Frankensteins utfordrer
Direktøren for Bioteknologinemnda er en blondine som kler seg i skjørt og stryker sin manns skjorter. Sissel Rogne (45) har skremt oss med menneskekloning og lokket med helbred. Hun har lang erfaring med å lede menn, men hva blir det mot å temme fremtidsforskere på ville veier?
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hun kler seg damete og foretrekker skjørt. Som om hun ikke visste bedre, forteller hun at hun lager familiens mat og stryker sin manns skjorter. Ikke så rart at mange har tatt Sissel Rogne for å være sekretær; en flittig og stille kvinne som er til stede for å referere dressherrenes meninger.
Men da har de tatt skammelig feil.
- Når jeg åpner munnen, er det mange menn som skvetter, sier direktøren for Bioteknologinemnda.
Ved flere anledninger har hun hørt menn si at de er redd henne: - Jeg kan gå på så fjærene fyker, og det er ikke spesielt yndig og feminint. Mange menn forbinder den egenskapen med «mannhaftighet». At jeg ser ut som jeg gjør, passer liksom ikke sammen med å snakke så tydelig. Den kombinasjonen forvirrer mange.
Større enn Colombus
Så har ikke ynde og femininitet vært mest sentralt i spørsmålene hun har jobbet med som direktør for Bioteknologinemnda de tre siste årene. Sammen med 21 nemndsmedlemmer - som nå er blitt 24 i alt - har hun vært vitne til det som er kalt den største oppdagelsen i menneskehetens historie: Kartleggingen av menneskets arvestoff - oppdagelsen som får Colombus Amerikatur til å blekne. Men akkurat som med oppdagelsen av Amerika, følger en horde lykkejegere i hælene på oppdagerne. Horden prøver å sikre seg andeler i det nye landet. Med patenter på genene ønsker de å legge grunnlaget for rikdom og makt. Bioteknologinemnda gir råd og legger føringer for regulering, så det nye landet ikke kommer i få og feil hender. Med Frankenstein i kulissene...
Sissel Rogne har selv ingen problemer med å godta at farmasøytiske firmaer trenger patenter for å tjene penger, men sier vi må skille oppdagelse fra oppfinnelse. Genene har alltid vært der - og kan derfor ikke oppfinnes. Derimot kan gener brukes som diagnostikum i tester, for eksempel av arvelige sykdommer, og må da defineres som oppfinnelse. - Godene i det biologiske mangfoldet bør fordeles mest mulig rettferdig, sier Rogne, som er utdannet cellebiolog. Ifølge Rogne er tiden vi lever i, kritisk. De neste årene kan alt skje. Gentesting av enkelte pasientergrupper er blitt vanlig, men spørsmålet er om det blir en rutinemessig utarbeiding av alle pasienters genprofiler. Ut fra genprofilen kan det bli mulig å designe medisinering med stor treffsikkerhet for hver enkelt pasient. - Mulighetene er utrolige. Men i kulissene lurer også Frankenstein, Hollywoods skrekkfigur som ingen forestilte seg kunne bli virkelighet. Åndseliten
- Slipper man fantasien løs, kan man danne seg et lite bilde av verden - om man lar genteknologien styre seg selv uten grensesetting, uten lovgiving og normer. Dette er vel den viktigste årsaken til at så mange er skeptiske til genteknologien. Rogne understreker at det er vesentlig å få frem hvor komplisert naturen er - og hvor lite vi mennesker vet om for eksempel samspillet mellom genene, og reguleringen av genene gjennom samspillet med miljø. - Før vi kan mer, må vi trå varsomt. Bioteknologinemnda har ingen beslutningsmyndighet, men kan på eget initiativ - eller på oppfordring fra statsadministrasjonen - komme med uttalelser og innstillinger. Fordi nemnda ble oppnevnt av Stortinget og består av åndseliten, lytter beslutningstakerne når medlemmene uttaler seg. Farlig champagne?
