Hvor mye koster det å ta i bruk en helseinnovasjon?

Et godt offentlig-privat samarbeid blir løftet frem som ett av flere virkemidler for å håndtere de store samfunnsutfordringene. Innen psykisk helse trenger vi alle gode krefter ettersom behovene for psykisk helsehjelp øker samtidig som at tilgangen på helsepersonell blir gradvis mindre.

Vi er mange fagmiljø som i de siste 5-10 årene har jobbet med ulike helseinnovasjoner med et felles mål om å bedre tilgangen på god og effektiv helsehjelp generelt og psykisk helsehjelp spesielt. Dette målet kan vi kun oppnå ved å komme oss fra prosjekt til bærekraftige driftsmodeller.

Driftsmodeller

Etter omtalen av kommersialisering og eierforholdene i Norse Feedback AS, så er det åpenbart at det eksisterer ulike kulturer for hvordan vi utvikler bærekraftige driftsmodeller av helseinnovasjoner.

eMeistring startet opp i 2013 med å tilby veiledet nettbasert behandling for angst og depresjon i spesialisthelsetjenesten, nå spredt fra Helse Bergen HF til alle helseregionene i Norge. Etter at vi hadde dokumentert positive effekter fra Sverige og Norge fikk vi råd om å kommersialisere behandlingen gjennom å etablere et eget selskap. Men for å gjøre dette måtte jeg som innovatør slutte i Helse Bergen slik at jeg fikk nødvendig distanse mellom meg som selger og Helse Bergen og andre foretak som kjøper. Dette var hverken interessant eller aktuelt for oss i eMeistring, og eMeistring ble aldri et kommersielt produkt. Lokal, regional og nasjonal bruk av eMeistring er dermed tuftet på en ikke-kommersiell modell der hverken kostnader eller inntekter knyttet til innholdsutvikling, vedlikehold eller opplæring av behandlingen er verdisatt.

Når jeg leser i avisen om Norse Feedback, som etter mange års forskning og utvikling i offentlig helseforetak og universitet ble etablert som et kommersielt produkt i 2018, så ser jeg at den kommersielle modellen for Norse Feedback og den ikke-kommersielle modellen for eMeistring har konsekvenser for hvor mye det koster for helsetjenesten å ta i bruk disse to helseinnovasjonene.

Modeller for kostnadsdekning

Kostnadsdekning av utvikling: Når innovasjonen skal tas i bruk i klinikken så skiller den kommersielle og den ikke-kommersielle modellen seg fra hverandre ved at den kommersielle modellen legger inn kostnadsdekning av utvikling i sine salgssummer, en sum som er satt til opp mot 20 millioner for 3 års bruk i Helse Vest RHF, mens den ikke-kommersielle modellen ikke har en slik kompensasjon. Her vil jeg argumenterer for den ikke-kommersielle modellen ettersom begge innovasjonene er utviklet med betydelige offentlige forsknings- og innovasjonsmidler og at kredibiliteten til innovasjonene i stor grad er hentet fra forskning og innovasjon i anerkjente helseforetak og universitet.

Kostnadsdekning av kvalitetsforbedring og vedlikehold: Den kommersielle og den ikke-kommersielle modellen skiller seg også ved at den kommersielle modellen legger inn kostnadsdekning av vedlikehold i sine salgssummer, mens den ikke-kommersielle modellen ikke har dette. I dette tilfelle har den ikke-kommersielle modellen store svakheter. eMeistring er ikke en part når foretakene kjøper inn en digital plattform som innholdet ligger på. Konsekvensen av dette er at det ikke foreligger a) et forpliktende trekants samarbeid mellom fag, plattformleverandør og IKT forvalterne i helseforetakene med mål om å tilby pasientene en moderne og brukervennlige tjenester; b) det er ingen kostnadsdekning av vedlikeholdsutgiftene for fag når prosjektfinansieringen tar slutt; c) en systematisk tilbakemelding fra plattformleverandør til fag om antall pålogginger, hvilke sider som brukes mye/ lite osv. Det siste vet vi er gode kvalitetsindikatorer som kan bidra til å forbedre digitale helsetjenester.

Kostnadsdekning av opplæring og veiledning: For det tredje så skiller den kommersielle og den ikke-kommersielle modellen seg ved at den kommersielle modellen legger inn kostnadsdekning av opplæring og veiledning i sine salgskontrakter, mens det gjør vi ikke i den ikke-kommersielle modellen. Når vi vet at innføring av nye systemer primært handler om fag- og organisasjonsutvikling, ikke om teknologiinnføring, så blir denne kostnadsposten betydelig. I den kommersielle modellen til Norse Feedback AS koster klinisk veiledning 1100 per time og en fagdag på 7 timer koster 29 000 per dag. I den ikke-kommersielle modellen er dette «gratis».

Ingenting er gratis

Så, hvor mye koster det å ta i bruk en helseinnovasjon? Det ser ut til at den kommersielle modellen gir store kostnader hos helseforetakene som ønsker å ta innovasjonen i bruk i form av dyre kontrakter, med en tilhørende stor kostnadsdekning til den kommersielle aktøren som tilgjengeliggjør sin innovasjon. Mens den ikke-kommersielle modellen gir lave eller ingen kostander hos helseforetakene som ønsker å ta innovasjonen i bruk, men med tilhørende store udekte personellkostnader for den aktøren som innoverer og tilgjengeliggjør sin innovasjon.

Jeg tror at en moden (digital) helsetjeneste trenger bærekraftige driftsmodeller i alle faser av innovasjonsløpet. Dette kan vi få til ved å forstå veien fra behov til utvikling, evaluering, bruk og vedlikehold av digitale helsetjenester i et kvalitetsforbedringsperspektiv. Og ved å anerkjenne at ingenting er gratis.