PERSONVERN-FRYKT: Kunstig intelligens og pasientdata brukt riktig kan gi bedre diagnoser og bedre behandling, uten å gå på akkord med personvernet, skriver Martin Bloma i Microsoft.  Foto: Elnur / Shutterstock / NTB

PERSONVERN-FRYKT: Kunstig intelligens og pasientdata brukt riktig kan gi bedre diagnoser og bedre behandling, uten å gå på akkord med personvernet, skriver Martin Bloma i Microsoft.

Foto: Elnur / Shutterstock / NTB

Trues pasientsikkerheten av manglende bruk av KI og teknologi?

Vi har rett til å nyte godt av teknologi som sikrer mer presis diagnostisering og persontilpasset behandling.

Publisert Sist oppdatert
Martin Bloma, Microsoft
Martin Bloma

Når teknologi som digitalisering og kunstig intelligens (KI) kommer inn i norsk offentlig sektor og helsesektor, er det digitale begreper og roller som tar fokus. Med dette innlegget ønsker jeg å flytte fokus over på pasienten og klinikerne, ikke advokater og personvernombud.

Hvordan står pasientsikkerhetsarbeidet seg opp mot personvern og informasjonssikkerhet? I de siste årene har profesjonskampen i norsk helsevesen fått et par nye aktører, jurister og personvernombud. Noen går sågar så langt som å mene at GDPR skal trumfe alle andre rettigheter. Datatilsynet fikk påklaget et vedtak de fattet på OUS med dette som bakgrunn. Personvernnemda behandlet saken og gav ikke medhold til Datatilsynet sin tolkning, men konkluderte som Anne Kjersti C Befring:   «Beskyttelse av pasientsikkerhet er overordnet alle andre hensyn».  Frykten er at vi nå har gått altfor langt i retning av ensidig personvern på bekostning av fokus på pasientsikkerhet.

FNs verdenserklæring om menneskrettigheter artikkel 27 pkt. 1 sier: « Enhver har rett til fritt å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgangen og dens goder».

Det er altså en rettighet vi har å få del i vitenskapelig fremgang. Vi har rett til å nyte godt av teknologi som sikrer mer presis diagnostisering og persontilpasset behandling. Balansekunsten er å oppfylle dette samtidig som grunnleggende personvernrettigheter ivaretas. For selvsagt skal personvernet ivaretas også i fremtiden, og også innen helse. Jeg tror at sektoren sitter på data, kunnskap, metoder og teknologi som ikke bare kan bedre pasientsikkerheten, men gi bedre, mer presise, raskere og mindre ressurskrevende diagnoser og behandling. Utfordringen er at det ikke brukes rett.

World Economic Forum sa i 2019 at 97 prosent av innsamlet helsedata ikke brukes, men det er en bedring.

I GDPR-sammenheng snakker vi ofte om å gi samtykke til innsamling av data, og jeg tror de fleste vil gi et slikt samtykke hvis det brukes. Utfordringen synes å være at i frykt for personvernbrudd låser vi informasjonen ned og setter pasientsikkerheten på spill, samtidig som vi kanskje bryter personvernet fordi vi samler inn data vi egentlig ikke trenger og i hvert fall ikke bruker? Selv om det er en bedring i bruken av data så er veien veldig lang før vi faktisk bruker den dataen vi samler inn.

Jeg vil invitere til en samling i bunn, et multidisiplinært team-møte der fokus er på å ta i bruk data og teknologi for å sikre pasientsikkerheten.

Det er krevende for klinikere som har avlagt den hippokratiske ed å holde den i hevd uten forbehold, samtidig som reguleringer, personvern og informasjonssikkerhet krever sin plass.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS