Fra døgnbehandling til ettervern – med relasjonene i behold

Nasjonale føringer legger stor vekt på integrert ettervern i rusbehandling. Når nye avtaler skal utformes, må de sikre at relasjonene og tilhørigheten som etableres under døgnbehandlingen, kan videreføres i den sårbare overgangen til hverdagslivet.

En pasient kan ha brukt uker eller måneder på å skape endring under innleggelse i en døgnavdeling. Hen har etablert tillit til behandlere, blitt kjent med tilbakefallsmønstre, jobbet med bakenforliggende problemer og funnet en plass i et fellesskap med andre som kjenner avhengighetens kraft. Så kommer utskrivningsdagen. Det er da behandlingen skal prøves mot virkeligheten: boligen, isolasjonen, familien, økonomien, arbeidet, gamle relasjoner og tilgjengelige rusmidler. Hvis pasienten samtidig mister menneskene, miljøet og aktivitetene som har båret endringsarbeidet, risikerer vi å gjøre en sårbar overgang enda vanskeligere.

Et nasjonalt retningsskifte

Meld. St. 5 (2024–2025) beskriver integrert ettervern som mer enn oppfølging etter utskrivning. Tjenestene skal organiseres og koordineres før, under og etter døgnbehandling (1). Den nasjonale arbeidsgruppen for integrert ettervern anbefaler også at og det tilbys forsterket poliklinisk oppfølging i den sårbare overgangen etter døgnbehandling (2). Dette er viktige føringer. Men de reiser også et avgjørende spørsmål: Hva mener vi egentlig med kontinuitet?

Det som ikke kan overleveres i en epikrise

Ved Avdeling for alkohol- og medikamentavhengighet (AMA) ved Blå Kors klinikk Lade har Helse Midt-Norge lagt til rette for at døgnbehandling og videre oppfølging kan inngå i samme behandlingsforløp. Modellen kombinerer døgnbehandling med blant annet sekvensielle og brukerstyrte innleggelser, ambulant oppfølging, polikliniske samtaler og grupper og videreføring av treningsterapi (4). Intensiteten kan dermed trappes opp og ned etter pasientens behov. Gjennom døgnbehandlingen blir pasienten, pårørende og det tverrfaglige teamet kjent med hverandre. Det utvikles tillit og en felles forståelse av pasientens historie, sårbarhet, ressurser og endringsprosess. Også medpasientene representerer gjenkjennelse, tilhørighet og støtte.

Når relasjonene kan videreføres etter utskrivning, trenger ikke pasienten å begynne på nytt når behandlingsintensiteten endres. En epikrise kan overføre informasjon. Den kan ikke overføre tillit, trygghet og relasjonell forpliktelse.

Utskrivning bør være en overgang – ikke et brudd

En sekvensiell innleggelse gjør det mulig å prøve ut livet hjemme og komme tilbake til et miljø som kjenner pasienten. En brukerstyrt seng kan gi et kort opphold når situasjonen blir vanskelig. Ambulant behandling flytter deler av behandlingen dit livet faktisk leves, mens samtaler, grupper og trening, både fysisk og digitalt, kan videreføre etablerte relasjoner og aktiviteter.

Samtidig er kommunen, fastlegen, NAV, psykisk helsevern, pårørende og andre nødvendige tjenester koblet inn. Målet er ikke å gjøre pasienten avhengig av behandlingsinstitusjonen, men en planlagt overgang til et selvstendig liv og de tjenestene pasienten trenger videre.

Mer enn koordinering

Vi kan ende med å kalle et forløp sammenhengende fordi henvisningen er sendt og neste tjeneste har overtatt. På systemnivå kan forløpet se sømløst ut. For pasienten kan det likevel innebære et betydelig brudd. Kontinuitet handler ikke bare om at én tjeneste følger etter en annen. For mange handler den også om kontinuitet i behandlingsrelasjoner, faglig forståelse, miljø og aktiviteter som allerede har fått betydning. Det betyr ikke at døgninstitusjonen alltid skal eie ettervernet. Pasientens behov må være styrende. Vi trenger også mer kunnskap om hvem som har nytte av ulike former for integrert ettervern og hvilke resultater de gir.

Når nye avtaler innen TSB nå skal utformes, bør vi derfor ikke bare spørre hvilke tjenester som skal leveres og hvem som skal levere dem. Vi bør også spørre hvilke strukturer som gir pasienten størst mulighet til å oppleve ett behandlingsforløp. Fremtidens TSB trenger behandlingsmodeller som tåler at pasientens behov endrer seg over tid, uten at pasienten må starte på nytt hver gang behandlingsintensiteten endres. For mange kan relasjonene til medpasienter, behandlingsteam og behandlingssted være selve broen mellom døgnbehandling og et selvstendig liv.

Når vi nå bygger integrert ettervern, må vi passe på at vi ikke river den broen akkurat idet pasienten skal gå over.

Referanser

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 5 (2024–2025): Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

2.      Nasjonal arbeidsgruppe. Integrert ettervern. Rapport, april 2025.

3.      Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument 2026: Helse Midt-Norge RHF.

Chatgpt er benyttet til språkvask og nedkorting/halvering av antall tegn.

Interessekonflikter; Forfatter er avdelingsleder/psykologspesialist ved Blåkors klinikk lade