Høyt blodtrykk: To av ti risikerer feilbehandling
Ny norsk studie fra allmennpraksis viser at to av ti pasienter med høyt kontortrykk har normalt trykk ved 24 timers måling. Dette er en gruppe som kan risikere behandling med medisiner uten at det er grunnlag for det, sier allmennlege Morten Lindbæk.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
STOKKE: Morten Lindbæk er fastlege i Stokke kommune i Vestfold og førsteamanuensis ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo. Sammen med Endre Sandvik, Kåre Liodden, Johnny Mjell og Kai Ravnsborg-Gjertsen, har Lindbæk gjennomført en undersøkelse blant 221 pasienter fra to allmennlegekontorer.
Ett av funnene var at to av ti pasienter med høyt kontortrykk hadde normalt blodtrykk, definert som 135/85 når blodtrykket ble sjekket med 24-timers måling.
Dette er i tråd med hva som er funnet i andre norske og utenlandske studier.
Stor forskjell
Professor og overlege Tor-Erik Widerøe ved seksjon for nyresykdommer på St. Olavs hospital i Trondheim tror ikke at 24-timers- måling er den eneste løsningen for å luke ut pasienter som feilaktig diagnostiseres og behandles for hypertensjon. - Tidligere studier vi har gjort ved sykehuset, i tillegg til pågående studier, viser at det er ganske stor forskjell mellom vanlig kontortrykk målt i allmennpraksis og blodtrykk målt etter standardiserte prosedyrer av sykepleiere ved egne poliklinikker. Ved blodtrykk som er målt på denne måten, er imidlertid ikke forskjellen like stor når vi sammenligner med 24-timersmåling. Dette betyr at vi langt på vei fanger opp eventuelle feildiagnoser ved å måle trykket etter gitte standarder. Underbehandling - større problem
- Hvor stort problem er det at mange allmennleger skriver ut blodtrykksmedisin til personer med normalt trykk? - Det er selvfølgelig en uheldig situasjon. Vi finner også at noen av våre pasienter likevel har normalt blodtrykk. Men underbehandling er faktisk et større problem. Flere av pasientene som henvises hit fra allmennpraksis, trenger mer aggressiv medikamentell behandling, kommenterer Widerøe. Glemmer totalrisikoen
Lindbæks undersøkelse viser at mange har andre tunge risikofaktorer for hjertesykdom enn bare høyt blodtrykk. - Vi har lett for å glemme totalrisikoen før vi skriver ut blodtrykksmedisin. For noen av disse pasientene vil det være riktigere å konsentrere seg om for eksempel overvekt eller senking av kolesterolnivået før blodtrykksmedisin forskrives, mener Morten Lindbæk. En viktig del av studien var risikovurdering for kardiovaskulær sykdom. Beregningene, som var basert på kontortrykket, anslo at 86 pasienter med etablert hypertensjon burde øke doseringen av blodtrykksmedisin. Ingen ble vurdert til å redusere medisininntaket. Etter måling av 24-timerstrykket viste det seg imidlertid at bare 27 burde øke medisineringen, og at fire pasienter burde redusere medikamentbruken. Overrasket
Hos pasienter som var til utreding, så bildet slik ut: 91 pasienter ble vurdert aktuelle for behandling før 24-timersmåling. Etter denne målingen var det bare 33 pasienter som ble vurdert i risikogruppen og som burde behandles for hypertensjon. - Jeg er overrasket over at forskjellene er så store, kommenterer Lindbæk. - Noe av det problematiske med blodtrykksbehandling er at alle medikamentstudier baserer seg på data fra Framingham-undersøkelsen, hvor det ikke er tatt hensyn til 24-timers blodtrykk. Verdier for hva som defineres som for høyt, er utelukkende beregnet ut fra kontortrykkmålinger. Derfor har vi ikke data på prognosene ved måling av 24-timers blodtrykk, fastslår Morten Lindbæk. Opphav:
