Overvurderer levetid ved kreft

Dette fremgår av en mindre norsk studie som ble lagt frem på Kirurgisk høstmøte i oktober. Den omhandler legers vurdering av gjenværende levetid hos 99 pasienter med ulike typer uhelbredelig kreft i bukhulen.
Ved anslått levetid på under tre måneder var 38 prosent av anslagene korrekte. 28 prosent av pasientene levde kortere, mens 34 prosent levde lengre enn forventet. Når levetiden ble anslått til over tre måneder, var bare 18 prosent av anslagene korrekte.
Hele 64 prosent levde kortere enn det legene hadde antatt.
Ikke overrasket
- For pasienter med antatt gjenværende levetid på mellom én og tre måneder, som utgjorde den største gruppen i materialet, varierte levetiden fra to dager til nærmere ett år. Dette er pasientgruppen der det kanskje er vanskeligst å avgjøre om pasientene vil ha glede av omfattende utredning og behandling, sier førsteforfatter og overlege Toto Hølmebakk ved Avdeling for kirurgisk gastroenterologi ved Aker universitetssykehus.
Han er ikke overrasket over resultatene:
- Det er kjent at det er vanskelig å anslå gjenværende levetid hos kreftpasienter. En formening om gjenværende levetid er imidlertid en forutsetning for mange viktige avgjørelser om behandling og prosedyrer. 
Mulig overbehandling
Drøyt én av fire med anslått kort levetid levde i enda kortere tid enn beregnet.
- Kan resultatene tolkes dit hen at for mange pasienter får unødig behandling?
- Det kan vi ikke svare på. Min høyst personlige oppfatning er at vi nok overbehandler mange pasienter. Det er en utbredt oppfatning at ved forventet gjenværende levetid på under to-tre måneder, skal man tenke seg godt om før man utsetter pasienten for ubehagelige, ofte smertefulle og risikable undersøkelser og behandlinger. På den annen side viser denne undersøkelsen hvor vanskelig det er å si noe fornuftig om gjenværende levetid, og hvis det er en sjanse for at pasienten kan ha nytte av et tiltak, har vi nok en tendens til å ville tilby det.
- Det ligger i kirurgens natur å være optimistisk, men det er ikke alltid at det som kan gjøres, bør gjøres, sier Hølmebakk.
Leger vurderer ulikt
Tre overleger har foretatt i alt 137 vurderinger. Legene kunne vurdere samme pasient, men hver lege kunne bare foreta én registrering pr. pasient. Legenes vurderinger var uavhengige av hverandre. Den legen med flest anslag hadde større treffsikkerhet med tanke på vurdering av levetiden.
- Hvor stor svakhet ved studien er det at tre leger har vurdert ulike pasienter og ulikt antall pasienter?
- Det er ingen svakhet at legene har vurdert ulike pasienter. Det var legenes evne til å anslå gjenværende levetid hos uhelbredelige cancerpasienter som skulle undersøkes. Tallene er for små til kunne sammenligne observatørene. Når resultatene i sin helhet er så usikre, er det ikke til å undres over at legene vurderer ulikt, og én må nødvendigvis komme best ut, svarer Hølmebakk.
Mange spør
Han understreker at det er en utbredt enighet blant leger om at anslått levetid ikke skal formidles til pasientene.
- Min erfaring er at mange spør, men det er uhyre sjelden de avkrever oss et nøyaktig svar. Vi forsøker å være realistiske, men verken kan eller vil være presise. Vi må aldri frata dem håpet, understreker Hølmebakk.
Han legger til: - Alle leger som har jobbet en stund, får seg overraskelser når det gjelder levetid hos kreftpasienter.
Har samme erfaring
Professor i palliativ medisin, Stein Kaasa, ved St. Olavs Hospital i Trondheim viser til at annen forskning også har dokumentert at leger har lettere for å overvurdere levetiden til kreftpasienter med forventet kort levetid.
- Min egen erfaring og forskning viser det samme. Overestimering av levetiden kan bety at pasienten tilbys livsforlengende - fremfor symptomlindrende - behandling. Behandling på gale premisser kan være dårlig og kostbar behandling, bemerker Kaasa, som også er strategidirektør i Helsedirektoratet.
Systematisk kartlegging
Han mener at noe av det viktigste for å kunne anslå levetid, er pasientens funksjon og egen opplevelse av denne.
- Hvor mye plager pasienten har, den totale symptombyrden, kan være én god indikator på forventet levetid. Særlig hos pasienter med gastrointestinal kreft er det viktig å vite om de er kakektiske, med rask vektreduksjon. Kombineres dette med egenrapportering av fysisk fungering, får legen et mer systematisk og eksakt grunnlag for å estimere forventet levetid, kommenterer Kaasa.
Kunnskapen om at «pasienten vet best selv», underbygger viktigheten av å spørre alle kreftpasienter systematisk om deres subjektive symptomer.

Dagens Medisin 34/08