Gravide skal ikke sykmeldes på grunn av nattarbeid
- Mange fastleger vet ikke at gravide kan få svangerskapspenger ved nattarbeid. Denne løsningen må brukes isteden for sykmelding, sier allmennlege Atle Klovning.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En litteraturstudie fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen har slått fast at gravide ikke bør jobbe om natten. Studien fikk stor medieoppmerksomhet, og har etter hva Dagens Medisin erfarer ført til at urolige gravide spør sin fastlege om råd.
Allmennlege Atle Klovning i Bergen ledet arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Han råder nå fastlegene til å bruke et skjema for omplassering ved graviditet istedenfor å sykmelde. Hvis omplassering ikke er mulig, kan den gravide få svangerskapspenger.
Helseskadelig
Klovning mener at gravide ikke bør jobbe om natten, med mindre de ønsker det selv. - Nattarbeid kan være helseskadelig for gravide. Fastlegene må i mye større grad bruke skjemaet for omplassering og tilrettelegging på grunn av graviditet. Dette kan brukes ved tungt nattarbeid, og skal sendes til arbeidsgiveren, sier Klovning. Han mener for eksempel sykepleiere og hjelpepleiere må regnes som en gruppe som har tungt arbeid. Det samme gjelder leger, selv om de oftest har en turnus som innebærer sjeldnere nattarbeid. Tvinger arbeidsgiveren
Skjemaet tvinger arbeidsgiveren til å prøve å tilrettelegge for den gravide, og kan utfylles av både jordmor og lege. - Å bruke dette skjemaet er den riktige løsningen, og fastlegene må bruke det istedet for sykmelding. Arbeidsgiveren blir tvunget til å vurdere hvordan det kan tilrettelegges. Hvis konklusjonen er at det ikke er mulig å legge til rette for at kvinnen slipper nattarbeid, vil svangerskapspenger bli utløst fra trygden, sier Klovning. Ukjent med ordningen
Problemet med nattarbeid blant gravide ble diskutert under Primærmedisinsk uke i oktober. - Halvparten av legene i salen kjente ikke til ordningen med skjema for tilrettelegging, eller ordningen med svangerskapspenger. En undersøkelse fra 2000 viste at skjemaet ble brukt ca 500 ganger i året, mens Arbeidstilsynet anslo at det burde brukes ca 10.000 ganger. Det er et stort underforbruk, sier Atle Klovning. Klovning mener at arbeidsgiveren må gjøre en større innsats for å finne en løsning. - Vi ser at arbeidsgivere iblant skaffer vikar med det samme de får vite at en av deres ansatte er gravid, og deretter oppfordrer den gravide til å sykmelde seg. Arbeidsgiveren har plikt til å legge til rette, og skal ikke forsøke å presse legen til å sykmelde, sier Klovning. Jobber natt
Assistentlege Vibeke Gagnum ved Barnemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus er gravid i fjerde måned. Hun tar fremdeles nattevakter. - På vår avdeling fortsetter vi i vaktturnus med vakt hver 13. natt frem til tredje trimester av graviditeten. Da blir man fritatt fra vaktturnusen og kan jobbe dag, forklarer Gagnum. Selv om hun har vært i relativt god form, merker hun at det er tyngre og mer slitsomt å jobbe natt nå. Skeptisk til press
- Jeg har ennå ikke bedt om å få slippe, men jeg kommer til å se an formen. Hvis det blir for slitsomt, vil jeg diskutere saken med legen min og deretter ta det opp med arbeidsgiveren, sier hun. Medieomtalen av undersøkelsen i Bergen har gjort henne ekstra oppmerksom på farene. - Jeg har blitt mer skeptisk til å presse meg, sier Gagnum. Jobber natt på fødeavdelingen
