Vi må snakke om stomi, glukosemålere, bleier og næringsdrikker

Helfos saksbehandling av medisinsk utstyr har vært i utakt med blåreseptforskriften. Helse- og omsorgsdepartementet endrer nå forskriften, og det er på tide. Det er bare synd at departementet ser bakover og ikke fremover, når de endrer refusjonsreglene for medisinsk utstyr. Det kan virke som om forskriften nå endres, uten tilstrekkelig innsikt i konsekvensene av endringene.

Det går ikke en uke uten at mediene skriver om legemidler, men når leste du sist om medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler? Vel her er unntaket: Nå bør vi bruke litt tid på stomi, glukosemålere, bleier og næringsdrikker.

Berører en halv million nordmenn

Det er 14 år siden Helfo tok over forvaltningen av produkt- og prislistene. Siden har Helfo etablert en saksbehandling som bidrar til likebehandling og forutsigbarhet. Denne praksisen har imidlertid ikke vært formalisert, men nå har Helse- og omsorgsdepartementet sendt et forslag til forskriftsendringer på høring. Medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler reguleres av blåreseptforskriften §§ 5 og 6. Produkt- og prislistene omfatter til sammen 6 000 produkter med en samlet kostnad på om lag to milliarder kroner og berører nesten 500 000 personer i Norge.

Helfo gjør en god jobb som forvalter av produkt- og prislistene. De er saklige og balanserer pasientgruppers behov mot kostnader og kostnadskontroll. Er det da en utfordring at man stadfester dagens praksis? Det korte svaret er; ja. Det er faktisk ganske mange utfordringer.

Prisnivået er for lavt

Innovasjon innenfor medisinsk utstyr skjer oftest gjennom mange, små steg. Alle disse små forbedringene gjør at man over tid får bedre produkter. Dette tar ikke dagens praksis høyde for. Referansepris for tilsvarende produkter er veldig praktisk; det gir rask og effektiv saksbehandling. Det blir også få avslag fordi produktet får refusjon – bare til en lavere pris enn det leverandøren søkte om. Til nå har leverandører godtatt referanseprising på nye og innovative produkter. Referanseprisene har imidlertid beveget seg minimalt de siste 14 årene. Det er bare et spørsmål om tid før internasjonale produsenter gir sine norske distributører beskjed om at prisnivået i Norge er for lavt. Da vil ikke norske pasienter lenger få tilgang til de siste produktutviklingene.

Dette kan løses gjennom at Helfo oppretter nye referanseprisgrupper, men dette har ikke vært praksis. Dersom alternativer er at norske pasienter ikke får tilgang til det beste medisinske utstyret, så vil en løsning med nye prisgrupper isolert sett være fornuftig. Men, med stadig nye innsparingskrav vil det bli vanskeligere for Helfo å forsvare en slik løsning.

Prioriteringer

Høringen foreslår at prioriteringskriteriene også skal gjelde for medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler. Men, departementet har ikke beskrevet hvordan dette skal implementeres i praksis, ei heller har de tatt høyde for at implementeringen av prioriteringskriteriene kan endre seg som følge av den nye prioriteringsmeldingen som kommer første halvår 2025. Det er stor forskjell på å vurdere legemidler med flere kliniske studier og medisinsk forbruksmateriell uten tilsvarende klinisk dokumentasjon.

Endringene innebærer blant annet å formalisere at finansieringsansvaret følger forskriveransvaret. Det er ikke tvil om at det trengs, slik at pasientene slipper å vente på en uklar beslutningsprosess ingen har ansvar for. Men finansieringsansvar er kun beskrevet for nye produkter, hva med eksisterende produkter?

Høyere terskel

Det er mulig finansieringen av noen produkter flyttes fra Helfo til helseforetakene, slik det tidligere har skjedd med legemidler. Dette kan føre til mer press på spesialiserte tjenester og kan hindre bruk av laveste effektive omsorgsnivå. Ved å overføre finansieringsansvar til spesialisthelsetjenesten skapes en høyere terskel for tilgang, med færre forskrivere og færre utleveringssteder. Pasientene går fra et rettighetsbasert-system til et «sørge-for»-basert system. Det er heller ikke tatt høyde for at andre pasientgrupper som behandles på andre nivåer i helsetjenesten kan ha behov for de samme produktene.

Formaliseres praksisen som har vært i bruk de siste 14 årene, kan det bli enda vanskeligere for Helfo å få leverandører av medisinsk utstyr til å være med å løse helsevesenets utfordringer fremover.

Interessekonflikter: Teriak er et konsulentbyrå for offentlige og private aktører på områdene medisinsk utstyr og legemidler. Rud Pedersen bistår private og ideelle aktører i helsepolitiske prosesser, ved anbud og anskaffelser i helsesektoren, samt i prosesser knyttet til Nye Metoder og Helfo.