Trygghet i fare
Hva gjør det med morgendagens helsearbeidere når man ser hvordan faglighet, levelige arbeidsforhold og autonomi skrelles bort – til fordel for politisk styring, stadige kutt i budsjetter og et evig mas om enda mer effektiv drift?
JEG VIL SI at jeg er nokså privilegert. Jeg har både kommet meg gjennom en medisinutdanning og startet en egen bedrift. Etter endt turnus og en hyggelig periode i spesialisthelsetjenesten har jeg likevel gått tilbake til det ikke-medisinske feltet.
Hvorfor velger noen likevel bort det «trygge» i legetilværelsen? Å jobbe for seg selv, ha autonomi over egen arbeidshverdag – og muligheten til å påvirke både mennesker og lokalsamfunn – står i hvert fall høyt for min egen del.
HELSEKJØRET. Fastlegene vil muligens innvende at slik har i hvert fall de det ennå, men jeg vil likevel driste meg til å påpeke at både arbeidsforhold og lønninger for dem som jobber i helsevesenet, har fått seg noen skudd for baugen de siste tiårene. Stadig oftere leser vi overskrifter om overfylte sykehus, enda en nedstengt fødeavdeling, gul beredskap, dyktige fagfolk som lurer på hvor lenge de orker kjøret, samt en endeløs mengde korridorpasienter og stadig lengre ventetider.
Legg til fastlegekrisen, så vil jeg si det ikke er en overdrivelse å hevde at vårt så bejublede helsevesen knaker i sammenføyningene.
SYSTEMET. Etter to år med pandemi, dugnad i helsevesenet og unntakstilstander, skulle man tro at politikerne forstår hvor skoen trykker og kunne klare å unngå situasjonen helsevesenet befinner seg i, men det ser ikke slik ut. Det bygges stadig for små sykehus, eksempelvis i Drammen, og det legges nærmest opp til sprengt kapasitet. Den planlagte nedleggingen av Ullevål er også uforståelig fra et faglig perspektiv, og her er kjernen av problemet: Hvorfor styres det offentlige helsevesenet i Norge etter en modell som er designet for inntektsskapende bedrifter i USA, når det ikke er en bedrift i klassisk forstand, samt at driften finansieres over statsbudsjettet?
Send meg en gul lapp dersom systemet plutselig skulle fungere igjen!
Hva gjør det med morgendagens helsearbeidere når man ser hvordan faglighet, levelige arbeidsforhold og autonomi blir skrelt bort til fordel for politisk styring, stadige kutt i budsjetter og et evig mas om enda mer effektiv drift?
TRYGGHETEN. Politikerne i Norge har i alle år vært bredt enige om at et sterkt, offentlig helsevesen er til det beste både for innbyggerne, velferdsstaten, og dermed samfunnsøkonomien. Da er det vanskelig å forstå denne utviklingen.
Jeg skulle ønske jeg hadde orket å ta mer del i denne kampen, sammen med kolleger, tillitsvalgte og lokalsamfunn. Men mot slutten av dagen tenker jeg at jeg, enn så lenge, forblir i den mer utrygge kultursektoren, og tar noen legevakter ved siden av.
Så får noen vennligst sende en gul lapp dersom systemet plutselig skulle fungere igjen.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven
