Humanitær katastrofe i Gaza: Norge kan ikke tie lenger
Sykehus er ikke militære mål. Tiden for handling er nå.
Kjære leder for den norske legeforeningen Anne-Karin Rime,
Kjære Norges Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol,
Kjære Norges statsminister Jonas Gahr Støre,
ORD BLIR SMÅ når man forsøker å beskrive den dype bekymringen og sorgen som fyller vårt hjerte etter den forferdelige hendelsen ved Al-Ahli Arabi-sykehuset i Gaza. Som medisinstudenter og fremtidige leger kjenner vi på et brennende raseri mot volden som ble rettet mot de mest sårbare, og en uendelig sorg over tapet av uskyldige liv og menneskeverd.
Bombingen av Al-Ahli Arabi-sykehuset var ikke bare en krigsforbrytelse; den var en voldshandling som rev i stykker det helligste prinsippet om medisinsk nøytralitet. Anslagene over antall omkomne variere, men flere hundre sivile liv har gått tapt, og palestinerne har mistet et sårt tiltrengt sykehus. Dette er ikke bare et angrep på en bygning – det er et angrep på vår grunnleggende menneskelighet.
– Vi sto og opererte da det plutselig eksploderte og taket på operasjonssalen falt ned, forteller lege Ghassan Abu-Sitta til Leger Uten Grenser.
KRITISK. Rapportene fra Leger Uten Grenser har avdekket den store nøden som rammer det palestinske folket i Gaza. Medisinske fasiliteter er overbelastet, og situasjonen er ekstremt kritisk. På grunn av blokaden og det kontinuerlige bombardementet fra Israel, har Leger Uten Grenser blitt tvunget til å stanse organiserte medisinske aktiviteter. Situasjonen på Gazastripen er desperat, og behovet for akutt inngripen er påtrengende.
Det er en humanitær katastrofe som utspiller seg i Gaza nå, og vi kan ikke vende bort våre blikk fra det.
Det som skjer i Gaza, er en påminnelse om den store avstanden mellom det vi lærer som medisinstudenter og den grusomme virkeligheten som utspiller seg i konfliktområder. Vi lærer om medisinsk etikk, om å respektere menneskeliv, om å stå for medisinsk nøytralitet og gi omsorg til alle, uavhengig av bakgrunn og situasjon. For et hvert liv er like verdifullt, om det er en gammel mann fra Sørlandet eller en palestinsk ungdom fra Gaza.
FOLKERETTEN. Det vi ser i Gaza bryter med alt dette. Pasienter lider unødig, helsepersonell kjemper en umulig kamp, og tilgangen til livsviktig medisinsk hjelp er sterkt begrenset. Å se hvordan helsehjelp systematisk reduseres og marginaliseres i Gaza er hjerteskjærende. Mangel på medisiner, medisinsk utstyr og fasiliteter, og mangel på kvalifisert helsepersonell og handlingsplaner, setter liv i fare. Dette er en uholdbar situasjon som krever umiddelbar oppmerksomhet og handling fra internasjonale myndigheter.
Situasjonen har nå eskalert til et punkt hvor vi ikke kan forbli passive overfor de lidelsene som sivile palestinere opplever daglig. Genèvekonvensjonene og andre internasjonale avtaler fastsetter tydelig at helsepersonell, pasienter og medisinske fasiliteter skal beskyttes under konflikter. Disse overenskomstene blir nå brutt i Gaza, og det er vårt ansvar som en nasjon med en lang historie med engasjement for menneskerettigheter å ta affære.
Vi, som fremtidens helsearbeidere, føler en dyp forpliktelse til å stå opp for det som er rett. Vi bærer ansvaret for å fremme menneskeverd, fred og medisinsk nøytralitet. Derfor ber vi dere, våre ledere, om å ta et tydelig og modig standpunkt mot disse grusomhetene. Det er på tide å presse på for øyeblikkelig våpenhvile og sikre at humanitær hjelp når fram til de som trenger det mest så fort som mulig. Det er på tide å bruke vår innflytelse for å bidra til en fredelig løsning på denne tragiske konflikten. Gaza trenger oss nå mer enn noensinne.
Ingen interessekonflikter oppgitt
