- Kastrert generalsekretær
- Generalsekretærstillingen er fullstendig vingeklippet og kastrert: Nå skal stillingsinnehaveren i hovedsak fungere som sekretær for sentralstyret og kontorsjef for sekretariatet, sier Kåre Reiten.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Allmennlege Kåre Reiten trakk sin søknad til stillingen som generalsekretær da han fikk se stillingsprofilen under intervjuet med konsulent Per Inge Hjertaker. Reiten mener stillingsinstruksen er svært ulik utlysingsteksten for ny generalsekretær.
Stillingsprofilen er utformet av konsulenten fra Headvisor Search & Selection og rekrutteringsutvalget. Det består av Hans Kristian Bakke, Anne Grethe Olsen og Einar Hysing.
På Legeforeningens nettsider står det at det er lagt mye arbeid i å utforme stillingsprofil med kravspesifikasjon for generalsekretærfunksjonen.
- Kontorsjef
Reiten konstaterer at det i utlysningsteksten for stillingen blant annet presiseres at generalsekretæren skal ha en viktig rolle ved siden av presidenten - ved å drive kontaktvirksomhet, nettverksbygging, arbeide med relasjoner i forhold til medisinske fakulteter, helsetjenesten, helseforvaltningen og de politiske miljøene, som har betydning for utviklingen av helsetjenesten. Etter Reitens oppfatning er dette mer eller mindre fjernet i stillingsprofilen til ny generalsekretær. Der presiseres det at generalsekretæren først og fremst skal lede sekretariatet og være foreningens forretningsfører. I stillingsprofilen er fem viktige ansvarsområder listet opp. Først som femte og siste punkt står det at stillingen skal inneholde internt og ekstern informasjon, relasjonsbygging og annen kontaktskapende virksomhet. Sekretariatet viktigst
- Jeg oppfattet, i samtale med konsulenten og da jeg leste stillingsprofilen, at det viktigste for generalsekretæren er å ta hånd om sekretariatet. Det står skriftlig at generalsekretæren skal organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt, at vedkommende skal ansette og utvikle og eventuelt avvikle medarbeidere. Det presiseres videre at generalsekretæren skal drifte og støtte foreningens medlemmer, sentralstyret og president samt andre tillitsvalgte, og gi service og støtte til de samme, sier Reiten. Han mener at innholdet i den nye stillingen som generalsekretær er endret fordi stadig flere tillitsvalgte er frikjøpt på heltid, og at det er et ønske fra sentralstyret at bare presidenten skal fronte Legeforeningen utad, ikke generalsekretæren. Ulik Harry Martin Svabø
Kåre Reiten har lang erfaring i Legeforeningen. Han har ledet Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og sittet i sentralstyret. Han mener innholdet i stillingen som generalsekretær er ulik den jobben som Harry Martin Svabø hadde. Fremdeles må generalsekretæren, ifølge foreningens lover, være lege. Yngre legers forening har tidligere foreslått å endre dette punktet, uten at det ble vedtatt. Unødvendig med lege
- Etter min mening er nå det ingen grunn til at generalsekretæren i Legeforeningen trenger å være lege - så lenge det viktigste i jobben skal være å lede sekretariatet og tilrettelegge for presidenten. Det kan folk fra mange andre yrkesgrupper gjøre. Man trenger ikke medisinsk bakgrunn for å gi gode råd til et sekretariat. Leger i seg selv ønsker å kunne bruke sin medisinske kompetanse, men det er ikke behov for medisinsk utdanning til den generalsekretæren Legeforeningen nå ber om. - Dette må være et tankekors for Legeforeningen, som mener at leger bør lede leger, utvikler en generalsekretærstilling som de fleste yrker fint kan inneha, fremholder Reiten. Står for kontinuitet
På Legeforeningens vegne er Reiten bekymret for hvordan foreningen vil miste innflytelse og posisjon gjennom en svekket generalsekretær. - Generalsekretæren står for kontiuinitet i Legeforeningen. Presidenter og sentralstyrer kommer og går, men generalsekretæren har vært stabil. Dette er svært viktig i relasjonsbygging - både inn mot det politiske miljø og byråkratiet. Tidligere var det slik at generalsekretæren ble tatt inn i de små rom, med uformelle samtaler, når det var påkrevd. Det blir et tap for Legeforeningen dersom generalsekretæren fratas mulighet for myndighet og innflytelse, og ikke blir regnet med av omverdenen, påpeker Reiten. Han legger til at goodwill og tillit ikke bygges opp over to til fire år, men tar mye lengre tid. - Dersom Legeforeningen får en svekket generalsekretær, vil det på sikt også svekke presidentens mulighet til å nå sine mål - fordi man mister en del uformelle, men viktige kanaler. Ville jobbe utadrettet
Kåre Reiten husker selv et landsstyremøte der det ble stilt spørsmål om sentralstyret var beslutningsdyktig dersom generalsekretæren ikke var til stede. - Selvsagt var sentralstyret beslutningsdyktig uten generalsekretæren, men dette sier noe om hvor annerledes man så på stillingen den gang. - Er det fordi du innså at du ikke ville bli ansatt, at du nå går ut på denne måten? - Jeg søkte stillingen etter å ha sett utlysningsteksten i Tidsskriftet, og jeg hadde veldig lyst på den slik den ble beskrevet. Men innholdet er ikke i samsvar med annonsen. Jeg vil ikke ha en stilling der jeg ikke kan jobbe utadrettet, der mye av makten fra stillingen er fjernet og det viktigste med jobben er å lede et sekretariat, svarer Kåre Reiten.
