Revurderer betablokkernes plass
Nye europeiske og amerikanske retningslinjer for behandling av ukomplisert høyt blodtrykk kan innebære at betablokkere ikke anbefales brukt som førstelinjebehandling.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) i Sverige skal nå granske
betablokkernes plass i behandling ved ukomplisert hypertensjon.
Problemstillingen diskuteres på et møte i desember måned. Samtidig er både
amerikanske og europeiske retningslinjer for blodtrykksbehandling under
revisjon.
Nye medisiner overtar
- Både i Europa og USA gjennomgås nå dokumentasjon på betablokkere, og det vil komme nye retningslinjer for behandling av ukomplisert hypertensjon, forteller professor Sverre E. Kjeldsen, seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus og president i European Society of Hypertension. - Hva innebærer endringene? - De europeiske retningslinjene vil ta innover seg resultatene fra nylig publiserte store studier og fjerne betablokkere som førstelinjebehandling. De samme signalene kommer fra USA, svarer Kjeldsen. - Angiotensin reseptor blokkere (ARBs) og ACE-hemmere (ACEIs) vil få en mer fremskutt plass hos pasienter med metabolsk syndrom og diabetes. Bakgrunnen for revidering av retningslinjene er først og fremst resultatene i de store nordiske studiene LIFE og ASCOT med etterfølgende meta-analyse i Lancet i oktober 2005 (Lindholm m.fl). - Det blir feil å fremstille betablokkere som farlige ved hypertensjonsbehandling. Budskapet er snarere at nyere medikamenter som ARBs, ACEIs og kalsium antagonister ser ut til å være mer effektiv behandling ved ukomplisert hypertensjon, legger Kjeldsen til. - Betablokkere brukes i økende grad hos pasienter med hjertesvikt, og for disse pasientene er betablokkerne livsforlengende. Statens legemiddelverk i Norge avventer resultatene fra sine svenske kolleger. - Dette er en viktig jobb og et prisverdig tiltak, og vi venter nå på de svenske resultatene, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.
- Neppe klasseeffekt - Vi snakker trolig ikke om en klasseeffekt ved betablokkere. Atenolol er et eksempel på at betablokkerne ikke har samme virkning ved hypertensjon, mener professor Åsmund Reikvam. Professor Åsmund Reikvam ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, mener at betablokkere generelt er god behandling ved hypertensjon, men at atenolol skiller seg ut som et mindre effektivt medikament. Spørsmålstegn
- For betablokkere blir det for enkelt å snakke om en klasseeffekt, det vil si at alle medikamentene innen en klasse er like effektive. For atenolol er det gjort mange blodtrykksstudier, men samlet vurdert har ikke dette medikamentet kommet særlig overbevisende ut sammenlignet med placebo og andre blodtrykksmedikamenter, sier Reikvam. Han legger til at for andre betablokkere som propranolol og metoprolol finnes færre studier, men trenden for disse er mer positiv: - De sistnevnte medikamentene, samt timolol, er dessuten gunstige i sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt, mens det ikke er dokumentert effekt av atenolol ved denne indikasjonen. Derfor er det riktig å sette spørsmålstegn ved nytten av atenolol, mener Åsmund Reikvam. Kan ikke konkludere
Professor Sverre E. Kjeldsen, seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus og president i European Society of Hypertension, er bare delvis enig med Reikvam når det gjelder hypertensjonsbehandling. - Det er problematisk å konkludere med at atenolol er dårligere enn andre betablokkere så lenge det ikke er gjennomført en eneste studie hvor man sammenligner flere betablokkere innbyrdes. På mange måter har atenolol måttet «ta støyten» for betablokkerne i sammenlignende studier med andre medikamenter, som i LIFE-studien og ASCOT-studien, kommenterer Kjeldsen. Statens legemiddelverk har tidligere i år bedt det aktuelle legemiddelfirmaet om å vurdere deler av indikasjonen for atenolol. - Siden svenske myndigheter nå gjør en vurdering av alle betablokkerne, vil vi avvente resultatet før vi går videre med denne saken, opplyser avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket. Opphav:
