Takstkåte leger sykemelder mer - eller?

Når helseministeren fores med informasjon om at legene profitterer på å skrive sykemeldinger, er det lett å skåre politiske poeng på å «fikse problemet» ved å endre takstene. Og Aftenposten uttaler på lederplass at «det finnes allerede en gruppe leger som sykmelder mindre, forskriver mindre antibiotika og henviser mindre enn andre. Og det er de omtrent 20 prosentene som går på kommunal fastlønn» (1), og fortsetter: «Mange fastleger foretrekker dagens modell og er skeptiske til forskningen» (1). Politikernes tiltak har tilsynelatende støtte i forskning fra FHI-forskerne Mykletun og Østby (2-4). Men er forskningen til å stole på?

Er det sammenheng mellom takstinntekt og sykemelding?

Epler og pærer

Pasienter er ikke tilfeldig fordelt mellom næringsdrivende og fastlønnede fastleger. Det er vanskelig å justere bort forskjeller mellom fastleger og næringsdrivende leger i statistiske analyser (2-4).  Å sammenlikne dem slik FHI forskerne Mykletun og Østby har gjort blir fort som å sammenlikne epler og pærer.

Effektiv drift eller feiltaksting?

FHI forskerne Mykletun og Østby har sett på antall sykmeldinger/sykemeldingsdager per pasient på legens liste fordelt på fastlegens takstinntekt. Takstinnteken er beregnet ved å summere opp refusjonskrav mellom kl. 09:00 og 15:00 ved å se på når regningskortet er åpnet for den første pasienten til og med tidspunktet for når regningskortet for den nest siste pasienten på dager der legen har jobbet tre eller flere timer. Summen deles på antall klokketimer legen jobbet i løpet av tidsintervallet (2). De har altså ikke observert tiden pasienten er inne på kontoret. Leger som har effektiv drift, vil kunne ha organisert seg slik at i tidsrommet da laben er åpen og andre helsearbeidere er på jobb, har de flere konsultasjoner og tar etterarbeidet på ettermiddag/kveld. Med dataene Mykletun og Østby har brukt er det ikke mulig å skille mellom effektiv drift og feiltaksting. 

Ingen sammenheng mellom sykepengedager og takstinntekt

Om man ser på sammenhengen mellom antall sykepengedager og estimert takstinntekt per time for næringsdrivende leger, ser man at dataene formes som en horisontal sky, figur 1(figur 8.1 a i ref 2).

FHI-forskernes hypotese er at økt takstinntekt medfører mindre restriktiv portvokterpraksis, altså flere sykepengedager per listepasient.  Men deres egne data avkrefter hypotesen: De fargede linjene (som kalles regresjonslinjer) for kvinnelige og mannlige leger er nærmest helt horisontale i figuren. Det betyr at det er svært liten eller ingen sammenheng mellom sykemeldingsdager og takstinntekt. Korrelasjonskoeffisienten er 0.05 for kvinner. Det vil si at takstinntekt forklarer kun 0.28 prosent av variasjonen i sykefravær hos kvinner. Altså forklares 99.62 prosent av andre faktorer enn takstinntekt. For menn er det overhodet ingen sammenheng. Med andre ord: Takstinntekt per time for næringsdrivende fastleger har så og si ingen målbar sammenheng med sykefravær.

Portvokterfunksjon

Sykepenger er kostbart. Staten har i 2026 satt av nær 75 milliarder kroner til sykepengeordninger (5). I tillegg kommer utgifter bedriftene har (6). Selv om det er forsvinnende liten sammenheng mellom takstinntekt og sykepengedager, kan ørsmå forskjeller utgjøre en forskjell på samfunnsnivå.

Takst per listepasient

I en vitenskapelig artikkel sammenlikner FHI-forskerne de næringsdrivende leger (i fire kvartiler) med fastlønnede leger (7). De finner at næringsdrivende fastleger i den høyeste kvartilen (Q4) i gjennomsnitt har 1488 liste-pasienter og tjener 2081 i gjennomsnitt per listepasient, de lavtlønnede næringsdrivende (Q1) har 957 pasienter og tjener 1488 kr, mens fastlønnede har 853 listepasienter og tjener 1587 kr i gjennomsnitt per listepasient. 