- Hovedjobben er å lede sekretariatet - Kåre Reiten har for så vidt rett. Generalsekretærens hovedoppgave er å lede sekretariatet, men dette er ikke ensbetydende med at generalsekretæren ikke skal drive utadrettet virksomhet. President Hans Kristian Bakke i Legeforeningen bestrider ikke at generalsekretærens viktigste jobb blir å lede sekretariatet. Han er imidlertid ikke enig med Kåre Reiten i at generalsekretæren med dette er vingeklippet og kastrert. Skal lede sekretariatet
Presidenten presiserer at det i forarbeidene til de lovendringene som landsstyret vedtok i 2000, er presisert at generalsekretærens hovedansvar er å lede sekretariatet, som igjen skal yte service overfor de valgte organer, medlemmene og organisasjonsleddene. - Generalsekretæren skal lede sekretariatet og være forretningsfører, men ikke bare det. Innsikt og erfaring
Generalsekretæren skal også drive med intern og ekstern informasjon, relasjonsbygging og annen kontaktskapende virksomhet. - Hvorfor er dette da så lite poengtert i stillingsprofilen? - At dette er satt opp som siste strekpunkt av fem, betyr ikke at ansettelsesutvalget ønsker å nedtone denne delen av stillingen. Stillingsprofilen er ikke en uttømmende beskrivelse av innholdet i generalsekretærstillingen. Under punktet om formelle krav står det blant annet at generalsekretæren skal ha god innsikt og erfaring fra arbeid med helsepolitiske problemstillinger, godt nettverk og bra kontaktflate hos aktuelle målgrupper. - Har fulgt opp
Bakke mener sentralstyret har fulgt opp landsstyrets vedtak om endringer av innholdet i generalsekretærjobben fra 2000. - Kåre Reiten hevder at stillingsprofilen ikke er i overenstemmelse med utlysingsteksten. Er du enig i det? - Utlysingsteksten er kanskje noe mer detaljert, men stillingsprofilen inneholder som sagt ikke alt, sier Hans Kristian Bakke. Opphav:
Reiten konstaterer at det i utlysningsteksten for stillingen blant annet presiseres at generalsekretæren skal ha en viktig rolle ved siden av presidenten - ved å drive kontaktvirksomhet, nettverksbygging, arbeide med relasjoner i forhold til medisinske fakulteter, helsetjenesten, helseforvaltningen og de politiske miljøene, som har betydning for utviklingen av helsetjenesten. Etter Reitens oppfatning er dette mer eller mindre fjernet i stillingsprofilen til ny generalsekretær. Der presiseres det at generalsekretæren først og fremst skal lede sekretariatet og være foreningens forretningsfører. I stillingsprofilen er fem viktige ansvarsområder listet opp. Først som femte og siste punkt står det at stillingen skal inneholde internt og ekstern informasjon, relasjonsbygging og annen kontaktskapende virksomhet. Sekretariatet viktigst
- Jeg oppfattet, i samtale med konsulenten og da jeg leste stillingsprofilen, at det viktigste for generalsekretæren er å ta hånd om sekretariatet. Det står skriftlig at generalsekretæren skal organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt, at vedkommende skal ansette og utvikle og eventuelt avvikle medarbeidere. Det presiseres videre at generalsekretæren skal drifte og støtte foreningens medlemmer, sentralstyret og president samt andre tillitsvalgte, og gi service og støtte til de samme, sier Reiten. Han mener at innholdet i den nye stillingen som generalsekretær er endret fordi stadig flere tillitsvalgte er frikjøpt på heltid, og at det er et ønske fra sentralstyret at bare presidenten skal fronte Legeforeningen utad, ikke generalsekretæren. Ulik Harry Martin Svabø
Kåre Reiten har lang erfaring i Legeforeningen. Han har ledet Alment praktiserende lægers forening (Aplf) og sittet i sentralstyret. Han mener innholdet i stillingen som generalsekretær er ulik den jobben som Harry Martin Svabø hadde. Fremdeles må generalsekretæren, ifølge foreningens lover, være lege. Yngre legers forening har tidligere foreslått å endre dette punktet, uten at det ble vedtatt. Unødvendig med lege
