GLAD FOR BEVILGNING: – Dette bidrar til at vi kan videreføre arbeidet vi nå gjør med legemiddelberedskap, og spesielt til primærhelsetjenesten. Dette gjør at vi kan sikre en stabil forsyning av legemidler, som vil kunne bidra til langsiktighet og trygghet for befolkningen, sier leder for Nasjonalt legemiddelberedskapslager, Quynh Le. 

Foto: Lisa Gill

110 millioner kroner til beredskapslagring av legemidler

De foreslåtte millionene skal gå til administrasjon av Nasjonalt legemiddelberedskapslager og kompensasjon til legemiddelgrossistene for utvidet beredskapslagring. – Dette bidrar til at vi kan videreføre arbeidet, sier leder Quynh Le.

Publisert

Saldert budsjett for beredskapslagring av legemidler var 150 millioner kroner i 2022. Den foreslåtte bevilgningen på 110,6 millioner kroner for 2023 skal gå til administrasjon og kompensasjon til grossistene for utvidet beredskapslagring, og at avtaler inngått under pandemien avvikles.

«Det presiseres at forslaget om permanent innretning, herunder kompensasjonsmodell, er på høring høsten 2022», står det i budsjettforslaget.

– Sikre stabil forsyning av legemidler

I starten av juni ble det klart at farmasøyt og tidligere administrerende direktør i Eurofins Havlandet forskningslaboratorium i Florø, Quynh Le, ble ny leder for Nasjonalt legemiddelberedskapslager.

Til Dagens Medisin uttaler Le at hun er glad for at det fortsatt bevilges penger til arbeidet i forslaget til neste års statsbudsjett.

– Dette bidrar til at arbeidet vi nå gjør med legemiddelberedskap kan videreføres, og spesielt til primærhelsetjenesten. Dette gjør at en stabil forsyning av legemidler sikres, sier hun.

– Dette handler om å skape trygghet om at vi har medisin til folk som trenger det, selv om det oppstår situasjoner som stopper den vanlige forsyningen.

Nasjonalt legemiddelberedskapslager er underlagt Sjukehusapoteka Vest HF. Le har med seg to farmasøyter som rådgivere og en økonomicontroller.

– Vi jobber tett med mange ulike samarbeidspartnere, som grossistadministrasjonen i sykehusapotekene, Sykehusinnkjøp, Mangelsenteret, Legemiddelverket og Helsedirektoratet.

Lagrer ikke legemidler selv

– Hva er egentlig Nasjonalt legemiddelberedskapslager? Står dere for den faktiske lagringen av legemidlene?

– Nei, det gjør vi ikke. Når man snakker om et lager, er det lett å tenke at det står masse medisin på et kjempestort lager, og at disse blir sendt ut ved behov. Som regel tenker man også at det er et statisk lager, og at legemidlene står der til de blir brukt eller går ut på dato. Nettopp det ønsker vi å unngå, sier Le, og forklarer videre:

– Allerede i dag har vi en avtale med legemiddelgrossistene om lagring og reservering av volumer på legemidler, der det rulleres på hvilke legemidler som til enhver tid beredskapslagres. Av ulike hensyn er det ikke bare én grossist som gjør dette. Dette er et ansvar fordelt på alle grossistene. Disse har lagerlokaler rundt omkring i hele Norge, avhengig av hvilken grossist det er.

Flere legemidler og lenger beredskapslagring

Nasjonalt legemiddelberedskapslager er delt i to hoveområder: Et som omhandler legemidler brukt i spesialisthelsetjenesten, og et som omhandler legemidler brukt i primærhelsetjenesten. Den tidligere nevnte forskriftsendringen, som de 110 millioner kronene er knyttet opp til, har som formål å sikre at flere legemidler innlemmes i beredskapslagringen, og at beredskapsperioden økes fra to til seks måneder.

– Den nye forskriften skal være mye bredere enn kravet til beredskapslagring i dagens grossistforskrift, sikre videreføring av beredskapsvolum i B180 Primær og gi mer forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for brukerne og pasientene, sier Le til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS