenteret har fått i oppdrag å se på ulykker som kan dokumentere effekten av kriseintervensjon og psykososiale tjenester. De tre hovedpunktene i veilederen blir forankring og organisering av de psykososiale tjenestene, faglig innhold i akutt- og oppfølgingsfasen etter hendelser samt kompetanse hos personellet som gir bistand. Målet er å ha veilederen ferdig i årsskiftet 2006/2007. - Arbeidet med veilederen ble igangsatt på bakgrunn av Åsta-ulykken. Vi så da at vi ikke hadde en god nok standard for å håndtere de som var rammet av ulykker. Veilederen skal bidra til at de som berøres av en ulykke eller katastrofe, skal motta den samme tjenesten uavhengig av hvor i landet de bor, sier Ellinor F. Major i SHdir. Opphav:
Dagens Medisin 09/06
Sigurd Aarvig
