OMDISKUTERT: – Halvparten av oss kommer til å dø på et sykehjem, og ønsker vi da å bruke en metode som er så omdiskutert? Spør førsteamanuensis Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen.  Foto: Jørgen Barth/UiB
OMDISKUTERT: – Halvparten av oss kommer til å dø på et sykehjem, og ønsker vi da å bruke en metode som er så omdiskutert? Spør førsteamanuensis Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen. Foto: Jørgen Barth/UiB

Mener bruk av tiltaksplan bør stoppes

Tiltaksplanen Liverpool Care Pathway brukes ved over 350 ulike virksomheter i Norge, men fases ut i opprinnelseslandet. – Bør ikke brukes på norske sykehjem, mener Bettina Husebø.

Publisert

Hadde vi hatt de samme ressursene ved sykehjem som på sykehus de siste fire ukene av pasientens liv, kunne vi kanskje trygt ha brukt LCP. Bettina Husebø, førsteamanuensis og leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen

Liverpool Care Pathway (LCP) er en sjekkliste/tiltaksplan for omsorg ved livets slutt. Den ble utviklet i England på slutten av 1990-tallet.
Tiltaksplanen kan for eksempel innebære at det ikke lenger gis medisiner, væske eller ernæring til pasienter som er vurdert å være døende.
Etter flere medieoppslag i Storbritannia i 2009-2012 på uheldige følger av å bruke LCP, er det nå bestemt at bruken av LCP i opprinnelseslandet skal fases ut.
For dårlig kompetanse
I Norge er det 359 virksomheter, ulike enheter og sykehjem, som bruker tiltaksplanen. Men fagmiljøet er svært uenige i bruken. 
Én av dem som mener Norge bør slutte å bruke LCP, er lege og førsteamanuensis Bettina Husebø, leder av Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen.
Hun er klar på at kompetansen som forutsettes for å kunne bruke LCP er for dårlig:
– For eksempel brukes jo ikke avanserte katetere på sykehus når kompetansen ikke er der. Og vi vet at det er knapt med kompetanse på sykehjem og store utskiftninger blant personalet. Det må vi ha som utgangspunkt når vi diskuterer bruken av LCP.
– Hadde vi hatt de samme ressursene ved sykehjem som på sykehus de siste fire ukene av pasientens liv, kunne vi kanskje trygt ha brukt LCP. I Storbritannia har de ofte kalt planen for Liverpool Care Pass Away. Det kan hende LCP i seg selv er en god plan, men da lurer jeg på hvorfor den trekkes i Storbritannia. Derfor bør LCP ikke brukes ved norske sykehjem, sier Bettina Husebø til Dagens Medisin.
Legetilgjengelighet på sykehjem er avgjørende for at LCP skal kunne brukes, mener den engasjerte legen.
– Et sykehjem som har legetilsyn én gang i uken, og som på en onsdag lurer på om en pasient er døende, vil risikere å vente helt til tirsdagen etter for å få en bedømming fra en lege. I Storbritannia har de ofte kalt planen for Liverpool Care Pass Away. Halvparten av oss kommer til å dø på et sykehjem, og ønsker vi da å bruke en metode som er så omdiskutert? spør Husebø.
Rådet for legeetikk
I fjor høst ble Rådet for legeetikk ble anmodet om å ta saken opp til diskusjon. Brevet til Rådet var undertegnet Senter for alder- og sykehjemsmedisin ved UiB, Senter for medisinsk etikk ved UiO og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.
Bettina Husebø var en av dem som signerte brevet.
I brevet påpekes blant annet at mangelfull legeoppfølging kan ses på som årsak for innføring og bruk av LCP), at LCP-sykehjem ikke er utvikle tog testet for pasienter med demens, samt at Kunnskapssenterets rapport «Livets sluttfase» i 2014 ikke nevner LCP som vurdering og behandlingsalternativ.
Rådet for legeetikk skrev i sitt svar at de har drøftet saken og konkludert med at problemstillingen i hovedsak handler om medisinsk faglige spørsmål og derfor faller utenfor rådets mandag.
Skal evaluere tilbudet
Rådet sendte imidlertid et brev til Helsedirektoratet hvor Rådet ber direktoratet å vurdere LCP, eventuelt sørge for validering og hvilke kriterier som må oppfylles av faglig kvalitet for at metoden eventuelt skal kunne brukes.
Helsedirektoratet har nå utlyst anbudskonkurranse på evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg og skriver i sitt svar til Rådet for legeetikk 11. juni i år:
«Helsedirektoratet ser at det er viktig å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag i samarbeid med relevante fagmiljø for å kunne gi anbefalinger om bruk av kartleggingsverktøy. Når kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilstrekkelig, vil vi invitere til et fagseminar med bred involvert av fagmiljøene».

Powered by Labrador CMS