Ullevål Universitetssykehus prøver så godt som mulig å tilby turnusordninger der de gravide slipper nattevakter, men sykehuset lykkes ikke alltid. - På fødeavdelingen er dette et problem. Det er spesielt vanskelig å unngå at jordmødre må jobbe om natten. Det er flest fødsler om natten, og man kan heller ikke omplassere jordmødre i andre avdelinger, sier bedriftslege Odd Reidar Lie ved Ullevål universitetssykehus. Må konkurrere med eldre
Lie slår fast at de gravide på denne avdelingen må konkurrere mot eksempelvis eldre kvinner med søvnproblemer om å slippe nattarbeid. - En del gravide velger nok å sykmelde seg fremfor å jobbe nattskift, sier Lie. I dag er det en egen prosedyre på Ullevål for gravide. - De skal ta kontakt med sin leder, som de skal diskutere arbeidssituasjonen med. Lederne vet nok at nattarbeid er uheldig, men jeg tror ikke alle vet hvor store helsemessige konsekvenser det kan ha, påpeker Lie. Må ta hensyn til engstelse
Lie mener det viktigste er at den gravides lege tar hensyn til hennes subjektive engstelse og innstilling til nattarbeidet. - Nattarbeid er ikke bra for gravide, og dette bør arbeidsgiver ta hensyn til. Men det kan finnes enkelte unntak, der kvinnen selv er i god form og ikke synes det er et problem. Derfor synes jeg ikke det er riktig med et direkte forbud, sier Lie. Ullevål jobber nå med en livsfasepolitikk der personalrettighetene for både eldre og gravide skal styrkes. Vanskelig oppgave
Medforfatter og veileder av studien, professor Bente E. Moen, kommenterer kritikken slik: - Det er vanskelig å lage oversikter for litteratur om helseeffekter av turnusarbeid og gravides problematikk, fordi det finnes relativt få publiserte studier. Cochrane-systemet er ekstremt strengt, og baserer seg på randomiserte kontrollerte studier. Med dette systemet ville få, kanskje ingen, av de rapporterte studiene kunne brukes, sier Moen. «Føre var-prinsippet»
Hun mener det likevel kan forsvares å trekke konklusjoner fra de studiene som er vurdert. - Ikke alle studiene er like gode, men mange peker i samme retning: At det er uheldig for fosteret at mor arbeider om natten. Å trekke konklusjoner fra dette, er i tråd med norsk tradisjon om «føre var-prinsippet», sier Moen.
For dårlig kvalitet på rapporten Atle Klovning mener rapporten fra Seksjon for arbeidsmedisin ikke kan kalles en systematisk oversikt, og at man ikke kan konkludere ut fra den. Klovning sier rapporten ikke er utført i samsvar med retningslinjene til Cochrane. Ikke godt nok
- Rapporten er ikke kvalitetsmessig tilfredsstillende utført. Jeg kan ikke finne kriterier for hvorfor disse studiene er plukket ut. Studiene er her vurdert som gode nok hvis de er publisert i internasjonale tidsskrifter. Det er ikke godt nok - hver artikkel må vurderes ut fra metodologiske kriterier, sier Klovning. Han påpeker at det er viktig å følge Cochranes kriteriesett for hvilke artikler som skal plukkes ut. - Ellers kan det være lett å plukke ut studier som støtter det synet man hadde før man startet arbeidet, sier han. Ufullstendig
Klovning mener også at forfatterne av studien burde ha søkt i den store europeiske databasen Embase. - Forfatterne risikerer å miste 40 prosent av grunnlaget for en slik studie ved ikke å søke i den, sier Klovning. Han savner også en vekting av de ulike studiene som er vurdert i rapporten, slik at man kan se hvordan forfatterne har kommet frem til konklusjonen. - Dessuten er mange av effektene som er funnet, svært beskjedne. Dette gjelder spesielt der studien vurderer risikoen for kreft. Å vise til økt østrogenutskillelse, er ikke det samme som å påvise kreft, sier Klovning. Økt risiko
