Influensavaksinasjon i 2009

Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Preben Aavitsland

Innlegg: Preben Aavitsland, overlege, Områdeledelsen for Smittevern, helse og miljø i Folkehelseinstituttet
Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet

VI TAKKER Hanne Kristin Gjestrumbakken, Mette Holt og Kjell Magne Enget for deres innlegg i Dagens Medisin (5. juni) om vaksinasjon mot influensapandemien i 2009. Vi ser på en del forhold annerledes enn dem – og la oss forklare:

I de seks månedene mellom 24. april 2009, da verden ble klar over det nye influensaviruset, og 23. oktober da FHI anbefalte at hele befolkningen burde vaksinere seg, fikk vi mye ny kunnskap om sykdommen og vaksinen Pandemrix.

FORSTÅELSEN. Om sykdommen forsto vi at den var mild for de fleste, men alvorlig for noen få. Vi visste også at viruset var såpass ulikt andre influensavirus at de fleste ville ha lite, eller ingen, immunitet. Dermed kunne vi vente at sykdommen ville ramme mange flere enn en vanlig influensaepidemi.

Camilla Stoltenberg

Våre hyppig oppdaterte risikovurderinger ble delt på nettsiden vår.

KUNNSKAPEN. Om vaksinen fikk vi kunnskap fra nye kliniske utprøvinger og fra den første bruken i Sverige. Vi registrerte at europeiske og norske legemiddelmyndigheter vurderte tilgjengelige data om vaksinen og dens innholdsstoffer, også skvalen, og så ga den markedsføringstillatelse.

Vi var også kjent med WHOs vurderinger og var enige i deres oppfordring om nøye overvåking av mulige bivirkninger når vaksinen skulle tas i bruk.

TRAGISK. Da anbefalingen kom, var vi trygge på at Pandemrix ikke ga hyppige, alvorlige bivirkninger. Men vi fortalte i informasjonsbrosjyrene at vi overvåket situasjonen fortløpende, siden sjeldne bivirkninger kunne oppdages senere. Helsepersonell ble oppfordret til rask varsling av alle mulige bivirkninger.

Det har, helt overraskende og tragisk, vist seg at søvnsykdommen narkolepsi er en svært sjelden bivirkning av Pandemrix-vaksinasjon hos barn. Også vår forskning underbygger dette.

Vi er glad for at programmene for barnevaksinasjon og influensavaksinasjon har høyere oppslutning enn noen gang

Videre forskning ved Folkehelseinstituttet, med kobling av opplysninger fra vaksinasjonsregisteret (SYSVAK) og andre helseregistre har vist at vaksinasjon ikke ga økt risiko for Guillain-Barré syndromCSF/ME eller dødfødsel. Sykdommen influensa, som vaksinen beskyttet meget godt mot, ga imidlertid økt risiko for disse tilstandene.

ERSTATNING – OG TILLIT. Vi støtter pasientskadelovens lave terskel for erstatning etter hendelser som kan skyldes vaksinasjon. Vi har tillit til at Norsk pasientskadeerstatning forvalter ordningen på en god måte, men ber om forståelse for at Folkehelseinstituttet ikke har som rolle å avgjøre disse sakene.

Vi er glad for at barnevaksinasjonsprogrammet og influensavaksinasjonsprogrammet har høyere oppslutning enn noen gang. Vi tolker dette som et tegn på at befolkningen fortsatt har høy tillit til vaksiner og Folkehelseinstituttet. Vi og våre medarbeidere jobber hver dag for å bevare og styrke denne tilliten gjennom forskning, overvåking og åpen informasjon om gevinstene med vaksinasjon, men også om den heldigvis svært lave risikoen ved vaksinasjon.

Oppgitt interessekonflikt: Preben Aavitsland var sekretær for Folkehelseinstituttets krisegruppe under influensapandemien i 2009.

Powered by Labrador CMS