Vi må tørre å diskutere obstetrisk vold
Kvinner som har født etterlyser den vanskelige samtalen om obstetrisk vold. Vi må tørre å ta den.
Ellen Blix, professor, OsloMet
Berit Mortensen, førsteamanuensis, OsloMet
Tine Schauer Eri, førsteamanuensis, OsloMet
Lena Henriksen, professor, OsloMet og leder i Den norske jordmorforening
FLERE KVINNER har fortalt gjennom media at de har opplevd
overgrep eller respektløs behandling av helsepersonell under fødselen. Brukerorganisasjonene
Barselopprøret, Landsforeningen 1001 dager og BirthRights Norge har tatt
opp problemet og de etterlyser en diskusjon om informasjon, samtykke og
medbestemmelse.
Det var så overveldende vondt, så jeg begynte å gråte og ropte at hun skulle slutte. Og så flirte hun bare, hun sluttet ikke, hun bare flirte
OBSTETRISK VOLD er et globalt problem. Det omfatter alt fra fysisk mishandling til at kvinnen blir skjelt ut eller snakket stygt til, at hun blir neglisjert, krenket eller vist manglende respekt. Mishandling og krenkelse under fødselen er vold mot kvinner, og er et brudd mot kvinnens menneskerettigheter. Norge er et trygt og godt land å føde i. De fleste kvinner blir behandlet med respekt og omtanke – men ikke alle. Flere studier viser at obstetrisk vold også forekommer i Norge: Hver femte kvinne opplevde respektløs behandling i forbindelse med fødsel under Covid-19-pandemien. To prosent opplevde at de ikke ble møtt på en høflig og respektfull måte, og tre prosent at helsepersonell ikke viste omsorg for dem. Tre prosent er over 1600 kvinner hvert år. Sårbare kvinner, som hadde dårlig økonomi eller dårlig sosialt nettverk, var mest utsatt for å oppleve krenkelser og respektløshet i møte med helsepersonell.
OBSTETRISK VOLD kan bidra til at kvinner velger å føde hjemme uten hjelp. I forbindelse med en studie fortalte flere av kvinnene som valgte å føde uten jordmor at de hadde vært utsatt for krenkende behandling ved tidligere fødsler i sykehus. Det kunne være undersøkelser som ble opplevd som overgrep, at de ble tvunget til å føde i ryggleie og ikke kunne forstå hvorfor eller at ønsker om hvordan de ville ha det under fødselen ble ignorert. En kvinne beskrev denne erfaringen:
« JEG HADDE en jordmor som var brautende og direkte, og jeg likte ikke at hun snakket så krast til meg. Hun var veldig hardhendt. Da jeg skulle presse, drev hun og sa nei, du presser feil, du presser feil. Og jeg skjønte ikke hva hun mente, for jeg presset jo så godt jeg kunne. Og så stakk hun to fingre opp (i skjeden) og trykte dem bakover mot endetarmen min så hardt hun klarte, og sa press hitover! Men det var så overveldende vondt, så jeg begynte å gråte og ropte at hun skulle slutte. Og så flirte hun bare, hun sluttet ikke, hun bare flirte. Jeg fikk helt panikk, og så fikk mannen min henne til å slutte. Det gjorde så vondt, jeg klarte ikke å tenke på noe annet.»
Alle har ulike grenser for når de blir krenket, eller opplever en undersøkelse som et overgrep. Den som føder er avhengig av hjelp, hun er prisgitt de hun har rundt seg, og hun kan ikke bare gå dersom hun blir dårlig behandlet
PROBLEMET ER sammensatt. Fødselshjelp innebærer tett fysisk kontakt mellom helsepersonell og fødekvinne, nakenhet og gjentatte undersøkelser av livmoråpning gjennom kvinnens skjede. De som skal føde barn er ulike individer som bærer sin egen historie. Alle har ulike grenser for når de blir krenket, eller opplever en undersøkelse som et overgrep. Den som føder er avhengig av hjelp, hun er prisgitt de hun har rundt seg, og hun kan ikke bare gå dersom hun blir dårlig behandlet. Det kan likevel være kort avstand mellom det som menes som god behandling og omsorg, og det som oppleves som mishandling eller overgrep.
VI ER sikre på at ingen jordmor, lege eller barnepleier ønsker å krenke eller mishandle fødende kvinner. Vi tror at obstetrisk vold vanligvis skjer uten at det var ment, men på grunn av manglende kunnskap, travelhet eller strikte rutiner ved fødeinstitusjonene.
VI HAR forskning som viser at obstetrisk vold forekommer. Vi mangler forskning om omfanget, og om forhold ved utdanningene, helsevesenet og fødselshjelperne som kan forebygge vold og krenkelser.
WHO har laget en uttalelse om hvordan man kan forebygge overgrep og respektløs behandling under fødselen – det kan være et bra sted å begynne
UTSPILLET FRA brukerorganisasjonene er viktig og alvorlig, og utdanningsinstitusjoner, helseforetak, helsepersonell og politikere må ta dette alvorlig. Ved masterprogrammet i jordmorfag ved OsloMet har vi gjennomført et seminar for studentene om brukermedvirkning og obstetrisk vold. Seminaret ble tatt svært godt imot av studentene, og vi innser at jordmødre trenger mer kunnskap innen emnene obstetrisk vold, medbestemmelse og samtykke. Vi kommer til å utvide undervisningen, og ha samarbeid med brukerorganisasjoner. Vi oppfordrer andre utdanningsinstitusjoner helseforetak til å gjøre det samme.
HELSEDIREKTORATET BØR ta initiativ til et nasjonalt opplæringsprogram eller retningslinjer. WHO har laget en uttalelse om hvordan man kan forebygge overgrep og respektløs behandling under fødselen – det kan være et bra sted å begynne.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
