Svært få dømmes for feilbehandling
Bare én lege er dømt for brudd på helsepersonellovens krav om forsvarlig virksomhet de siste fire årene. Tre leger er ilagt forelegg fra påtalemakten for grov uaktsomhet i pasientbehandling. Advokat Edmund Asbøll mener legenes personlige ansvar er blitt redusert som følge av ordningen med pasientskadeerstatning. De aller fleste anmeldelser til politiet for antatt feilbehandling blir henlagt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Til tross for mange oppslag i pressen om feilbehandling av pasienter og en betydelig økning i pasientskadeerstatninger, fins det nesten ingen eksempler de senere årene på at en lege er dømt i norsk strafferett for uaktsomhet i pasientbehandling. Dette viser en gjennomgang av tilsynssaker i perioden 2002-2005 som Helsetilsynet har foretatt for Dagens Medisin.
Vår oversikt gjelder bare tilsynssaker der påtalemyndigheten har etterforsket leger for mulige straffbare forhold i forbindelse med pasientbehandling. Sivile søksmål mot leger er holdt utenfor.
I snitt én årlig
Fasiten er én dom og tre forelegg for brudd på kravet om forsvarlig virksomhet siden januar 2002. - Dette er de eneste reaksjonene fra påtalemakten mot leger for brudd på helsepersonellovens paragraf 4 de siste fire årene, opplyser fagsjef Gorm Are Grammeltvedt i Helsetilsynet. Dagens Medisin har også spurt Helsetilsynet om hvor mange leger som er blitt etterforsket av påtalemakten og dømt i årene før 2002, men Grammeltvedt sier det krever for mye arbeid å finne frem disse tallene. Fødsler, diabetes og morfin
To av sakene som ble avgjort med forelegg, var knyttet til fødsel. Den tredje gjaldt feilbehandling hos en allmennlege av en yngre pasient med diabetes. Botens størrelse var på 10.000 kroner i to av tilfellene. Én av legene hadde fått en advarsel fra Helsetilsynet før forholdet ble behandlet av påtalemyndigheten. - Ingen av de tre fikk inndratt sin autorisasjon som lege, opplyser Grammeltvedt. Saken som endte med dom, gjaldt en lege som forskrev en dødelig dose morfin til en kreftpasient. Legen ble først ilagt et forelegg på 30.000 kroner, som han nektet å vedta. Etter behandling i tingretten og lagmannsretten ble legen dømt for grov uaktsomhet, men boten ble satt ned til 15.000 kroner. En av de tre dommerne gikk inn for frifinnelse. Markante avvik
Pasienter og pårørende krever ofte at helsepersonell må stå personlig til ansvar når en pasient er blitt skadelidende som følge av feil eller mangelfull behandling. Helsetilsynet skal imidlertid ha både et system- og individperspektiv når de gransker pasientskader. Dersom det er grunn til å tro at noe straffbart har foregått, skal Helsetilsynet varsle påtalemyndigheten. - Det skal ha skjedd et markant avvik fra kravet om forsvarlig behandling før vi ber påtalemyndigheten vurdere forholdet. De tre sakene som førte til bøter, var allerede meldt til politiet som unaturlige dødsfall, sier Gorm Are Grammeltvedt, som er utdannet jurist. Én dømt og frikjent
Rettsmedisinerne Åshild Vege og Torleiv Ole Rognum har gransket 76 sykehusdødsfall i perioden 1993-96 der det var foretatt rettsmedisinsk obduksjon ved spørsmål om feilbehandling. - Bare i ett av de 76 tilfellene ble en lege dømt for uaktsomhet, men vedkommende ble senere frikjent i lagmannsretten og i Høyesterett, opplyser Torleiv Ole Rognum. Vege og Rognum er i gang med en oppfølgingsstudie som omfatter rettsmedisinske obduksjoner ved sykehus fra 1997 og frem til i dag. Studien er omfattende, og mye arbeid gjenstår før resultatene kan publiseres. Mye skal til
