Sterk saltløsning redder liv
Under anestesikongressen i Tromsø presenterte lege og forsker Geir Ivar Elgjo forskningsnytt innen hyperton/ hyperonkotisk væskebehandling av store skader. Slik behandling av store skader blir av kolleger sett på som svært interessant. Med sterk saltløsning er det mulig å redde liv.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
TROMSØ: I 1995 reiste lege og forsker Geir Ivar Elgjo til USA. Elgjo forsket på behandling av blødningssjokk da han reiste til de nye mulighetene hos en forskningsgruppe ved University of Texas Medical Branc (UTMB) i Galveston.
- Jeg følte at jeg stagnerte med forskningen min i Norge, forteller en ærlig Elgjo etter å ha fortalt nordiske kolleger om gruppens funn ved UTMB.
Skades ikke mentalt
Behandling av store skader med små volum hyperton/hyperonkotisk væske blir av kolleger sett på som svært interessant. Anestesiologer Dagens Medisin snakket med under Nordisk anestesiologisk forenings kongress, var svært interessert i denne forskningen - som kan redde liv. - Skadde som trenger kirurgisk behandling; brannskadde, og sannsynligvis personer med store hodeskader, kan få økt overlevelse ved hyperton væskebehandling, sier Elgjo. Han legger til at de statistiske materialene for hodeskadde pasienter ikke er store nok til å bevise at også de har økt overlevelse, selv om materialet tyder på det. - Det interessante med hodeskade er at de ikke skades mentalt etter hyperton væskebehandling, sier Elgjo. Metoden
Enkelt fortalt går behandling med hyperton væskebehandling ut på å infudere en sterk saltløsning iblandet koloid (for eksempel dextran, et polymerisert sukkermolekyl) i sterkt skadde pasienter. I stedet for den mer normale styrken på 0,9 prosent NaCl, har man i denne forskningen benyttet 7,5 prosent NaCl og 6 prosent Dextran-70. Oppløsningen fører umiddelbart til et høyere osmotisk trykk i blodbanen, og den sterke saltløsningen trekker inn væske fra omliggende vev. - Den tapte væsken kan trekkes tilbake til blodbanen, der den trengs. En dosering virker i flere timer, som kan være nok tid til at pasienten kan fraktes til sykehus og gis kirurgisk behandling, som å stoppe indre blødninger, sier Elgjo. Foreløpig er behandlingsmetoden registrert og godkjent i ni land, deriblant Storbritannia, Sveits, Brasil, Sverige og Norge. Mange fordeler
Fordelene ved metoden er mange. For det første holder det å tilføre et mye mindre volum enn tilsvarende vanlige isotone løsninger. - Man injiserer kun 250 til 400 ml., så ordner kroppen resten selv. Dessuten gjør mindre volum at de blir enklere å transportere, oppløsningen har lang lagringstid og den nedkjøler ikke så mye som isotone løsninger. Dette er en utvilsom fordel i nordlige strøk - som Norge, sier Elgjo. Andre gode egenskaper er at hjertets minuttvolumet økes, og dermed vevsperfusjonen, uten at blodtrykket nødvendigvis øker så mye at det blir fare for reblødning. Vil forske i Tromsø
Det er også ulemper forbundet med behandlingsmetoden. Én kan være at pasienten får for mye salter ved gjentatte doser, en annen er fare for reblødninger dersom hypertone væsker infuderes for raskt. - Faren for reblødninger er ikke vesentlig målt opp mot verdien av å øke minuttvolumet, mener Elgjo. I Danmark forskes det på om hyperton væskebehandling kan benyttes under langvarige operasjoner. - Jeg skulle også ha likt å forsket på hvordan løsningen virker på hypotermi (nedkjøling), sier Elgjo. Han innrømmer at et prosjekt ved Regionsykehuset i Tromsø, som har verdensrekorden på å gjenopplive en nedkjølt pasient med en kroppstemperatur på 13,7 grader, ville ha vært uhyre interessant. Opphav:
Behandling av store skader med små volum hyperton/hyperonkotisk væske blir av kolleger sett på som svært interessant. Anestesiologer Dagens Medisin snakket med under Nordisk anestesiologisk forenings kongress, var svært interessert i denne forskningen - som kan redde liv. - Skadde som trenger kirurgisk behandling; brannskadde, og sannsynligvis personer med store hodeskader, kan få økt overlevelse ved hyperton væskebehandling, sier Elgjo. Han legger til at de statistiske materialene for hodeskadde pasienter ikke er store nok til å bevise at også de har økt overlevelse, selv om materialet tyder på det. - Det interessante med hodeskade er at de ikke skades mentalt etter hyperton væskebehandling, sier Elgjo. Metoden
Enkelt fortalt går behandling med hyperton væskebehandling ut på å infudere en sterk saltløsning iblandet koloid (for eksempel dextran, et polymerisert sukkermolekyl) i sterkt skadde pasienter. I stedet for den mer normale styrken på 0,9 prosent NaCl, har man i denne forskningen benyttet 7,5 prosent NaCl og 6 prosent Dextran-70. Oppløsningen fører umiddelbart til et høyere osmotisk trykk i blodbanen, og den sterke saltløsningen trekker inn væske fra omliggende vev. - Den tapte væsken kan trekkes tilbake til blodbanen, der den trengs. En dosering virker i flere timer, som kan være nok tid til at pasienten kan fraktes til sykehus og gis kirurgisk behandling, som å stoppe indre blødninger, sier Elgjo. Foreløpig er behandlingsmetoden registrert og godkjent i ni land, deriblant Storbritannia, Sveits, Brasil, Sverige og Norge. Mange fordeler
Fordelene ved metoden er mange. For det første holder det å tilføre et mye mindre volum enn tilsvarende vanlige isotone løsninger. - Man injiserer kun 250 til 400 ml., så ordner kroppen resten selv. Dessuten gjør mindre volum at de blir enklere å transportere, oppløsningen har lang lagringstid og den nedkjøler ikke så mye som isotone løsninger. Dette er en utvilsom fordel i nordlige strøk - som Norge, sier Elgjo. Andre gode egenskaper er at hjertets minuttvolumet økes, og dermed vevsperfusjonen, uten at blodtrykket nødvendigvis øker så mye at det blir fare for reblødning. Vil forske i Tromsø
Det er også ulemper forbundet med behandlingsmetoden. Én kan være at pasienten får for mye salter ved gjentatte doser, en annen er fare for reblødninger dersom hypertone væsker infuderes for raskt. - Faren for reblødninger er ikke vesentlig målt opp mot verdien av å øke minuttvolumet, mener Elgjo. I Danmark forskes det på om hyperton væskebehandling kan benyttes under langvarige operasjoner. - Jeg skulle også ha likt å forsket på hvordan løsningen virker på hypotermi (nedkjøling), sier Elgjo. Han innrømmer at et prosjekt ved Regionsykehuset i Tromsø, som har verdensrekorden på å gjenopplive en nedkjølt pasient med en kroppstemperatur på 13,7 grader, ville ha vært uhyre interessant. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Se også: | - Bedrer lunge-sirkulasjonen |
| - Debatt om egen dødelighet |
Dagens Medisin 12/01
Kristin A. Henriksen