Rogne sier at nemnda legger stor vekt på å være fri og uavhengig: Champagneflasker fra legemiddelindustiren er like farlig som administrativ underkastelse. I fjor forsøkte Stoltenberg å legge nemnda under det nye Sosial- og helsedirektoratet. - Da protesterte vi kraftig. Bondevik gjorde om beslutningen og lot oss være et frittstående organ. Det har også vært snakk om å legge nemnda under et universitet, noe Rogne finner like problematisk. Nemnda bør kunne sparke fritt i alle retninger. - Genteknologi har fra første stund hatt sterke og dype røtter til industrien. Blant forskerne har det vært vanlig med dobbeltstillinger, altså ett ben i forskermiljøet og ett i industrien. Særlig i USA. Alle kort på bordet
Hver sjette uke møtes medlemmene i Bioteknologinemnda. For at luften de diskuterer i, skal være så ren som mulig, legger de 24 medlemmene alle kort om seg selv på bordet: Medlemskap i organisasjoner, styreverv i bedrifter og økonomiske interesser. For å bli tatt på alvor, må stjernelagets inhabilitet være klarlagt. Etter møtene sender nemnda ut pressemeldinger som også vi lekfolk muligens kan forstå. Slik var rapporten den 1. september 2000: «Bioteknologinemnda behandlet på nemndsmøtet 30-31. august d.å. rapporten Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg - medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer, utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet. Flertallet i Bioteknologinemnda, bestående av Christina M. Abildgaard, Werner Christie, Aina Edelmann, Bjørn Erikson, Grethe Evensen, Olavi Juntilla, Rita Kolvik, Hilde Kruse, Egil Olsen, Lisbeth Tranebjærg og Odd Vangen, slutter seg til anbefalingene i rapporten om at det kan være etisk forsvarlig, under nærmere angitte vilkår, å anvende overtallige befruktede egg og provosertaborterte fostre for etablering av pluripotente stamcellelinjer til medisinsk forskning. (...)En samlet Bioteknologinemnd anmoder departementet om å drøfte såkalt terapeutisk kloning (dyrking av stamceller basert på kjerneoverføring fra vanlige celler til ubefruktede egg) og bruken av egg fra dyr i den forbindelse». Gener og grensesetting
Nesten hver sak nemnda tar opp, legger føringer for våre barn og barnebarns fremtid. Derfor skulle man anta at nemnden representerte et tverrsnitt av folket. Men slik er det ikke. Ingen sveisere eller husfedre sitter der. Men de holder konferanser om genmodifisert mat og stamceller så lekfolk kan lufte sine meninger. - Bioteknologinemnda er satt sammen av dyktige fagfolk fra ulike fagområder, noe som er av betydning for å kunne vurdere risiko for helse, miljø samt etiske og samfunnsmessige konsekvenser. Å sitte som medlem, krever at du kan fremføre en argumentasjon som hamler opp med andre fagfolk. Det handler ikke bare om å like eller ikke like; man må kunne argumentere hvorfor. Når fjernsyn, radio og aviser ringer for å få raske kommentarer, er Rogne som oftest tilgjengelig. Etter de amerikanske genforskernes gjennombrudd har fjeset hennes flimret støtt over landets TV-skjermer: Hun har skremt med menneskekloning. Og hun har lokket med helbred og mer mat - om vi klarer å sette grenser. Grenser er det forresten flere i familien som er opptatt av. Idet intervjuet skal begynne, ringer telefonen. Eldstesønnens klassekontakt forteller at Magnus (12) har sørget for å gi hele barneskolen på Kolbotn fri. På NRKs Forbrukerinspektørene har han sett at elever har rett til fridag hvis gradestokken i klasserommet kryper under 15. En klonet svigerdatter?