Litteraturstudien fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen vurderte de helsemessige og sosiale konsekvensene av turnusarbeid. Rapporten fastslår blant annet at sykepleiere i turnus, og spesielt i nattarbeid, har en økt risiko for tidlige fødsler og aborter enn andre, og at deres barn har lavere fødselsvekt. Det samme gjelder for ansatte i andre typer skiftarbeid. Opphav:
Klovning mener at gravide ikke bør jobbe om natten, med mindre de ønsker det selv. - Nattarbeid kan være helseskadelig for gravide. Fastlegene må i mye større grad bruke skjemaet for omplassering og tilrettelegging på grunn av graviditet. Dette kan brukes ved tungt nattarbeid, og skal sendes til arbeidsgiveren, sier Klovning. Han mener for eksempel sykepleiere og hjelpepleiere må regnes som en gruppe som har tungt arbeid. Det samme gjelder leger, selv om de oftest har en turnus som innebærer sjeldnere nattarbeid. Tvinger arbeidsgiveren
Skjemaet tvinger arbeidsgiveren til å prøve å tilrettelegge for den gravide, og kan utfylles av både jordmor og lege. - Å bruke dette skjemaet er den riktige løsningen, og fastlegene må bruke det istedet for sykmelding. Arbeidsgiveren blir tvunget til å vurdere hvordan det kan tilrettelegges. Hvis konklusjonen er at det ikke er mulig å legge til rette for at kvinnen slipper nattarbeid, vil svangerskapspenger bli utløst fra trygden, sier Klovning. Ukjent med ordningen
Problemet med nattarbeid blant gravide ble diskutert under Primærmedisinsk uke i oktober. - Halvparten av legene i salen kjente ikke til ordningen med skjema for tilrettelegging, eller ordningen med svangerskapspenger. En undersøkelse fra 2000 viste at skjemaet ble brukt ca 500 ganger i året, mens Arbeidstilsynet anslo at det burde brukes ca 10.000 ganger. Det er et stort underforbruk, sier Atle Klovning. Klovning mener at arbeidsgiveren må gjøre en større innsats for å finne en løsning. - Vi ser at arbeidsgivere iblant skaffer vikar med det samme de får vite at en av deres ansatte er gravid, og deretter oppfordrer den gravide til å sykmelde seg. Arbeidsgiveren har plikt til å legge til rette, og skal ikke forsøke å presse legen til å sykmelde, sier Klovning. Jobber natt
Assistentlege Vibeke Gagnum ved Barnemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus er gravid i fjerde måned. Hun tar fremdeles nattevakter. - På vår avdeling fortsetter vi i vaktturnus med vakt hver 13. natt frem til tredje trimester av graviditeten. Da blir man fritatt fra vaktturnusen og kan jobbe dag, forklarer Gagnum. Selv om hun har vært i relativt god form, merker hun at det er tyngre og mer slitsomt å jobbe natt nå. Skeptisk til press
- Jeg har ennå ikke bedt om å få slippe, men jeg kommer til å se an formen. Hvis det blir for slitsomt, vil jeg diskutere saken med legen min og deretter ta det opp med arbeidsgiveren, sier hun. Medieomtalen av undersøkelsen i Bergen har gjort henne ekstra oppmerksom på farene. - Jeg har blitt mer skeptisk til å presse meg, sier Gagnum. Jobber natt på fødeavdelingen
Ullevål Universitetssykehus prøver så godt som mulig å tilby turnusordninger der de gravide slipper nattevakter, men sykehuset lykkes ikke alltid. - På fødeavdelingen er dette et problem. Det er spesielt vanskelig å unngå at jordmødre må jobbe om natten. Det er flest fødsler om natten, og man kan heller ikke omplassere jordmødre i andre avdelinger, sier bedriftslege Odd Reidar Lie ved Ullevål universitetssykehus. Må konkurrere med eldre
