Revidert retningslinje for MS-behandling publisert

Nytt i retningslinjen for multippel sklerose (MS)-behandling er blant annet anbefaling om tidlig diagnostikk og høyeffektiv behandling.

Professor og overlege ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus, Kjell-Morten Myhr, er leder for prosjektgruppen for Nasjonal faglig retningslinje for MS. Han sier at etter innspill i høringsrunden er anbefaling om oppstart av høyeffektiv behandling endret fra mellom tre til seks uker, til innen tre uker.

– I noen tilfeller er det behov for tilleggsundersøkelser, for eksempel i forbindelse med vaksinasjon. Da vil det gå noe lenger tid fordi vaksinen skal virke først. Men som hovedregel bør oppstart av behandling starte innenfor tre uker etter diagnostisering.

Myhr sier det er punktet som har fått tydeligst tilbakemelding i høringsrunden.

I retningslinjen er det også inkludert et eget avsnitt hvor høyeffektiv behandling og annen behandling er gruppert og diskutert mer utførlig.

– I første versjon som ble sendt på høring ble ikke alle medikamentklassene i høyeffektiv gruppe diskutert i forhold til fordeler og ulemper som bør vektlegges ved valg av behandling. Dette er nå endret slik til at alle innenfor denne gruppen diskuteres.

Tidlig diagnostikk og oppstart av behandling

Nytt i retningslinjen om henvisning og diagnostikk er at helsepersonell ved mistanke om multippel sklerose (MS) bør raskt henvise pasienter til diagnostisk utredning, og tid fra mottatt henvisning til oppstart av diagnostisk utredning for MS bør tilpasses symptomenes alvorlighetsgrad.

Overlegen mener den reviderte retningslinjen er veldig offensiv. I retningslinjen beveger man seg fra en «eskaleringsstrategi» til å starte direkte med høyeffektiv sykdomsregulerende legemiddelbehandling.

– Jeg tror dette gir et svært godt behandlingstilbud til norske pasienter. Vi er nok blant de få, om ikke de eneste, som er så tydelige i retningslinje med tanke på oppstart av høyeffektiv behandling, sier Myhr.

Det anbefales også en systematisk oppfølging av pasientene.

– Helsedirektoratet samarbeider med MS-registeret om å etablere nasjonale kvalitetsindikatorer for å kunne måle effekten av retningslinjen helt ut i klinikken. Pasienter med MS behandles ved sykehus over hele landet, og vi håper retningslinjen vil bidra til mindre uønsket variasjon, sier Johan Torgersen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Eskaleringsstrategien innebar at man startet på lav- og moderat effektiv medisin for å se om det var tilstrekkelig, før man gikk over til høyeffektiv behandling etter hvert som man så sykdomsprogresjon hos pasientene.

Har kortet ned på tekst

I den reviderte versjonen er innhold som ikke er knyttet til anbefalinger avpublisert, og anbefalingene er beskrevet som kortfattede og strukturerte.

Anbefaling om attakkbehandling er avpublisert. Det er også kapittel om familieplanlegging, graviditet og amming. S stedet vises det til nevrokapittelet i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Avpublisert er også anbefaling om utprøvende behandling, for denne vises det heller til Nasjonal veileder for utprøvende behandling.

Ikke anbefaling om stamcellebehandling

Autolog stamcellebehandling omtales kort i retningslinjen, men det er ingen anbefaling om metoden som er en utprøvende behandling i Norge.

Legemiddelet rituksimab er i retningslinjen som et av de anbefalte og godkjente legemidlene til MS. Beslutningsforum har vedtatt at legemiddelet kan brukes ved MS, selv om det er såkalt off-label bruk.

I det videre arbeidet, når revisjonsprosjektet nå er avsluttet, vil Helsedirektoratet sammen med helsetjenesten og MS-forbundet finne frem til en prosess for jevnlig vedlikehold og oppdatering, opplyser direktoratet.

Dagens Medisin og Norsk helseinformatikk (NHI) er organisert under samme administrative ledelse. NHI eier og drifter Norsk elektronisk legehåndbok.