Et eksempel fra Norsk Pasientskadeerstatnings (NPE) saker i 2005 illustrerer at det skal mye til før helsepersonell dømmes i retten for uaktsomhet i arbeidet: En kvinne på 66 år var plaget med smerter i magesekken, sure oppstøt og halsbrann. Ved gastroskopi ble det påvist sår i magesekken, men det ble ikke tatt biopsi. Da plagene fortsatte, fikk kvinnen utført ny gastroskopi og CT av magen. Legene konkluderte med magekreft. Kvinnen ble operert og magesekken fjernet før biopsisvarene forelå. Biopsien viste imidlertid at hun hadde Non-Hodgins lymfom og ikke magekreft. Etter operasjonen har hun vært plaget blant annet med stort vekttap. NPE ga kvinnen medhold i kravet om erstatning, men ingen er straffeforfulgt i saken. Henla 23 av 24 saker
Politiet henlegger de aller fleste saker som gjelder pasientbehandling. Av 24 forhold som gjaldt dødsfall etter antatt behandlingsfeil ved sykehus som ble anmeldt til Oslo politidistrikt i 2003, var 23 henlagt november året etter, går det frem av en artikkel i Tidsskriftet i fjor. Politiets terskel for å gå til reaksjon mot helsepersonell, ligger høyt. - De fleste straffesaker mot leger har dreid seg om utuktig omgang, legemsfornærmelse eller drap, opplyser direktør Anne Kjersti Befring i forhandlings- og helserettsavdelingen i Legeforeningen. - Kan leger begå nærmest hva som helst av feil i pasientbehandling uten å bli straffet? - Det er en myte. Få yrkesgrupper blir gransket så mye som leger. I løpet av sin yrkeskarriere får omtrent én av tre leger behandlet klager mot seg. Årlig mister 20-30 leger autorisasjonen og dermed muligheten til å praktisere som lege. I denne sammenhengen bør trusselen om straff ha liten plass, slik at vi får trygghet for å kunne utvikle åpenhet og kvalitetsarbeidet i helsetjenesten, sier Befring.
Bekymret for svekket legeansvar - Legenes personlige ansvar har blitt mindre som en bivirkning av systemet for pasientskadeerstatninger. Jeg er bekymret for dette, sier advokat Edmund Asbøll. Advokat Edmund Asbøll er ikke overrasket over at få leger dømmes for uforsvarlig virksomhet. Asbøll har ført sivile saker for et stort antall ofre for feilbehandling siden 1980-tallet, og han vet at leger svært sjelden holdes personlig ansvarlig for feil eller mangelfull pasientbehandling. Etter at ordningen med pasientskadeerstatning kom i 1988, har Asbøll hatt mindre enn ti saker med private søksmål mot leger. Tilsynet mer viktig
Asbøll mener en lavere terskel for å dømme leger for feilbehandling ville ha styrket pasientsikkerheten. - Enkelte stiller spørsmålet om NPE-reformen har sanksjonert et system med for stor ansvarsfrihet for legene, sier han. - Mener du det? - Det avhenger litt av Helsetilsynets behandling av sakene. Tilsynsfunksjonen er blitt viktigere enn noensinne. Den voldsomme økningen i pasientskadeerstatningene kan tyde på at Helsetilsynets innsats for å holde kvaliteten på pasientbehandlingen oppe, ikke er god nok, sier Edmund Asbøll. Leger godt beskyttet
- Det må snart gå opp for legene at de er godt beskyttet mot erstatningsansvar, sier advokat Steinar Winther Christensen, som også har lang erfaring med pasientskadesaker. Han understreker at hans hovedanliggende, som advokat i pasientskadesaker, er å skaffe pasientene best mulig erstatning, ikke legers straffeansvar. Ikke overrasket
- Denne statistikken overrasker ikke meg, men jeg har inntrykk av at det har oppstått en frykt blant leger for at de kan bli straffeforfulgt, sier generalsekretær Ingeborg Traaholt i Norsk pasientforening. Traaholt mener det viktigste er å få fakta på bordet når en pasient er feilbehandlet. - Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen, ved å lære av de feil som begås og ta vare på dem som rammes. Jeg tror ikke vi er tjent med at leger skal straffes som et mål i seg selv. Men om en lege opptrer grovt uaktsomt, må vedkommende trekkes for retten. Slike forhold må ikke skyves under teppet, sier Traaholt.
