Norges største testleverandør fjerner muligheten for innsyn i normdata

Testleverandøren Pearson har nylig lansert en ny utgave av en av Norges mest brukte evnetester, the Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS-5). Denne selges kun med digital skåring og ikke med normtabeller. Normdata er informasjon om hva som kan forventes av prestasjoner ved en gitt alder, og er essensielt for tolkning av testresultater. Ved digital skåring får vi resultatet, men ikke grunnlaget resultatet bygger på.

Ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo får studenter på masternivå opplæring i hvordan de skal administrere, skåre og tolke resultater fra standardiserte tester. Noe av det viktigste vi lærer våre studenter er hvor alvorlige konsekvenser det kan få for en person dersom tester ikke er brukt og tolket på riktig måte. Tolkningen bygger på en sammenligning mellom personens prestasjoner og testens normer. Er normgrunnlaget feil, blir tolkningen også feil. I verste fall blir konsekvensen at personen ikke får nødvendig hjelp, at hjelpen som gis ikke er tilpasset eller tilstrekkelig, eller at personens vansker misforstås og det stilles feil diagnose. Det er lett å forstå at dette er svært alvorlig.

I en kronikk publisert i Psykologtidsskriftet ble den nye praksisen fra Pearson problematisert. Det ble vist til konkrete eksempler på hvor viktig det har vært at fagpersoner har hatt tilgang til normdata. Tidlig på 2000-tallet ble det oppdaget feil i normene til en evnetest utgitt av Pearson. Feilen medførte at ungdommer med lærevansker feilaktig ble vurdert å ha en utviklingshemming. Dette kunne fagpersoner oppdage nettopp fordi de hadde tilgang til normene.

Pearson innvender at digitale skåringsløsninger reduserer feil. Det er delvis riktig. Manuelt oppslag i normtabeller er en kjent feilkilde, og vi ønsker gode digitale verktøy velkommen. Men digital skåring og tilgang til normer utelukker ikke hverandre. Digitale systemer fjerner ikke feil, de kan gjøre feil usynlige. En feil i et manuelt oppslag rammer én vurdering. En feil i et skåringsprogram rammer alle som testes, uten at noen kan se det.

Pearson har i en kronikk i Tidsskrift for Norsk Psykologforening den 24.09.2026 (se svaret her) argumentert for at tilbakeholdelse av normer handler om å beskytte testens integritet. Dette argumentet er for oss uforståelig – normtabellene er kun nyttige for utreder. Vi undrer oss også over at normdata blir gjort tilgjengelig i Storbritannia og USA. Var uautorisert kopiering av normtabeller et reelt problem burde jo Pearson startet med de største markedene.

Tilbakeholdelse av normer vil påvirke ferdighetene til morgendagens klinikere

Tilgang til normdata er ikke bare viktig for erfarne fagpersoner, men også for studenter som skal lære seg en test. Ved vårt institutt får studentene trene på å bruke tilgjengelige normtabeller for å kunne tolke et resultat. Uten normtabellene svekkes studentenes forståelse av hva testresultatene faktisk betyr. Vi som utdanningsinstitusjon står da igjen med at vi skal lære opp nye fagpersoner til å administrere tester, uten at de har mulighet til å virkelig forstå, tolke og kritisk etterprøve resultatene. Det er ikke slik vi ønsker å utdanne landets nye spesialpedagoger, logopeder, audiopedagoger og PP-rådgivere.

Internasjonale retningslinjer

Kravet om innsyn i normer er ikke bare vår oppfatning. De internasjonale teststandardene Standards for Educational and Psychological Testing (AERA, APA og NCME, 2014) krever at testutgivere dokumenterer hvem normutvalget består av, hvor mange som deltok, når testingen ble gjennomført og hvordan resultatene fordelte seg. Den internasjonale testkommisjonen legger ansvaret for tolkningen hos testbrukeren. Vi har som pedagoger og helsepersonell derfor et stort ansvar for de vurderingene vi gjør. Men det ansvaret kan bare utøves med tilgang til det tolkningen bygger på. Uten selve normtabellene kan ingen kontrollere at omregningen fra råskåre til standardskåre er riktig. Det er påfallende at standardene fra fagorganisasjonene i testleverandørens største marked ikke skal gjelde for norske fagpersoner.

Konsekvenser for de som utredes

Vår bekymring handler om opplæring av morgendagens fagpersoner, men også om de personene vi utdanner våre studenter til å hjelpe. Den nye praksisen fra Pearson er et svik mot dem vi har et ønske om å hjelpe. Vi håper derfor at Pearson snur i denne saken og gjør normene tilgjengelige for kvalifiserte brukere.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo,

ved

Kristine Stadskleiv, Professor og nevropsykolog

Elisabeth Øverland, Universitetslektor

Åste Mjelve Hagen, Professor

Vasiliki Diamanti, Førsteamanuensis og leder av Oslo SpesialPedagogikk og LæringsLab

Rolf Vegar Olsen, Instituttleder