På hyllen bak skrivepulten står en samling bilder av sønnene. Morskjærligheten er ubestridt. Mannen Ola Myklebost er også gentekniker. Ekteparet snakker gener til alle døgnets tider, men mor prøver å gi barna så mye tid hun kan. Hun dropper heller trening. TV ser hun bare på når hun stryker mannens skjorter. For å få med seg nyheter og diskusjoner, står radioen alltid på. - Hva om eldstemann kommer hjem med er klonet jente? - Da vil jeg selvfølgelig som genteknolog først og fremst vite hvem opphavet er! Bioteknologinemndas direktør synes oppriktig synd på de stakkarene som risikerer å bli de første menneskene som klones. Tanken på hva forsøksindividene må gjennom av lidelser, gir henne frysninger. Erfaringene med kloning av dyr gir dystre spådommer. - Frister det ikke med en perfekt svigerdatter? Rogne ler: - Man kan saktens spøke. Men faktum er at det allerede finnes organisasjoner for berømte mennesker som ønsker å sikre seg mot at arvestoffene deres brukes til kloning. At det finnes et marked for menneskekloning, er hevet over enhver tvil. Hele syv-ti prosent av amerikanerne har sagt at de ønsker å bli klonet. På internett annonserer fotomodeller sine egg, mens sædbanker markedsfører sæd fra nobelprisvinnere. Om markedskreftene får råde, vil det ikke nødvendigvis være små Frankensteiner som løper i gatene. Kanskje heller Robert Redford og Meryl Streep? - Ære være dem som tør
Rognes utgangpunkt er at når kunnskap finnes, kan den ikke fjernes. Eller glemmes. Fokuset for hennes arbeid er å bruke genteknologien slik at den tjener folk flest. - Uvettig patentpraksis hemmer en slik utvikling. Patentpraksisen skal ikke bare sikre oppfinneren rettigheter. Den bør også ivareta samfunnets interesser. Derfor er det viktig å få til en god praksis. For å utfordre et patent, må man gå til rettssak. Siden store farmasøytiske firmaer ofte er motpart, kvier de fleste seg for en sak som drøyer i årevis og koster millioner. - Men noen tør, og ære være dem, synes Rogne. Med argusøyne følger hun nå saken som Curie-instituttet kjører mot et selskap i USA. Selskapet har tatt patent på brystkreftgener, som brukes av mange sykehuslaboratorier til diagnose. - Samtidig som vi forsøker å begrense patentenes bredde, må vi jo sørge for at selskaper som utvikler nye medisiner, får sin belønning. Ellers vil jo ingen drive med det. Større gap
Ett av nemndas mandater er å belyse spørsmål ut fra et nord-sørperspektiv. Genteknologien må ikke bidra til at gapet mellom rike og fattige vil fortsette å vokse. - Det er ikke bare penger det handler om i denne sammenhengen. Kunnskap er vel så viktig, den setter folk i stand til å uttrykke ønsker og krav samt vokte sine rettigheter. De ressurssterke vil i fremdtiden evne å sortere nyttig informasjon fra unyttig, mens de ressurssvake vil drukne i informasjonsmengder de ikke klarer å nyttiggjøre seg. Mens hun snakker om kunnskapsssortering, kommer hun til å tenke på sønnene: - Barn i dag leser for lite! Som tenåring pløyde Sissel Rogne seg gjennom biblioteket. Systematiker som hun er, startet hun på A og leste én bok om dagen. Sønnene, derimot, er mest opptatt av dataspill. Fra TV og dataverdenen er de vant til at historier fortelles så raskt... Skolen opptar henne. Bioteknologinemnden pøser ut materiell til skoleverket for å få opp kunnskapsnivåvet om genteknologi. Ikke minst for å få debatten i gang. Spesielt etterlyser Rogne etiske debatter i realfagene. Hun mener elever og studenter bør skjønne at alle er ansvarlig for det vi driver med, slik Nürnbergprosessen påpekte. Dette prediker hun også som professor ved Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og Institutt for biologi og naturforvaltning ved Norges Landbrukshøgskole. Bitt av biologien
Det var på gymnaset hun selv ble bitt av biologien. Under et klassebesøk ved Norges Landbrukshøgskole fikk klassen innføring i bologisk bekjempelse av skadedyr. Etter hovedfag i cellebiologi i Oslo, dro hun til England for å lære genteknologi. Senere tok hun doktorgrad på gener involvert i hjerte- og karsykdommer. Som 35-åring ble hun professor i genteknologi, og deretter var hun klar for jobben som forskningsdirektør ved Landbrukshøgskolen. Også der ledet skjørtedamen mange menn. Hvor går egentlig grensen?