Professor og overlege Tor-Erik Widerøe ved seksjon for nyresykdommer på St. Olavs hospital i Trondheim tror ikke at 24-timers- måling er den eneste løsningen for å luke ut pasienter som feilaktig diagnostiseres og behandles for hypertensjon. - Tidligere studier vi har gjort ved sykehuset, i tillegg til pågående studier, viser at det er ganske stor forskjell mellom vanlig kontortrykk målt i allmennpraksis og blodtrykk målt etter standardiserte prosedyrer av sykepleiere ved egne poliklinikker. Ved blodtrykk som er målt på denne måten, er imidlertid ikke forskjellen like stor når vi sammenligner med 24-timersmåling. Dette betyr at vi langt på vei fanger opp eventuelle feildiagnoser ved å måle trykket etter gitte standarder. Underbehandling - større problem
- Hvor stort problem er det at mange allmennleger skriver ut blodtrykksmedisin til personer med normalt trykk? - Det er selvfølgelig en uheldig situasjon. Vi finner også at noen av våre pasienter likevel har normalt blodtrykk. Men underbehandling er faktisk et større problem. Flere av pasientene som henvises hit fra allmennpraksis, trenger mer aggressiv medikamentell behandling, kommenterer Widerøe. Glemmer totalrisikoen
Lindbæks undersøkelse viser at mange har andre tunge risikofaktorer for hjertesykdom enn bare høyt blodtrykk. - Vi har lett for å glemme totalrisikoen før vi skriver ut blodtrykksmedisin. For noen av disse pasientene vil det være riktigere å konsentrere seg om for eksempel overvekt eller senking av kolesterolnivået før blodtrykksmedisin forskrives, mener Morten Lindbæk. En viktig del av studien var risikovurdering for kardiovaskulær sykdom. Beregningene, som var basert på kontortrykket, anslo at 86 pasienter med etablert hypertensjon burde øke doseringen av blodtrykksmedisin. Ingen ble vurdert til å redusere medisininntaket. Etter måling av 24-timerstrykket viste det seg imidlertid at bare 27 burde øke medisineringen, og at fire pasienter burde redusere medikamentbruken. Overrasket
Hos pasienter som var til utreding, så bildet slik ut: 91 pasienter ble vurdert aktuelle for behandling før 24-timersmåling. Etter denne målingen var det bare 33 pasienter som ble vurdert i risikogruppen og som burde behandles for hypertensjon. - Jeg er overrasket over at forskjellene er så store, kommenterer Lindbæk. - Noe av det problematiske med blodtrykksbehandling er at alle medikamentstudier baserer seg på data fra Framingham-undersøkelsen, hvor det ikke er tatt hensyn til 24-timers blodtrykk. Verdier for hva som defineres som for høyt, er utelukkende beregnet ut fra kontortrykkmålinger. Derfor har vi ikke data på prognosene ved måling av 24-timers blodtrykk, fastslår Morten Lindbæk. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Norsk blodtrykkstudie Studien inkluderer 221 pasienter rekruttert fra to norske allmennpraksiser. - 114 av pasientene var under utreding, og 107 hadde etablert hypertensjon. - I gjennomsnitt har pasientene 25 millimeter høyere overtrykk ved kontormåling og 10 millimeter høyere undertrykk enn ved 24 timers måling. Jo høyere blodtrykk, desto større forskjell mellom kontortrykk og 24 timers måling. - Kvinner hadde størst forskjell mellom kontortrykk og 24 timers måling. - Risikoberegning er gjort ut fra Smartheart, som tar hensyn til kontortrykk, kolesterol, røyking, diabetes og familiær forekomst. Mer enn 20 prosent risiko for kardiovaskulær sykdom de neste ti årene indikerer behandling. Kilde: Morten Lindbæk |
Temabilag: Hjerte og kar, Dagens Medisin 21/02
Lisbeth Nilsen
