Gravide har krav på bildediagnostisk utredning

I DET SISTE har det vært flere saker i mediene om dødsfall under graviditet. I den forbindelse har rapporten «Hvorfor dør kvinner av graviditet i Norge i dag?» blitt trukket frem; en rapport om maternelle dødsfall i Norge i perioden 2012-2018 som ble publisert i 2021.

NØDVENDIG UTREDNING. I rapporten kommer det frem flere anbefalinger basert på mangler i behandling av gravide kvinner. Tre av dem omhandler bildediagnostikk.

Disse tre anbefalingene handler om at gravide kvinner har krav på den samme bildediagnostiske utredningen som andre pasienter, noe som er nødvendig for å komme frem til rett diagnose. Dette gjelder både ved utredningen av malign sykdom og ved akutte situasjoner.. Dersom det er forsvarlig å utsette den bildediagnostiske undersøkelsen til etter fødsel, er det å foretrekke, men dette skal ikke være gjeldende for de situasjonene som krever rask handling eller avklaring.

FATALE KONSEKVENSER? I noen av de sakene som har blitt belyst, kan det virke som om beskyttelse av foster kan stå i veien for livsnødvendig utredning av mor. Noe som da kan få fatale konsekvenser. Derfor er det særdeles viktig at helsepersonell som jobber med gravide pasienter, har kunnskap om stråledoser og risiko ved bildediagnostiske undersøkelser ved graviditet.

Profesjoner som jobber innen bildediagnostikk, slik som radiografer og radiologer, skal ha høy kompetanse om bildetaking av gravide. Radiografer er nøkkelpersonell innen strålevern og har god oversikt over stråledosenivå ved de ulike undersøkelsene og modalitetene, og de kjenner til risikoen dette utgjør for fosteret. Ved diagnostiske undersøkelser, som konvensjonell røntgen og computertomografi (CT), vil det normalt sett ikke være mulig å komme opp i dosenivåer som kan gi fosteret vevsskader, og risikoen for at barnet vil utvikle stråleindusert kreft, er lik som om et nyfødt barn hadde blitt bestrålt. Ved MR uten kontrast er det ingen kjent risiko ved å gjennomføre undersøkelser av gravide.

NØDVENDIG KUNNSKAP. Vi kan selvfølgelig forholde oss til føre var-prinsippet og at alle undersøkelser som blir gjennomført skal omfattes av berettigelsesprinsippet, men manglende kunnskap må ikke bli en hemsko i akutte situasjoner eller ved utredning av malignitet. Det er særdeles viktig at manglende kunnskap ikke legges til grunn for en avgjørelse om den gravide kvinnen skal gjennomføre en bildediagnostisk undersøkelse eller ei. Det er selvfølgelig ønskelig å unngå en bestråling, men dette må da avveies i forhold til risikoen vi utsetter mor for ved ikke å gjennomføre undersøkelsen.

At helsepersonell har kunnskap om at stråledosenivåene ved bildediagnostikk er så lave at det ikke er behov for å anbefale gravide kvinner abort etter gjennomført røntgen- eller CT-undersøkelse, er også særdeles viktig.

TILTRO TIL PERSONELLET. I 2019 intervjuet vi syv gravide kvinner for å undersøke informasjonsbehovet disse kvinnene hadde knyttet til risiko og nytte av røntgenundersøkelser under graviditet. Vi fant at de forventet at helsepersonell har kunnskap om graviditet og stråling, og at berettigede undersøkelser gjennomføres. De gravide i vår studie hadde behov for spesifikk informasjon om den konkrete undersøkelsen, med fokus på stråledoser, risiko og nødvendighet, og de forventet at helsepersonell kunne forklare dette på en forståelig måte.

Flere av de gravide stilte spørsmål om hvem som skulle vekte risikoen for fosteret opp mot nødvendigheten av undersøkelsen. De gravide hadde høy tiltro til helsepersonell på dette området, spesielt til spesialister innen gynekologi og radiologi, og de stolte mest på helsepersonell som til daglig arbeider med bildediagnostikk. De forventet at radiografer og radiologer hadde høy kunnskap om stråledoser og risiko for foster.

I en annen studie, gjennomført i 2018, intervjuet vi seks radiografer om risikokommunikasjon, om hvordan de informerer pasienter om stråledoser og risiko. Resultater fra denne studien viser at det er utfordrende å informere pasienter om dette. Utfordringen handlet her både om manglende kunnskap om stråledoser ved ulike undersøkelser, samt manglende erfaring med å kommunisere risiko. Vi ser tilsvarende resultat i andre studier internasjonalt, noe som viser hvor viktig det er at helsepersonell både har kunnskap og kompetanse innen risikokommunikasjon.

BESLUTNINGSSTØTTE. Begge våre studier viser viktigheten av at helsepersonell har kunnskap og kompetanse om bildediagnostikk av gravide kvinner. Det er behov for å øke kunnskapen om stråledoser og risiko for foster, samtidig som at ferdigheter innen kommunikasjon bør heves. Bildediagnostikk er den viktigste diagnostiske metoden i mange alvorlige tilstander, og alle helseprofesjoner bør ha en minimumskunnskap om dette. I større beslutninger som gjelder gravide og bildediagnostikk, bør det søkes beslutningsstøtte hos de profesjonene som har bildediagnostikk som sin spesialitet.

Ved å involvere radiografer og radiologer, kan vi unngå at beslutninger blir tatt på feilaktig grunnlag, og vi kan møte de gravides forventninger om informasjon og veiledning. På den måten vil vi sikre at gravide får gjennomført den livsviktige CT-en, og vi kan vite om vi skal gjennomføre en MR-undersøkelse eller ikke.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 03-utgaven.