DetRogne ser både fordeler og ulemper med å stikke seg ut i en mannsverden. - Å suse inn i rød drakt i et rom som ellers består av grå dresser, gjør at du blir lagt merke til - og husket. Men det gjør også at de feilene du gjør, blir selvlysende. - Tenker du annerledes enn en mann ville ha gjort i din stilling? - Kvinner vektlegger ting annerledes. De fleste er ikke så opptatt av makt i seg selv; vi vet også hva det koster. For eksempel er vi nok mer opptatt av familien og det å ha et liv utenom jobben. Morsrollen er en syretest når Sissel Rogne diskuterer etiske prinsipper: - Hvis én av mine gutter var syk, hvor ville jeg som mor ha satt grensen for hva jeg var villig til å prøve? Hvor langt ville jeg da ha gått? Opphav:
Så har ikke ynde og femininitet vært mest sentralt i spørsmålene hun har jobbet med som direktør for Bioteknologinemnda de tre siste årene. Sammen med 21 nemndsmedlemmer - som nå er blitt 24 i alt - har hun vært vitne til det som er kalt den største oppdagelsen i menneskehetens historie: Kartleggingen av menneskets arvestoff - oppdagelsen som får Colombus Amerikatur til å blekne. Men akkurat som med oppdagelsen av Amerika, følger en horde lykkejegere i hælene på oppdagerne. Horden prøver å sikre seg andeler i det nye landet. Med patenter på genene ønsker de å legge grunnlaget for rikdom og makt. Bioteknologinemnda gir råd og legger føringer for regulering, så det nye landet ikke kommer i få og feil hender. Med Frankenstein i kulissene...
Sissel Rogne har selv ingen problemer med å godta at farmasøytiske firmaer trenger patenter for å tjene penger, men sier vi må skille oppdagelse fra oppfinnelse. Genene har alltid vært der - og kan derfor ikke oppfinnes. Derimot kan gener brukes som diagnostikum i tester, for eksempel av arvelige sykdommer, og må da defineres som oppfinnelse. - Godene i det biologiske mangfoldet bør fordeles mest mulig rettferdig, sier Rogne, som er utdannet cellebiolog. Ifølge Rogne er tiden vi lever i, kritisk. De neste årene kan alt skje. Gentesting av enkelte pasientergrupper er blitt vanlig, men spørsmålet er om det blir en rutinemessig utarbeiding av alle pasienters genprofiler. Ut fra genprofilen kan det bli mulig å designe medisinering med stor treffsikkerhet for hver enkelt pasient. - Mulighetene er utrolige. Men i kulissene lurer også Frankenstein, Hollywoods skrekkfigur som ingen forestilte seg kunne bli virkelighet. Åndseliten
- Slipper man fantasien løs, kan man danne seg et lite bilde av verden - om man lar genteknologien styre seg selv uten grensesetting, uten lovgiving og normer. Dette er vel den viktigste årsaken til at så mange er skeptiske til genteknologien. Rogne understreker at det er vesentlig å få frem hvor komplisert naturen er - og hvor lite vi mennesker vet om for eksempel samspillet mellom genene, og reguleringen av genene gjennom samspillet med miljø. - Før vi kan mer, må vi trå varsomt. Bioteknologinemnda har ingen beslutningsmyndighet, men kan på eget initiativ - eller på oppfordring fra statsadministrasjonen - komme med uttalelser og innstillinger. Fordi nemnda ble oppnevnt av Stortinget og består av åndseliten, lytter beslutningstakerne når medlemmene uttaler seg. Farlig champagne?