Svensk høyesterett dømte sykepleier En sykepleier er dømt av Sveriges øverste domstol for å ha forvoldt et spedbarns død. Sykepleieren ga barnet en ti ganger for høy dose av et legemiddel mot krampe. Dommen er av stor prinsipiell betydning. Den viser at feilen som sykepleieren begikk i sitt yrke, var et alvorlig lovbrudd som skal avgjøres i domstolen på tross av virkemidlene som helsemyndighetene rår over, skriver svenske Dagens Medicin. Legemiddelet som ble benyttet, var Xylocard. I Norge kan dette benyttes på såkalt godkjenningsfritak ved hjertearytmi. Fagforeningsleder Ingrid Frisk i Vårdförbundet spår at det nå vil bli taust i helsetjenesten. - Helsepersonell kommer til å bli mer forsiktige med å rapportere feil av redsel for at de kan tiltales og dømmes av en domstol, sier hun. Frisk frykter at de eneste som vinner på denne dommen, er forsikringsselskapene, som vil selge poliser til å dekke kostnadene ved rettssaker. Opphav:
Fasiten er én dom og tre forelegg for brudd på kravet om forsvarlig virksomhet siden januar 2002. - Dette er de eneste reaksjonene fra påtalemakten mot leger for brudd på helsepersonellovens paragraf 4 de siste fire årene, opplyser fagsjef Gorm Are Grammeltvedt i Helsetilsynet. Dagens Medisin har også spurt Helsetilsynet om hvor mange leger som er blitt etterforsket av påtalemakten og dømt i årene før 2002, men Grammeltvedt sier det krever for mye arbeid å finne frem disse tallene. Fødsler, diabetes og morfin
To av sakene som ble avgjort med forelegg, var knyttet til fødsel. Den tredje gjaldt feilbehandling hos en allmennlege av en yngre pasient med diabetes. Botens størrelse var på 10.000 kroner i to av tilfellene. Én av legene hadde fått en advarsel fra Helsetilsynet før forholdet ble behandlet av påtalemyndigheten. - Ingen av de tre fikk inndratt sin autorisasjon som lege, opplyser Grammeltvedt. Saken som endte med dom, gjaldt en lege som forskrev en dødelig dose morfin til en kreftpasient. Legen ble først ilagt et forelegg på 30.000 kroner, som han nektet å vedta. Etter behandling i tingretten og lagmannsretten ble legen dømt for grov uaktsomhet, men boten ble satt ned til 15.000 kroner. En av de tre dommerne gikk inn for frifinnelse. Markante avvik
Pasienter og pårørende krever ofte at helsepersonell må stå personlig til ansvar når en pasient er blitt skadelidende som følge av feil eller mangelfull behandling. Helsetilsynet skal imidlertid ha både et system- og individperspektiv når de gransker pasientskader. Dersom det er grunn til å tro at noe straffbart har foregått, skal Helsetilsynet varsle påtalemyndigheten. - Det skal ha skjedd et markant avvik fra kravet om forsvarlig behandling før vi ber påtalemyndigheten vurdere forholdet. De tre sakene som førte til bøter, var allerede meldt til politiet som unaturlige dødsfall, sier Gorm Are Grammeltvedt, som er utdannet jurist. Én dømt og frikjent
Rettsmedisinerne Åshild Vege og Torleiv Ole Rognum har gransket 76 sykehusdødsfall i perioden 1993-96 der det var foretatt rettsmedisinsk obduksjon ved spørsmål om feilbehandling. - Bare i ett av de 76 tilfellene ble en lege dømt for uaktsomhet, men vedkommende ble senere frikjent i lagmannsretten og i Høyesterett, opplyser Torleiv Ole Rognum. Vege og Rognum er i gang med en oppfølgingsstudie som omfatter rettsmedisinske obduksjoner ved sykehus fra 1997 og frem til i dag. Studien er omfattende, og mye arbeid gjenstår før resultatene kan publiseres. Mye skal til
Et eksempel fra Norsk Pasientskadeerstatnings (NPE) saker i 2005 illustrerer at det skal mye til før helsepersonell dømmes i retten for uaktsomhet i arbeidet: En kvinne på 66 år var plaget med smerter i magesekken, sure oppstøt og halsbrann. Ved gastroskopi ble det påvist sår i magesekken, men det ble ikke tatt biopsi. Da plagene fortsatte, fikk kvinnen utført ny gastroskopi og CT av magen. Legene konkluderte med magekreft. Kvinnen ble operert og magesekken fjernet før biopsisvarene forelå. Biopsien viste imidlertid at hun hadde Non-Hodgins lymfom og ikke magekreft. Etter operasjonen har hun vært plaget blant annet med stort vekttap. NPE ga kvinnen medhold i kravet om erstatning, men ingen er straffeforfulgt i saken. Henla 23 av 24 saker
Politiet henlegger de aller fleste saker som gjelder pasientbehandling. Av 24 forhold som gjaldt dødsfall etter antatt behandlingsfeil ved sykehus som ble anmeldt til Oslo politidistrikt i 2003, var 23 henlagt november året etter, går det frem av en artikkel i Tidsskriftet i fjor. Politiets terskel for å gå til reaksjon mot helsepersonell, ligger høyt. - De fleste straffesaker mot leger har dreid seg om utuktig omgang, legemsfornærmelse eller drap, opplyser direktør Anne Kjersti Befring i forhandlings- og helserettsavdelingen i Legeforeningen. - Kan leger begå nærmest hva som helst av feil i pasientbehandling uten å bli straffet? - Det er en myte. Få yrkesgrupper blir gransket så mye som leger. I løpet av sin yrkeskarriere får omtrent én av tre leger behandlet klager mot seg. Årlig mister 20-30 leger autorisasjonen og dermed muligheten til å praktisere som lege. I denne sammenhengen bør trusselen om straff ha liten plass, slik at vi får trygghet for å kunne utvikle åpenhet og kvalitetsarbeidet i helsetjenesten, sier Befring.