Per listepasient sykemelder de næringsdrivende Q4-leger 0.65 (0.185), de lavtlønnede næringsdrivende (Q1) 0.57 (0.194), og fastlønnede har 0.54 (0.193) (trolig er tallene i parentes standard deviasjon). Det er altså ingen forskjell mellom lavtlønnede næringsdrivende (Q1) og fastlønnede leger, mens det kan se ut som om hver pasient på listen til leger som har høyere inntekt får flere sykemeldinger (Tabell 1). Men hvordan kan det stemme når vi ikke ser noen sammenheng mellom antall sykepengedager og takstinntekt per time (figur 1)?

Forveksler forskerne pasientsykelighet med lege-aktivitet?

Takst per konsultasjon

Basert på forskernes vitenskapelige publikasjon, har jeg regnet bruk av sykemeldingstakst (L1) per 100 dagtakster (2ad) (tabell 1) (tabell 2, 3 i ref 7), som et uttrykk for hvor ofte pasienten sykemeldes per konsultasjon på dagtid (8). Vi vet ikke om legen skriver en lang sykemelding på en konsultasjon, eller om legen skriver kortere sykmelding og heller tar pasienten tilbake til en ny konsultasjon.  

Om vi ser på i hvilken grad legene sykemelder i møte med pasienten, ser vi at høyinntektsleger (Q4) registrerer sykemeldingstakst i 28 prosent av sine konsultasjoner på dagtid. Det er omtrent det samme som leger på fastlønn og næringsdrivende leger som har lavere inntekt (Q1-3), som har henholdsvis 29 prosent og 30 prosent.  Det betyr at det i hovedsak er pasientsykelighet som forklarer sykemeldinger og ikke legens inntekt. 

Det ser ut som portvokterfunksjonen ikke er særlig påvirket av individuelle økonomiske insentiver. Fastlegene driver ulike praksiser. Det overraskende er ikke at leger lar seg påvirke av økonomiske insentiver, men hvor likt de praktiserer på tross av økonomiske insentiver eller mangel på sådanne.

Konklusjon

Folkehelseinstituttet (FHI) har høy tillit og fremstår som politisk nøytrale. Politikere har stor tiltro til deres forskning og rapporter. Men politikere og kommentatorer bør ikke la seg lure av statistiske analyser og tolkning av dem som ikke holder mål. Det er ingen klar sammenheng mellom sykepengedager og insentivbasert legelønn. 

Oppgitte interessekonflikter: Er fastlegevikar ved Nesbyen Legesenter og mottar refusjon fra Helfo

Referanser

1. Slettholm A. Det er bråk bade på legekontoret og Stortinget. Kommentar Aftenposten 210926  https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/0pXwmJ/det-er-braak-baade-paa-legekontoret-og-stortinget

2. Mykletun, A. Kraft KB, Hoff EH, Østby KA. Fastlegens avlønningsform og insentiver: Konsekvenser for portvokterrollen. 2025.  

3. Helsedirektoratet. Allmennlegetjenesten – årsrapport 2023, inklusive status per mai 2024. kap 13.3.  https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/allmennlegetjenesten-arsrapport-2023-inklusive-status-per-mai-2024/utvikling-i-fastlegeordningen/antall-fast-ansatte-fastleger-oker-fortsatt-ogsa-vekst-i-naeringsdrivende-inn-i-2024

4. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/statbank/table/12451, Datauthening 051026

5. Statsbudsjettet 2026: statens inntekter og utgifter

https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/statsbudsjettet-2026-statens-inntekter-og-utgifter/id3123348/

6. NHO Økonomisk overblikk 372024

https://www.nho.no/siteassets/publikasjoner/okonomisk-overblikk/okonomisk-overblikk-3-24-sykefravar.pdf6. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. https://lovdata.no/nav/forskrift/2024-06-26-1322

7. Kraft KB, Grøsland M, Hoff EH, Mykletun A, Østby K. General practitioners´ incentives and practice style: A descriptive registry study of earnings variation in Norway. Health policy 2026; https://doi.org/10.1016/j.healthpol.2026.105639

8. Kalager M. Fastlegefinansiering: Skråsikkert på usikkert grunnlag. Dagens Medisin 09.10 2026. https://www.dagensmedisin.no/fastlegeordningen-fastleger-fhi/fastlegefinansiering-skrasikkert-pa-usikkert-grunnlag/776373