Stadig flere får barn etter kreftdiagnose

Menn som har hatt lymfeknutekreft eller testikkelkreft, får sitt første barn tidligere enn andre menn. Dette var de overraskende resultatene Sophie Fosså så da hun gjennomgikk tall fra Norsk Fødselsregister for pasienter behandlet ved Radiumhospitalet.
– Menn som hadde hatt en kreftdiagnose og ikke hadde barn før diagnosen, ble fedre tidligere enn menn uten kreft. En av mine tidligere testikkelkreftpasienter har nå ni barn, sier Fosså.
20 prosent mislyktes
Undersøkelsen viste at det var like mange 35-årige tidligere kreftrammede menn som hadde fått barn, som blant andre menn.
Fosså tror det kan være psykologiske årsaker til at menn som har hatt kreft, er opptatt av å få barn. – Kanskje er de redde for å dø, og kanskje vil de vise at de ikke har mistet sin evne til å få barn, sier hun.

Rundt 20 prosent av testikkelkreftpasientene som ønsket å få barn, mislyktes i dette.
– En del av dem kunne antakelig ikke ha fått barn uansett fordi den testikkelen som var igjen, ikke fungerte normalt, sier hun.
Beskytter testiklene
Man har på Radiumhospitalet i mer enn 20 år vært opptatt av å beskytte testiklene under strålebehandlingen, og man prøver i så stor grad som mulig å beholde den ene testikkelen.
Nye operasjonsmetoder ved testikkelkreft har også gjort en stor forskjell. Selv om Fosså mener det er positivt at så mange lykkes i å bli fedre, er det også negative aspekter.
– Vi har sett, i en liten studie, at det er en del misdannelser hos barn som fødes som første barn med en far som var tidligere kreftpasient. Heldigvis dreier det seg om lettere misdannelser som sammenvokste fingre og klumpfot. Vi skal nå sette i gang en større studie for å se nærmere på dette, sier hun.
Frossensæd
Mange menn fryser ned sæd før behandlingen settes i gang. 430 menn med testikkelkreft har frosset ned sæd på Radiumhospitalet, men bare 30 av dem har tatt den i bruk. Lignende tendens gjelder også for pasienter med lymfeknutekreft.
– De aller fleste har blitt fedre på naturlig vis, sier Fosså.
Det er også noen menn med prostatakreft som har blitt fedre i etterkant av både stråling og hormon-
behandling.
– Det betydde enormt mye for dem. I Norge kan man ikke fryse ned sæd etter at man er 55 år, dette mener jeg er galt. I dag er det mange som ønsker å bli fedre i voksen alder, sier Fosså.
Vanskeligere hos kvinner
– Når man sammenligner fertiliteten hos kreftopererte før og etter 1987, er det klart en bedring, forteller Fosså.
Også kvinner har i dag større sjanse for å få barn etter kreftoperasjon, men situasjonen er ikke så lys som hos menn.
Typiske kreftformer hos unge kvinner er underlivskreft eller brystkreft.
– En del av dem med underlivskreft blir sterile, selv om man nå er mer skånsom med behandlingen. Vi stråler mindre, og der vi før fjernet begge eggstokkene, fjerner vi nå bare én hvis det er mulig. Men det er likevel vanskeligere å beholde fertiliteten hos kvinner, forteller Fosså.
Problematiske svangerskap
Kvinners svangerskap etter underlivskreft er også mer risikofylt.
– Livmoren åpner seg iblant tidligere, og strålebehandlingen kan føre til at muskulaturen blir dårligere. Man må følge disse kvinnene nøye, sier Fosså.
En ny undersøkelse, gjort av Hanne Stensheim ved Kreftregisteret, viste nylig at graviditet ikke øker risikoen for tilbakefall for kvinner som har hatt brystkreft. Fosså var veileder for studien.
– Man har trodd at hormonene kunne øke risikoen, men det ser ikke ut til at det er slik, sier hun.
Farligere under amming
Man så imidlertid at brystkreft som ble diagnostisert under ammeperioden oftere ga et dødelig utfall enn ellers.
– Vi tror at dette kan være fordi brystkreften blir for sent diagnostisert i denne perioden. Kvinner har ofte hovne kjertler da, og det er svært viktig at fastlegene er oppmerksomme på brystkreftfaren, sier Fosså.   
Problematisk for brystkreftpasienter
Overlege Erik Wist ved Ullevål Universitetssykehus påpeker at unge kvinner med brystkreft og ønske om barn ofte er i en kompleks situasjon.
– Langvarig tilleggsbehandling med for eksempel antiøstrogener kan komme i konflikt med et ønske om å få barn tidlig, sier han.
Han mener også det er viktig at kvinner som starter kjemoterapi, som kan gjøre dem infertile, får opplysninger om muligheten til å fryse ned ovarialvev ved Rikshospitalet HF.
Ved Radiumhospitalet har et 20-talls kvinner fått frosset ned eggstokkvev før behandlingsstart. Man har imidlertid ennå ikke forsøkt å sette vevet inn igjen etter avsluttet behandling.
– Dette er eksperimentelt og vanskelig. I Danmark er det blitt to barn gjennom denne metoden, forteller Sophie Fosså.
Fokus på å beholde fertiliteten
Også ved St. Olavs Hospital er det et stort søkelys på å beskytte testiklene ved behandling.
– Vi har absolutt fokus mot å beskytte testiklene, ved å skjerme den friske testikkelen ved stråleterapi. Stråleterapi har mindre plass i behandlingen av testikkelkreft i dag, sier overlege Anders Angelsen ved urologisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Behandlingsregimet ved St. Olavs Hospital, og ved de andre norske universitetssykehusene, er ikke helt identisk med Radiumhospitalet.
– Forskjellene er minimale og særlig knyttet til pasienter med meget avansert sykdom, der sammensetningen av cellegiftregimene er ulik. Jeg har ingen data på hvorvidt dette fører til forskjeller i fertiliteten, sier Angelsen.
– En del pasienter som tidligere ville ha fått strålebehandling, får i dag, både ved Radiumhospitalet og St. Olavs Hospital, i stedet 1–2 kurer med cellegift. Hvorvidt dette påvirker fertiliteten gunstig, er ikke kjent, sier Angelsen.
Han understreker viktigheten av at alle pasienter får tilbud om å deponere sæd i sædbank.
Temabilag: Kreft, Dagens Medisin 08/08