
Sykepleierforbundet mener styrene tenker for mye på økonomi og for lite på pasientene
Kai Øivind Brenden i Sykepleierforbundet er glad for at Sykehusutvalget ønsker mer helsekompetanse inn i sykehusstyrene.
Andre nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) Kai Øivind Brenden mener at tanken på kostnader og inntjening er for dominerende i helsevesenet. Sykepleierforbundet ønsker særlig to forslag fra Sykehusutvalget velkommen.
Både basisfinansiering istedenfor stykkprisfinansiering og færre med økonomi- og bedriftskompetanse i styrehusstyrene.
Brenden er glad for at utvalgslederen ikke så noen sammenheng mellom innsatsstyrt finansiering og effektiviteten på et sykehus.
– Kvinnehelseutvalget viser jo til at når du velger å prise diagnoser, og at dette samlet sett skal gå i null, så har noe blitt nedprioritert. Kvinnehelse er bare ett slikt område, psykisk helse og rus er et annet område, sier Brenden.
Stykkprisfinansiering
Utvalgsleder Jon Magnussen sa at under rapportfremleggelsen i Marmorhallen at nytten av ISF ikke er godt dokumentert.
– Vi vet at ISF stimulerer til aktivitet, vi er litt usikre på om det stimulerer til den aktiviteten vi vil at det skal stimulere til, sa Magnussen.
Dagens finansieringsordning er både en rammefinandsiering og en stykkprisfinansiering der sykehusene får stykkprisbetalt, blant annet for hver konsultasjon og laboratorieprøve.
Sykehusutvalget foreslår at denne innsatsstyrte finansieringen (ISF) avvikles og erstattes med rammefinansiering. Det er en basisfinansiering som bestemmes av blant annet antall innbyggere i en helseregion, dens alderssammensetning og ulike sosioøkonomiske kriterier.
Økonomi, økonomi, økonomi
Brenden i NSF mener at en basisfinansiering vil gi større balanse mellom økonomi, pasientbehov og hensynet til de ansatte.
– I dag er det kolossalt stort fokus på økonomi i styringen av sykehus. Det forteller våre tillitsvalgte også. I styremøter og i dialog med ledelsen er det økonomi, økonomi, økonomi, sier Brenden.
Han mener det er fare for at økonomi blir en for viktig målestokk for sykehusene.
– Ulempen er at ledere og sykehus i for liten grad måles på hvordan vi driver reell pasientbehandling. Hvordan er kvaliteten på det vi driver med? Vi vet for eksempel at det skjer en del feilbehandling. Det er det for lite fokus på, sier Brenden.
Han mener at man også risikerer at økonomidebatter skygger for debatten om hvordan helsepersonell skal beholdes.
– Det er jo ingen som tror at vi ikke kan snakke om penger. Det er fellesskapets penger, så selvfølgelig skal man også ha fokus på hva vi bruker de pengene til. Men man må ha et jevnbyrdig fokus på pasient og ansatte, sier Brenden.
Styrer med mer helsefaglig kompetanse
Han mener også at utvalgets forslag om å endre sammensetningen i styrene vil være med på bidra til et annet utgangspunkt for styredebattene.
Sykehusutvalget har foreslått å endre sammensetningen i styrene slik at mer helsefaglig og samfunnsfaglig kompetanse kommer inn.
– Det tror vi er helt nødvendig. Folk som forstår helse, folk som forstår samfunn. For igjen, i styrene har det til hvert blitt et ganske stort økonomifokus. Så der sitter det mye økonomikompetanse, men kanskje for lite helse- og samfunnskompetanse.
Brenden understreker at det fortsatt er behov for økonomikompetanse i styrene, men at det nå er for stor andel av representantene i styrene som har økonomi- eller bedriftskompetanse.
Ønsket seg mer om ledelse
Han hadde imidlertid håpet at Sykehusutvalget hadde vært tydeligere på at det er behov for færre ansatte per leder.
Ifølge Brenden har avdelingssykepleiere og andre sykepleierledere ansvar for svært mange ansatte, fra 50 og til over 100 ansatte.
– Vi har merket oss at sykehusene har blitt ganske toppstyrte. Det vi si at de lederne som står nærmest de ansatte i liten grad blir lyttet til. Det er et strukturproblem i sykehusene som utvalget ikke kommenterer.
Sykepleierforbundet mener at ledelsesstrukturen slår uheldig ut for sykepleiernes mulighet til å bli hørt.
– Sykepleiere er i beskjeden grad representert i toppledelsen i norske sykehus. Når man ikke spør de lederne som er på førstelinje, som ofte er sykepleiere, så drifter man sykehuset uten å ha noen interesse for, eller kunnskap om, hva som skal til for førstelinjetjenesten, sier Brenden.
Sykehusutvalget peker på store sykepleieenheter
Utvalget har fått gjennomført en kartlegging av antall lederstillinger og ledernivå i sykehusene. Kartleggingen omfattet de 20 helseforetakene som har pasientbehandling. Samlet er det over 7 500 ledere ved helseforetakene, og i gjennomsnitt leder hver leder 26 ansatte.
I Sykehusutvalgets rapport vises det til at sykepleiere er den største gruppen ansatte ved sykehusene og at sykepleiere ofte er organisert i egne enheter som kan være om lag fire ganger så store som legeenhetene.
I rapporten påpekes det også at det at en sykepleierleder har ansvar for mange ansatte kan gi ledelsesutfordringer blant annet ved at arbeidstiden blir brukt til administrative koordinerings- og lederoppgaver, fremfor å kunne utøve god faglig ledelse og personalledelse.