Slik kan vi utvikle spesialistutdanningen i fellesskap

Bjørndal og Bugge-Drøvle (2026) skriver i sitt innlegg at praksiskravene til spesialiteten i voksenpsykologi er nærmest umulige å oppfylle. De håper at en ny offentlig spesialistutdanning vil føre til endringer, og mener at Helsedirektoratets forslag om å overta spesialistgodkjenningen åpner for en viktig og nødvendig diskusjon.

Psykologforeningen ønsker også å diskutere endring og videreutvikling av spesialistutdanningen, og mener rapporten peker på flere viktige utviklingsområder. Vi deler også Bjørndal og Bugge-Drøvle sine bekymringer om at gjennomføring av døgnpraksis er så krevende at det fører til forsinkelser i spesialistløp. Dette er uheldig. Psykologforeningen vil gjerne bidra til å rydde vekk unødvendige forsinkelser og har flere forslag til konkrete tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen. Dette har vi jobbet for over tid ute i sykehusene, uten å lykkes helt. Vi synes det er positivt at fagfolk, arbeidsgivere og myndigheter også engasjerer seg i dette. Her har vi et felles ønske om bedre tilrettelegging for psykologer i spesialisering og tilgang på spesialister.

Dilemmaene rundt praksiskravene

Noe av bakgrunnen for debattinnlegget om flaskehalser er at flere spesialiteter i dag inneholder krav om døgnpraksis. Den faglige begrunnelsen er at psykologene skal ha erfaring med de mest alvorlig syke pasientene og lære arbeidsmetodene i en døgnavdeling.

Vi er kjent med at kravene til døgnpraksis er krevende å gjennomføre på flere sykehus, mens det fungerer bedre andre steder. Kanskje vil det på et tidspunkt ikke være mulig å opprettholde disse kravene. Med regjeringens aktuelle krav om økning i antall døgnplasser i psykisk helsevern kan en håpe at dette vil bli lettere.

I tillegg er det flere grep man kan gjøre innenfor dagens modell som kan lette gjennomføringen. Vurdering av gjennomførbarhet opp mot kvalitet er en kontinuerlig diskusjon i fagutvalgene som driver spesialitetene i dag. Foreløpig har en kommet frem til at det å fjerne eller endre kravet om døgnpraksis i for stor grad vil senke kvaliteten på utdanningen. Spesialiteten i voksenpsykologi kvalifiserer for tvangsvedtak i psykisk helsevern. Dette krever solid opplæring, fordi inngrepene er alvorlige og må overholde strenge juridiske vilkår. Dette er et viktig og stort ansvar der praksis er den viktigste læringsarenaen.

Kravene til praksis med tvungent psykisk helsevern er derfor tydeliggjort fra og med januar i år, slik som Bjørndal og Bugge-Drøvle (2026) skriver i sitt innlegg. Det er også lagt til rette for hospiteringsordninger for å lette gjennomføringen av disse kravene.

Psykologene i sykehusene har i dag plikt til å følge nødvendig spesialistutdanning som kreves innen virksomheten uten unødig opphold. Helseforetakene har på sin side en lovpålagt plikt til å utdanne helsepersonell, i tillegg til pasientbehandling, forskning og opplæring av pasienter/pårørende. Dette innebærer ansvar for praktisk opplæring, samt videre- og etterutdanning av ansatte for å sikre forsvarlig virksomhet. Her er det ulike løsninger i ulike sykehus for både døgnpraksis og tilrettelegging av annen praksis, og vi ser at etablering av utdanningsstillinger, utdanningsansvarlige og rotasjonsordninger kan bidra til bedre flyt. Det er etter vårt syn ikke nødvendig å etablere en helt ny spesialistutdanning for å legge bedre til rette og fjerne flaskehalser i utdanningen. Vi mener at prosjekter hvor disse problemstillingene og løsningene belyses, kan gjøre en rask og god forskjell, og vi bidrar gjerne inn i slike forbedringsarbeider. Vi vil gjerne fortsette å samarbeide med arbeidsgivere og myndigheter om smarte grep for å gjøre spesialistutdanningen så tidseffektiv og nyttig som mulig.

Vi har samme mål

Psykologforeningen ønsker at myndighetene og tjenestene i større grad blir involvert når det gjelder både forventninger til kunnskap, praksis og gjennomføring. Vi har samme mål, nemlig at psykologspesialister, som er en sentral ressurs i dag, skal ha god faglig kvalitet til det beste for pasienter, brukere og samfunnet. Dette kan skje uten at myndighetene erstatter dagens spesialistutdanning – som i dag har over 100 engasjerte og oppdaterte fagfolk i sving – med en ny. Rapporten fra direktoratet sier at «det er vesentlig usikkerhet om en myndighet og offentlig tjenestestyrt modell vil bedre spesialistenes kompetanse, og hvorvidt det medfører riktigere ressursbruk sammenlignet med i dag». Det er også foreløpig uklart og ikke detaljert hvordan gjennomføring, innhold og antall spesialiteter er tenkt, og dermed også uklarhet knyttet til om flyt og flaskehalser vil forbedres ved å følge anbefalingen fra Helsedirektoratet. Vår bekymring er at uten en konsekvensanalyse, påføres tjenestene en stor risiko og usikkerhet.

Psykologforeningen har helt siden spesialistutdanningen ble etablert i 1959 arbeidet med å videreutvikle den i tråd med behovene til tjenestene og befolkningen, samt i tråd med den faglige utviklingen. Vi hilser mer samarbeid om forbedringer velkommen. Vi har erfaring med konkrete tiltak som kan bidra til å unngå flaskehalsene Bjørndal og Bugge-Drøvle beskriver, og ønsker at disse også følges opp flere steder. Vi ser frem til dialog om hvordan spesialistutdanningen kan bli best mulig.

Referanser:

Bjørndal, K., & Bugge- Drøvle, M. (2026, 13. februar). Spesialistutdanning blir en flaskehals. Dagens Medisin. https://www.dagensmedisin.no/oslo-universitetssykehus-ous-psykolog-utdanning/spesialistutdanning-blir-en-flaskehals/731922 [dagensmedisin.no]

Hageberg, A. O. L., & Helmikstøl, Ø. (2012). Vil bare godkjenne to spesialiteter. Tidsskrift for Norsk psykologforening. https://psykologtidsskriftet.no/asset/article/2012/04/Vil-bare-godkjenne-to-spesialiteter/Vil-bare-godkjenne-to-spesialiteter.pdf [psykologtidsskriftet.no]