Unødig import av hornhinner

I de 254 hornhinnetransplantasjonene som ble foretatt i Norge i 2009, kom bare åtte av hornhinnene fra norske donorer. Dette utgjør tre prosent. Norske helseforetak må importere hornhinner og annet øyevev, hovedsakelig fra San Diego Eye Bank i California.
Vil bli selvforsynt
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere systemer for opplæring og kompetanseheving av helsepersonell i spørsmål om hornhinnedonasjon. Målet er at Norge skal bli selvforsynt med hornhinner.
Helseregionene skal nå etablere egne rutiner for å innhente samtykke til hornhinnedonasjon i samarbeid med Helsedirektoratet, men lite har skjedd siden dette ble tatt opp for flere år siden.

Vil ha et annet system
- Vi ønsker å kunne ta ut hornhinner samtidig med at andre organer fjernes fra donorer. Slik gjøres det i alle de andre landene i Europa, sier seksjonsoverlege og professor Liv Drolsum ved Øyeavdelingen på Oslo Universitetssykehus (OUS).
Drolsum er én av to kirurger ved OUS som foretar hornhinnetransplantasjoner. OUS er det eneste sykehuset i landet som benytter hornhinner fra norske givere. Helse Bergen og St. Olavs Hospital er de to andre helseforetakene som transplanterer hornhinner.
Uenighet
Helsedirektoratet har imidlertid ikke gått inn for praksisen som Drolsum og andre i miljøet etterlyser, går det frem av et brev fra direktoratet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
HOD har gitt føringer om at «virksomhet knyttet til donasjon av hornhinner skal organiseres atskilt fra annen organdonasjon», skriver direktoratet i brevet. Dette skyldes blant annet negative reaksjoner fra Fagrådet for organdonasjon til en slik kopling. Fagmiljøet ved Øyeavdelingen ved OUS rister på hodet over denne holdningen.
Regelendring i 2008
Frem til 2008 kunne sykehusene fjerne hornhinner fra døde pasienter i forbindelse med obduksjon. Samtykke fra pårørende var da ikke nødvendig. Men i 2008 innførte helsemyndighetene krav om samtykke for å fjerne hornhinner. Brått sto sykehusene som driver hornhinnetransplantasjoner, uten materiale. Løsningen ble import.
Men innførsel av biologisk materiale reiser en del spørsmål av både politisk, styringsmessig og faglig karakter, heter det i en rapport fra Helsetilsynet, som konkluderer med at Norge bør bli selvforsynt med hornhinner.
Konsekvenser
Smittevernhensyn og fare for trafficking hører med blant spørsmålene, og mange mener ut fra etiske vurderinger at hvert enkelt land bør være selvforsynt. Import og håndtering av importert biologisk materiale er dessuten lite transparent, og handel mellom land med ulike regelverk kan gjøre tilsyn vanskelig.
Liv Drolsum, som er faglig ansvarlig for hornhinnetransplantasjonene ved OUS, er helt enig i disse vurderingene. - Import av hornhinner er etisk helt uforsvarlig, sier hun og støtter endringen som kom i 2008.
Innen 24 timer
Når Dagens Medisin kontakter Øyeavdelingen ved OUS for å høre om virksomheten, blir vi invitert til å overvære en operasjon og besøke hornhinnebanken. Sykepleier Linn Lillevold orienterer oss om hornhinnevirksomheten ved avdelingen, som hun er koordinator for. Lillevold er den som rykker ut med en spesialkoffert med egnet utstyr når det er innhentet samtykke til donasjon.
- Før 2008 var det patologene vi samarbeidet med, men nå har vi inngått samarbeid med flere kliniske avdelinger hvor pårørende spørres om de gir samtykke til at vi tar hornhinnen, forteller hun.
Hornhinnen kan tas innen 24 timer etter at døden har inntruffet. Lillevold fjerner bare hornhinnen og en liten del av sklera. - Det er en enkel og ren prosedyre, og de pårørende kan ikke se noe av dette etterpå. I 2010 fikk vi samtykke til å ta hornhinnen fra 16 av de 18 pårørende som ble spurt, sier Lillevold.
I en tynn tråd
I hornhinnebanken prepareres og bevares donorhornhinnen frem til den skal brukes. Den undersøkes i mikroskop for å vurdere kvaliteten og celletettheten, og det tas prøve av lagringsmediet, som testes for bakterie og sopp. Frem til transplantasjonen oppbevares hornhinnen hengende i en tråd i en flaske med medium, plassert i varmeskap i hornhinnebanken.
Vi følger Linn Lillevold når hun tar med en hornhinne fra en norsk giver til operasjonssalen, hvor Liv Drolsum og resten av operasjonsteamet venter med en pasient som skal få den klargjorte hornhinnen. Denne pasienten er i narkose, men ofte bedøves pasientene bare lokalt ved hornhinnetransplantasjoner.
Kort fortalt skjæres den gamle hornhinnen ut i sirkelform og fjernes forsiktig. Deretter legges den nye hornhinnen på, og Drolsum syr den fast til sklera med fine sting. Transplantasjonen tar 40-60 minutter.

De fleste kan donere
Hornhinner fra de aller fleste mennesker, om lag 70 prosent, kan benyttes til transplantasjon. Donorene kan være opptil 90 år, selv gamle mennesker kan ha gode hornhinner. Avstøting oppstår sjelden. Også personer som dør av en del vanlige sykdommer som kreft med spredning, kan donere hornhinner, men infeksjoner og enkelte andre sykdommer diskvalifiserer.
- Full kontroll med hornhinnene er en av årsakene til at vi ønsker å hente dem selv. Ikke bare må vi ha opplysninger om kvaliteten på hornhinnen, vi må også ha informasjon om giveren, sier Drolsum.
Organisering og ressurser
Etter regelendringen i 2008 vokste ventelistene for hornhinnetransplantasjon enormt. Nå har OUS greid å krympe køen, men det skjer ved at vi i Norge gjennom import «kjøper oss ut av problemet», som Drolsum uttrykker det.
- Vi kan skaffe mange flere hornhinner fra norske givere. Problemet er at dette arbeidet ikke er organisert godt nok, og så trenger vi flere ressurser. Vi er lite miljø, og vi forsøker å informere legene i det kliniske miljøet. Men informasjonen til den norske befolkningen, som stort sett vet lite om hornhinnetransplantasjon, må helsemyndighetene ta seg av, sier seksjonsoverlege Liv Drolsum.

Tilsyn fant avvik

Statens helsetilsyn gjennomførte i 2010 tilsyn ved virksomhetene og påpekte avvik hos de aktuelle helseforetakene.
Transplantasjon av hornhinner foretas ved tre helseforetak i Norge: Oslo universitetssykehus, Helse Bergen og St. Olavs hospital.
Miljøene er små, og de ansatte har ikke skriftlige standardprosedyrer og rutiner for å dokumentere slik forskriften krever. De opererer dermed med et høyere risikonivå enn forskriften tillater, heter det i Helsetilsynets rapport.
Helsetilsynet er likevel ikke uroet over hvordan sykehusene håndterer hornhinnene. De som foretar transplantasjonene, har solid fagkompetanse og erfaring. Helsetilsynet vil påse at helseforetakene tar ansvar for å få orden på forholdene, konkluderer rapporten.
Dagens Medisin 07/2011