Kols - den nye folkesykdommen
I 1997 døde 1147 mennesker av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Stadig flere kvinner får denne diagnosen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Til nå har kronisk obstruktiv lungesykdom vært mest kjent som en mannssykdom, men ved flere norske sykehus legges i dag flere kvinner enn menn inn med diagnosen Kols. Samtidig øker antallet kvinner som dør av sykdommen.
- Dette er en skremmende utvikling, sier professor og overlege Amund Gulsvik ved lungeavdelingen på Haukeland sykehus.
Stor dødelighet
I Norden har bare Danmark flere kvinner med Kols, sier Gulsvik. Sykdommen sprer seg også globalt. I 2020 vil Kols være den tredje hyppigste dødsårsaken etter hjertelidelser og kreft, og den femte hyppigste sykdomsårsaken, ifølge Verdens helseorganisasjon. 25 av 100 Kols-pasienter som krever innleggelse på sykehus, dør i løpet av to år. Selv om flere kvinner enn menn legges inn på grunn av Kols, dør det fortsatt flere menn enn kvinner. I 1997 døde 682 menn av kols, mens 465 kvinner led samme skjebne. - Vi vet ikke helt hva årsaken er, men det kan virke som at kvinner opplever åndedrettsnøden mer plagsom enn menn og av den grunn kommer lettere inn på sykehus, tror Amund Gulsvik. Ny folkesykdom
Overlegen mener at kronisk obstruktiv lungesykdom er på vei til å bli en folkesykdom som medfører konsekvenser for både pasienten og samfunnet. - Jeg synes ikke at helsemyndighetene har vist forståelse for denne pasientgruppen. Det finnes ingen programmer for forebygging og behandling av Kols. Heller ikke allmennheten har vært klar over denne utviklingen. Mange av pasientene trenger intensiv oppfølging som gir lange og dyre sykehusopphold. Bedre behandling
Men det er ikke bare elendighet for Kols-pasientene - behandlingsmetodene er blitt bedre. Ved respirasjonssvikt ble pasienten tidligere intubert. I dag har flere av de største sykehusene, og mange av de minste, gått bort fra dette. I stedet får pasienten en maske som er koblet til en pustemaskin. Slik avlastes ventilasjonsmuskulaturen. Obstruktive lungesykdommer omfatter bronkial astma og kronisk obstruktiv lungesykdom. Kronisk obstruktiv lungesykdom kan defineres som en tilstand av luftstrømsobstruksjon på grunn av kronisk bronkitt og/eller emfysem. Røyking er den viktigste kjente ytre faktoren til kronisk obstruktive lungesykdommer. Andre faktorer er påvirkning av yrkesmessig røyk, gasser, damp og støvpartikler. Ettersom befolkningen stadig blir eldre og Kols nesten ikke forekommer før 45-årsalderen, øker også forekomsten av sykdommen. En nylig publisert undersøkelse, som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag står bak, viser at røyking er mer skadelig for kvinner. De får også oftere symptomer på Kols ved samme røykmengder som menn. Spirometri
Gulsvik mener at en av de viktigste utfordringene er å gjøre sykdomsbildet for Kols kjent. Dernest å redusere sykeligheten og dødeligheten ved å utvikle bedre forebygging- og behandlingsmetoder. - Vi må skape en allmenn interesse for denne store pasientgruppen. Halvparten av alle eldre over 80 år vil ha en symptomgivende Kols. Røykeslutt er det som vil ha mest effekt med tanke på å redusere antallet pasienter. - For noen år siden røykte 70 prosent av legene, i dag røyker bare ti prosent av dem. Vi kan få det til også blant resten av befolkningen, men det vil ta tid. Lang tid, tror Amund Gulsvik. - Jo bedre lungefunksjon en pasient har, desto større er utsikten for å overleve. Derfor er det avgjørende å stille en riktig diagnose så tidlig som mulig. Spirometri er den enkleste og beste metoden man har for rent objektivt å påvise en luftstrømsobstruksjon ved obstruktiv lungesykdom. Opphav:
I Norden har bare Danmark flere kvinner med Kols, sier Gulsvik. Sykdommen sprer seg også globalt. I 2020 vil Kols være den tredje hyppigste dødsårsaken etter hjertelidelser og kreft, og den femte hyppigste sykdomsårsaken, ifølge Verdens helseorganisasjon. 25 av 100 Kols-pasienter som krever innleggelse på sykehus, dør i løpet av to år. Selv om flere kvinner enn menn legges inn på grunn av Kols, dør det fortsatt flere menn enn kvinner. I 1997 døde 682 menn av kols, mens 465 kvinner led samme skjebne. - Vi vet ikke helt hva årsaken er, men det kan virke som at kvinner opplever åndedrettsnøden mer plagsom enn menn og av den grunn kommer lettere inn på sykehus, tror Amund Gulsvik. Ny folkesykdom
Overlegen mener at kronisk obstruktiv lungesykdom er på vei til å bli en folkesykdom som medfører konsekvenser for både pasienten og samfunnet. - Jeg synes ikke at helsemyndighetene har vist forståelse for denne pasientgruppen. Det finnes ingen programmer for forebygging og behandling av Kols. Heller ikke allmennheten har vært klar over denne utviklingen. Mange av pasientene trenger intensiv oppfølging som gir lange og dyre sykehusopphold. Bedre behandling
Men det er ikke bare elendighet for Kols-pasientene - behandlingsmetodene er blitt bedre. Ved respirasjonssvikt ble pasienten tidligere intubert. I dag har flere av de største sykehusene, og mange av de minste, gått bort fra dette. I stedet får pasienten en maske som er koblet til en pustemaskin. Slik avlastes ventilasjonsmuskulaturen. Obstruktive lungesykdommer omfatter bronkial astma og kronisk obstruktiv lungesykdom. Kronisk obstruktiv lungesykdom kan defineres som en tilstand av luftstrømsobstruksjon på grunn av kronisk bronkitt og/eller emfysem. Røyking er den viktigste kjente ytre faktoren til kronisk obstruktive lungesykdommer. Andre faktorer er påvirkning av yrkesmessig røyk, gasser, damp og støvpartikler. Ettersom befolkningen stadig blir eldre og Kols nesten ikke forekommer før 45-årsalderen, øker også forekomsten av sykdommen. En nylig publisert undersøkelse, som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag står bak, viser at røyking er mer skadelig for kvinner. De får også oftere symptomer på Kols ved samme røykmengder som menn. Spirometri
Gulsvik mener at en av de viktigste utfordringene er å gjøre sykdomsbildet for Kols kjent. Dernest å redusere sykeligheten og dødeligheten ved å utvikle bedre forebygging- og behandlingsmetoder. - Vi må skape en allmenn interesse for denne store pasientgruppen. Halvparten av alle eldre over 80 år vil ha en symptomgivende Kols. Røykeslutt er det som vil ha mest effekt med tanke på å redusere antallet pasienter. - For noen år siden røykte 70 prosent av legene, i dag røyker bare ti prosent av dem. Vi kan få det til også blant resten av befolkningen, men det vil ta tid. Lang tid, tror Amund Gulsvik. - Jo bedre lungefunksjon en pasient har, desto større er utsikten for å overleve. Derfor er det avgjørende å stille en riktig diagnose så tidlig som mulig. Spirometri er den enkleste og beste metoden man har for rent objektivt å påvise en luftstrømsobstruksjon ved obstruktiv lungesykdom. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01
Kristin A. Henriksen