Rogne sier at nemnda legger stor vekt på å være fri og uavhengig: Champagneflasker fra legemiddelindustiren er like farlig som administrativ underkastelse. I fjor forsøkte Stoltenberg å legge nemnda under det nye Sosial- og helsedirektoratet. - Da protesterte vi kraftig. Bondevik gjorde om beslutningen og lot oss være et frittstående organ. Det har også vært snakk om å legge nemnda under et universitet, noe Rogne finner like problematisk. Nemnda bør kunne sparke fritt i alle retninger. - Genteknologi har fra første stund hatt sterke og dype røtter til industrien. Blant forskerne har det vært vanlig med dobbeltstillinger, altså ett ben i forskermiljøet og ett i industrien. Særlig i USA. Alle kort på bordet
Hver sjette uke møtes medlemmene i Bioteknologinemnda. For at luften de diskuterer i, skal være så ren som mulig, legger de 24 medlemmene alle kort om seg selv på bordet: Medlemskap i organisasjoner, styreverv i bedrifter og økonomiske interesser. For å bli tatt på alvor, må stjernelagets inhabilitet være klarlagt. Etter møtene sender nemnda ut pressemeldinger som også vi lekfolk muligens kan forstå. Slik var rapporten den 1. september 2000: «Bioteknologinemnda behandlet på nemndsmøtet 30-31. august d.å. rapporten Stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg - medisinsk forskning, klinisk anvendelse og mulige alternativer, utarbeidet av ei arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet. Flertallet i Bioteknologinemnda, bestående av Christina M. Abildgaard, Werner Christie, Aina Edelmann, Bjørn Erikson, Grethe Evensen, Olavi Juntilla, Rita Kolvik, Hilde Kruse, Egil Olsen, Lisbeth Tranebjærg og Odd Vangen, slutter seg til anbefalingene i rapporten om at det kan være etisk forsvarlig, under nærmere angitte vilkår, å anvende overtallige befruktede egg og provosertaborterte fostre for etablering av pluripotente stamcellelinjer til medisinsk forskning. (...)En samlet Bioteknologinemnd anmoder departementet om å drøfte såkalt terapeutisk kloning (dyrking av stamceller basert på kjerneoverføring fra vanlige celler til ubefruktede egg) og bruken av egg fra dyr i den forbindelse». Gener og grensesetting
Nesten hver sak nemnda tar opp, legger føringer for våre barn og barnebarns fremtid. Derfor skulle man anta at nemnden representerte et tverrsnitt av folket. Men slik er det ikke. Ingen sveisere eller husfedre sitter der. Men de holder konferanser om genmodifisert mat og stamceller så lekfolk kan lufte sine meninger. - Bioteknologinemnda er satt sammen av dyktige fagfolk fra ulike fagområder, noe som er av betydning for å kunne vurdere risiko for helse, miljø samt etiske og samfunnsmessige konsekvenser. Å sitte som medlem, krever at du kan fremføre en argumentasjon som hamler opp med andre fagfolk. Det handler ikke bare om å like eller ikke like; man må kunne argumentere hvorfor. Når fjernsyn, radio og aviser ringer for å få raske kommentarer, er Rogne som oftest tilgjengelig. Etter de amerikanske genforskernes gjennombrudd har fjeset hennes flimret støtt over landets TV-skjermer: Hun har skremt med menneskekloning. Og hun har lokket med helbred og mer mat - om vi klarer å sette grenser. Grenser er det forresten flere i familien som er opptatt av. Idet intervjuet skal begynne, ringer telefonen. Eldstesønnens klassekontakt forteller at Magnus (12) har sørget for å gi hele barneskolen på Kolbotn fri. På NRKs Forbrukerinspektørene har han sett at elever har rett til fridag hvis gradestokken i klasserommet kryper under 15. En klonet svigerdatter?