- Både i Europa og USA gjennomgås nå dokumentasjon på betablokkere, og det vil komme nye retningslinjer for behandling av ukomplisert hypertensjon, forteller professor Sverre E. Kjeldsen, seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus og president i European Society of Hypertension. - Hva innebærer endringene? - De europeiske retningslinjene vil ta innover seg resultatene fra nylig publiserte store studier og fjerne betablokkere som førstelinjebehandling. De samme signalene kommer fra USA, svarer Kjeldsen. - Angiotensin reseptor blokkere (ARBs) og ACE-hemmere (ACEIs) vil få en mer fremskutt plass hos pasienter med metabolsk syndrom og diabetes. Bakgrunnen for revidering av retningslinjene er først og fremst resultatene i de store nordiske studiene LIFE og ASCOT med etterfølgende meta-analyse i Lancet i oktober 2005 (Lindholm m.fl). - Det blir feil å fremstille betablokkere som farlige ved hypertensjonsbehandling. Budskapet er snarere at nyere medikamenter som ARBs, ACEIs og kalsium antagonister ser ut til å være mer effektiv behandling ved ukomplisert hypertensjon, legger Kjeldsen til. - Betablokkere brukes i økende grad hos pasienter med hjertesvikt, og for disse pasientene er betablokkerne livsforlengende. Statens legemiddelverk i Norge avventer resultatene fra sine svenske kolleger. - Dette er en viktig jobb og et prisverdig tiltak, og vi venter nå på de svenske resultatene, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.
- Neppe klasseeffekt - Vi snakker trolig ikke om en klasseeffekt ved betablokkere. Atenolol er et eksempel på at betablokkerne ikke har samme virkning ved hypertensjon, mener professor Åsmund Reikvam. Professor Åsmund Reikvam ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, mener at betablokkere generelt er god behandling ved hypertensjon, men at atenolol skiller seg ut som et mindre effektivt medikament. Spørsmålstegn
- For betablokkere blir det for enkelt å snakke om en klasseeffekt, det vil si at alle medikamentene innen en klasse er like effektive. For atenolol er det gjort mange blodtrykksstudier, men samlet vurdert har ikke dette medikamentet kommet særlig overbevisende ut sammenlignet med placebo og andre blodtrykksmedikamenter, sier Reikvam. Han legger til at for andre betablokkere som propranolol og metoprolol finnes færre studier, men trenden for disse er mer positiv: - De sistnevnte medikamentene, samt timolol, er dessuten gunstige i sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt, mens det ikke er dokumentert effekt av atenolol ved denne indikasjonen. Derfor er det riktig å sette spørsmålstegn ved nytten av atenolol, mener Åsmund Reikvam. Kan ikke konkludere
Professor Sverre E. Kjeldsen, seksjonsoverlege ved Ullevål universitetssykehus og president i European Society of Hypertension, er bare delvis enig med Reikvam når det gjelder hypertensjonsbehandling. - Det er problematisk å konkludere med at atenolol er dårligere enn andre betablokkere så lenge det ikke er gjennomført en eneste studie hvor man sammenligner flere betablokkere innbyrdes. På mange måter har atenolol måttet «ta støyten» for betablokkerne i sammenlignende studier med andre medikamenter, som i LIFE-studien og ASCOT-studien, kommenterer Kjeldsen. Statens legemiddelverk har tidligere i år bedt det aktuelle legemiddelfirmaet om å vurdere deler av indikasjonen for atenolol. - Siden svenske myndigheter nå gjør en vurdering av alle betablokkerne, vil vi avvente resultatet før vi går videre med denne saken, opplyser avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Bilag: Hjerte & kar, Dagens Medisin 20/05
Lisbeth Nilsen
