Medieforskning kan bidra til bedre helsekommunikasjon

I en tid der nyhetsfokuset skifter raskt og mediene konstant bytter ut overskriftene, er det lett å undervurdere den dype forbindelsen mellom medier og medisin. Men la oss ikke glemme: mens koronanyheter har blitt byttet ut med andre overskrifter, fortsetter utfordringen med feilinformasjon å være like presserende som før.

Stadig voksende overflod av informasjon og teknisk utvikling er en utfordring. Studier viser at sosiale medier i dag er en viktig kanal for helseinformasjon, med opptil ni av ti voksne i vestlige land som bruker disse plattformene for å skaffe seg helseinformasjon. Den økte tilgjengeligheten har bidratt til økt åpenhet og redusert stigmatisering rundt kvinners helse, men samtidig har selvdiagnostisering via plattformer som TikTok skapt bekymring blant helsepersonell. Feilinformasjon kan ha alvorlige konsekvenser, spesielt for unge. Spørsmålet om det er nødvendig å markedsføre helse på plattformer som TikTok, reiser viktige etiske spørsmål knyttet til algoritmer og anbefalingssystemer på sosiale medier. Derfor må både helse- og mediekompetanse komme sammen for å adressere dette problemet.

Anbefalingssystem for helsevesenet

Samtidig er det viktig å optimalisere arbeidsflyten og kommunikasjonen i helsevesenet. Et forskningsprosjekt som Re-aimed, ledet av Norce med hjelp av MediaFutures, jobber med å styrke båndet mellom helse og medier. I prosjektet bruker ph.d.-stipendiat Arngeir Berge sammen med MediaFutures' senterleder Christoph Trattner og medveileder Frode Guribye et anbefalingssystem slik som vi kjenner det fra Netflix. 

Mens helsepersonell vanligvis har flere lister og kapitler med spørsmålsforslag foran seg som de besøker mens de er i telefonsamtale, skal nå et anbefalingssystem foreslå en kort liste med spørsmål som kan være relevant for samtalen. Det er mange forskjellige arbeidsverktøy en telefonoperatør må forholde seg til. I Re-aimed støtter anbefalingssystemet beslutninger gjennom tilpasset kommunikasjon. Her er det altså KI som tilpasser seg til samtalen istedenfor at menneskene tilpasser seg KI sine manus.

Det er bekymringsfullt at det er begrenset forskning på primærhelsetjenesten, hvor de fleste pasientkontakter skjer. Kunstig intelligens har potensiale til å endre dette ved å støtte skaffe, behandle og forstå grunnleggende helseinformasjon. Det er på tide å utforske hvordan vi kan utnytte denne forbindelsen mellom medier og medisin til det beste for helsekommunikasjon og pasientomsorg i fremtiden.

SFI MediaFutures er en del av Institutt for informasjons- og medievitenskap (Infomedia) på UiB. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.