Strenge kriterier gir gode resultater

I Høies sykehustale tidligere i år refererte han til en engelsk undersøkelse som påviste 17 kirurgiske hyppig utførte operasjoner med begrenset dokumentert effekt. Høie ønsket at disse inngrepene skulle vurderes for utfasing slik at man kunne unngå unødvendige operasjoner. Dette ville bedre behandlingskvaliteten samt sikre fornuftig bruk av helsepenger.

I det følgende kommenteres inngrepene nevnt innen øre-nese-halsfaget. Den engelske undersøkelsen omtaler mandeloperasjoner på bakgrunn av snorking som en «ineffektiv metode». Dette er lite kontroversielt i det norske øre-nese-halsmiljøet og et inngrep som forhåpentligvis allerede er utfaset på denne indikasjonen.

Når det gjelder mandeloperasjoner på bakgrunn av gjentatte halsinfeksjoner og innsettelse av ventilasjonsrør i trommehinne ved væske i mellomøret, er dette inngrep som i den engelske rapporten er betraktet som «delvis effektive prosedyrer som kan benyttes, men bare er effektive under visse forhold». Heller ikke dette er ny viten. Ved hjelp av Norsk Kvalitetsregisters Tonsilleregister kan man lese at 94 prosent av pasientene som inngikk i registeret i 2017 var symptomfrie 6 måneder etter operasjonen. Dette må sies å være gode resultater og et utrykk for at vi i Norge er flinke til å selektere rett pasient til operasjon. Tilsvarende register finnes ikke for innsettelse av ventilasjonsrør, men dersom man også i denne sammenhengen bruker strenge kriterier for operasjon (eksempelvis svensk ørekirurgisk forenings kriterier) vil man kunne oppnå tilsvarende gode effektmål. Oppdragsinstruksen fra Høie i sykehustalen har samme gode hensikt som Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg». Når det gjelder de tre nevnte inngrepene innen ØNH-feltet gjør vi stort sett allerede ganske kloke valg i Norge. At det finnes andre områder innen vårt fag der det kan gjøres klokere valg er likevel åpenbart.