Bekymret for svekket legeansvar - Legenes personlige ansvar har blitt mindre som en bivirkning av systemet for pasientskadeerstatninger. Jeg er bekymret for dette, sier advokat Edmund Asbøll. Advokat Edmund Asbøll er ikke overrasket over at få leger dømmes for uforsvarlig virksomhet. Asbøll har ført sivile saker for et stort antall ofre for feilbehandling siden 1980-tallet, og han vet at leger svært sjelden holdes personlig ansvarlig for feil eller mangelfull pasientbehandling. Etter at ordningen med pasientskadeerstatning kom i 1988, har Asbøll hatt mindre enn ti saker med private søksmål mot leger. Tilsynet mer viktig
Asbøll mener en lavere terskel for å dømme leger for feilbehandling ville ha styrket pasientsikkerheten. - Enkelte stiller spørsmålet om NPE-reformen har sanksjonert et system med for stor ansvarsfrihet for legene, sier han. - Mener du det? - Det avhenger litt av Helsetilsynets behandling av sakene. Tilsynsfunksjonen er blitt viktigere enn noensinne. Den voldsomme økningen i pasientskadeerstatningene kan tyde på at Helsetilsynets innsats for å holde kvaliteten på pasientbehandlingen oppe, ikke er god nok, sier Edmund Asbøll. Leger godt beskyttet
- Det må snart gå opp for legene at de er godt beskyttet mot erstatningsansvar, sier advokat Steinar Winther Christensen, som også har lang erfaring med pasientskadesaker. Han understreker at hans hovedanliggende, som advokat i pasientskadesaker, er å skaffe pasientene best mulig erstatning, ikke legers straffeansvar. Ikke overrasket
- Denne statistikken overrasker ikke meg, men jeg har inntrykk av at det har oppstått en frykt blant leger for at de kan bli straffeforfulgt, sier generalsekretær Ingeborg Traaholt i Norsk pasientforening. Traaholt mener det viktigste er å få fakta på bordet når en pasient er feilbehandlet. - Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen, ved å lære av de feil som begås og ta vare på dem som rammes. Jeg tror ikke vi er tjent med at leger skal straffes som et mål i seg selv. Men om en lege opptrer grovt uaktsomt, må vedkommende trekkes for retten. Slike forhold må ikke skyves under teppet, sier Traaholt.
Svensk høyesterett dømte sykepleier En sykepleier er dømt av Sveriges øverste domstol for å ha forvoldt et spedbarns død. Sykepleieren ga barnet en ti ganger for høy dose av et legemiddel mot krampe. Dommen er av stor prinsipiell betydning. Den viser at feilen som sykepleieren begikk i sitt yrke, var et alvorlig lovbrudd som skal avgjøres i domstolen på tross av virkemidlene som helsemyndighetene rår over, skriver svenske Dagens Medicin. Legemiddelet som ble benyttet, var Xylocard. I Norge kan dette benyttes på såkalt godkjenningsfritak ved hjertearytmi. Fagforeningsleder Ingrid Frisk i Vårdförbundet spår at det nå vil bli taust i helsetjenesten. - Helsepersonell kommer til å bli mer forsiktige med å rapportere feil av redsel for at de kan tiltales og dømmes av en domstol, sier hun. Frisk frykter at de eneste som vinner på denne dommen, er forsikringsselskapene, som vil selge poliser til å dekke kostnadene ved rettssaker. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 09/06
Sigurd Aarvig