Lie slår fast at de gravide på denne avdelingen må konkurrere mot eksempelvis eldre kvinner med søvnproblemer om å slippe nattarbeid. - En del gravide velger nok å sykmelde seg fremfor å jobbe nattskift, sier Lie. I dag er det en egen prosedyre på Ullevål for gravide. - De skal ta kontakt med sin leder, som de skal diskutere arbeidssituasjonen med. Lederne vet nok at nattarbeid er uheldig, men jeg tror ikke alle vet hvor store helsemessige konsekvenser det kan ha, påpeker Lie. Må ta hensyn til engstelse
Lie mener det viktigste er at den gravides lege tar hensyn til hennes subjektive engstelse og innstilling til nattarbeidet. - Nattarbeid er ikke bra for gravide, og dette bør arbeidsgiver ta hensyn til. Men det kan finnes enkelte unntak, der kvinnen selv er i god form og ikke synes det er et problem. Derfor synes jeg ikke det er riktig med et direkte forbud, sier Lie. Ullevål jobber nå med en livsfasepolitikk der personalrettighetene for både eldre og gravide skal styrkes. Vanskelig oppgave
Medforfatter og veileder av studien, professor Bente E. Moen, kommenterer kritikken slik: - Det er vanskelig å lage oversikter for litteratur om helseeffekter av turnusarbeid og gravides problematikk, fordi det finnes relativt få publiserte studier. Cochrane-systemet er ekstremt strengt, og baserer seg på randomiserte kontrollerte studier. Med dette systemet ville få, kanskje ingen, av de rapporterte studiene kunne brukes, sier Moen. «Føre var-prinsippet»
Hun mener det likevel kan forsvares å trekke konklusjoner fra de studiene som er vurdert. - Ikke alle studiene er like gode, men mange peker i samme retning: At det er uheldig for fosteret at mor arbeider om natten. Å trekke konklusjoner fra dette, er i tråd med norsk tradisjon om «føre var-prinsippet», sier Moen.
For dårlig kvalitet på rapporten Atle Klovning mener rapporten fra Seksjon for arbeidsmedisin ikke kan kalles en systematisk oversikt, og at man ikke kan konkludere ut fra den. Klovning sier rapporten ikke er utført i samsvar med retningslinjene til Cochrane. Ikke godt nok
- Rapporten er ikke kvalitetsmessig tilfredsstillende utført. Jeg kan ikke finne kriterier for hvorfor disse studiene er plukket ut. Studiene er her vurdert som gode nok hvis de er publisert i internasjonale tidsskrifter. Det er ikke godt nok - hver artikkel må vurderes ut fra metodologiske kriterier, sier Klovning. Han påpeker at det er viktig å følge Cochranes kriteriesett for hvilke artikler som skal plukkes ut. - Ellers kan det være lett å plukke ut studier som støtter det synet man hadde før man startet arbeidet, sier han. Ufullstendig
Klovning mener også at forfatterne av studien burde ha søkt i den store europeiske databasen Embase. - Forfatterne risikerer å miste 40 prosent av grunnlaget for en slik studie ved ikke å søke i den, sier Klovning. Han savner også en vekting av de ulike studiene som er vurdert i rapporten, slik at man kan se hvordan forfatterne har kommet frem til konklusjonen. - Dessuten er mange av effektene som er funnet, svært beskjedne. Dette gjelder spesielt der studien vurderer risikoen for kreft. Å vise til økt østrogenutskillelse, er ikke det samme som å påvise kreft, sier Klovning. Økt risiko
Litteraturstudien fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen vurderte de helsemessige og sosiale konsekvensene av turnusarbeid. Rapporten fastslår blant annet at sykepleiere i turnus, og spesielt i nattarbeid, har en økt risiko for tidlige fødsler og aborter enn andre, og at deres barn har lavere fødselsvekt. Det samme gjelder for ansatte i andre typer skiftarbeid. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Allmennlegebilag, Dagens Medisin 19/06
Mari Rian Hanger