- Etter min mening er nå det ingen grunn til at generalsekretæren i Legeforeningen trenger å være lege - så lenge det viktigste i jobben skal være å lede sekretariatet og tilrettelegge for presidenten. Det kan folk fra mange andre yrkesgrupper gjøre. Man trenger ikke medisinsk bakgrunn for å gi gode råd til et sekretariat. Leger i seg selv ønsker å kunne bruke sin medisinske kompetanse, men det er ikke behov for medisinsk utdanning til den generalsekretæren Legeforeningen nå ber om. - Dette må være et tankekors for Legeforeningen, som mener at leger bør lede leger, utvikler en generalsekretærstilling som de fleste yrker fint kan inneha, fremholder Reiten. Står for kontinuitet
På Legeforeningens vegne er Reiten bekymret for hvordan foreningen vil miste innflytelse og posisjon gjennom en svekket generalsekretær. - Generalsekretæren står for kontiuinitet i Legeforeningen. Presidenter og sentralstyrer kommer og går, men generalsekretæren har vært stabil. Dette er svært viktig i relasjonsbygging - både inn mot det politiske miljø og byråkratiet. Tidligere var det slik at generalsekretæren ble tatt inn i de små rom, med uformelle samtaler, når det var påkrevd. Det blir et tap for Legeforeningen dersom generalsekretæren fratas mulighet for myndighet og innflytelse, og ikke blir regnet med av omverdenen, påpeker Reiten. Han legger til at goodwill og tillit ikke bygges opp over to til fire år, men tar mye lengre tid. - Dersom Legeforeningen får en svekket generalsekretær, vil det på sikt også svekke presidentens mulighet til å nå sine mål - fordi man mister en del uformelle, men viktige kanaler. Ville jobbe utadrettet
Kåre Reiten husker selv et landsstyremøte der det ble stilt spørsmål om sentralstyret var beslutningsdyktig dersom generalsekretæren ikke var til stede. - Selvsagt var sentralstyret beslutningsdyktig uten generalsekretæren, men dette sier noe om hvor annerledes man så på stillingen den gang. - Er det fordi du innså at du ikke ville bli ansatt, at du nå går ut på denne måten? - Jeg søkte stillingen etter å ha sett utlysningsteksten i Tidsskriftet, og jeg hadde veldig lyst på den slik den ble beskrevet. Men innholdet er ikke i samsvar med annonsen. Jeg vil ikke ha en stilling der jeg ikke kan jobbe utadrettet, der mye av makten fra stillingen er fjernet og det viktigste med jobben er å lede et sekretariat, svarer Kåre Reiten.
- Hovedjobben er å lede sekretariatet - Kåre Reiten har for så vidt rett. Generalsekretærens hovedoppgave er å lede sekretariatet, men dette er ikke ensbetydende med at generalsekretæren ikke skal drive utadrettet virksomhet. President Hans Kristian Bakke i Legeforeningen bestrider ikke at generalsekretærens viktigste jobb blir å lede sekretariatet. Han er imidlertid ikke enig med Kåre Reiten i at generalsekretæren med dette er vingeklippet og kastrert. Skal lede sekretariatet
Presidenten presiserer at det i forarbeidene til de lovendringene som landsstyret vedtok i 2000, er presisert at generalsekretærens hovedansvar er å lede sekretariatet, som igjen skal yte service overfor de valgte organer, medlemmene og organisasjonsleddene. - Generalsekretæren skal lede sekretariatet og være forretningsfører, men ikke bare det. Innsikt og erfaring
Generalsekretæren skal også drive med intern og ekstern informasjon, relasjonsbygging og annen kontaktskapende virksomhet. - Hvorfor er dette da så lite poengtert i stillingsprofilen? - At dette er satt opp som siste strekpunkt av fem, betyr ikke at ansettelsesutvalget ønsker å nedtone denne delen av stillingen. Stillingsprofilen er ikke en uttømmende beskrivelse av innholdet i generalsekretærstillingen. Under punktet om formelle krav står det blant annet at generalsekretæren skal ha god innsikt og erfaring fra arbeid med helsepolitiske problemstillinger, godt nettverk og bra kontaktflate hos aktuelle målgrupper. - Har fulgt opp
Bakke mener sentralstyret har fulgt opp landsstyrets vedtak om endringer av innholdet i generalsekretærjobben fra 2000. - Kåre Reiten hevder at stillingsprofilen ikke er i overenstemmelse med utlysingsteksten. Er du enig i det? - Utlysingsteksten er kanskje noe mer detaljert, men stillingsprofilen inneholder som sagt ikke alt, sier Hans Kristian Bakke. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 10/03
Tine Dommerud