På hyllen bak skrivepulten står en samling bilder av sønnene. Morskjærligheten er ubestridt. Mannen Ola Myklebost er også gentekniker. Ekteparet snakker gener til alle døgnets tider, men mor prøver å gi barna så mye tid hun kan. Hun dropper heller trening. TV ser hun bare på når hun stryker mannens skjorter. For å få med seg nyheter og diskusjoner, står radioen alltid på. - Hva om eldstemann kommer hjem med er klonet jente? - Da vil jeg selvfølgelig som genteknolog først og fremst vite hvem opphavet er! Bioteknologinemndas direktør synes oppriktig synd på de stakkarene som risikerer å bli de første menneskene som klones. Tanken på hva forsøksindividene må gjennom av lidelser, gir henne frysninger. Erfaringene med kloning av dyr gir dystre spådommer. - Frister det ikke med en perfekt svigerdatter? Rogne ler: - Man kan saktens spøke. Men faktum er at det allerede finnes organisasjoner for berømte mennesker som ønsker å sikre seg mot at arvestoffene deres brukes til kloning. At det finnes et marked for menneskekloning, er hevet over enhver tvil. Hele syv-ti prosent av amerikanerne har sagt at de ønsker å bli klonet. På internett annonserer fotomodeller sine egg, mens sædbanker markedsfører sæd fra nobelprisvinnere. Om markedskreftene får råde, vil det ikke nødvendigvis være små Frankensteiner som løper i gatene. Kanskje heller Robert Redford og Meryl Streep? - Ære være dem som tør
Rognes utgangpunkt er at når kunnskap finnes, kan den ikke fjernes. Eller glemmes. Fokuset for hennes arbeid er å bruke genteknologien slik at den tjener folk flest. - Uvettig patentpraksis hemmer en slik utvikling. Patentpraksisen skal ikke bare sikre oppfinneren rettigheter. Den bør også ivareta samfunnets interesser. Derfor er det viktig å få til en god praksis. For å utfordre et patent, må man gå til rettssak. Siden store farmasøytiske firmaer ofte er motpart, kvier de fleste seg for en sak som drøyer i årevis og koster millioner. - Men noen tør, og ære være dem, synes Rogne. Med argusøyne følger hun nå saken som Curie-instituttet kjører mot et selskap i USA. Selskapet har tatt patent på brystkreftgener, som brukes av mange sykehuslaboratorier til diagnose. - Samtidig som vi forsøker å begrense patentenes bredde, må vi jo sørge for at selskaper som utvikler nye medisiner, får sin belønning. Ellers vil jo ingen drive med det. Større gap
Ett av nemndas mandater er å belyse spørsmål ut fra et nord-sørperspektiv. Genteknologien må ikke bidra til at gapet mellom rike og fattige vil fortsette å vokse. - Det er ikke bare penger det handler om i denne sammenhengen. Kunnskap er vel så viktig, den setter folk i stand til å uttrykke ønsker og krav samt vokte sine rettigheter. De ressurssterke vil i fremdtiden evne å sortere nyttig informasjon fra unyttig, mens de ressurssvake vil drukne i informasjonsmengder de ikke klarer å nyttiggjøre seg. Mens hun snakker om kunnskapsssortering, kommer hun til å tenke på sønnene: - Barn i dag leser for lite! Som tenåring pløyde Sissel Rogne seg gjennom biblioteket. Systematiker som hun er, startet hun på A og leste én bok om dagen. Sønnene, derimot, er mest opptatt av dataspill. Fra TV og dataverdenen er de vant til at historier fortelles så raskt... Skolen opptar henne. Bioteknologinemnden pøser ut materiell til skoleverket for å få opp kunnskapsnivåvet om genteknologi. Ikke minst for å få debatten i gang. Spesielt etterlyser Rogne etiske debatter i realfagene. Hun mener elever og studenter bør skjønne at alle er ansvarlig for det vi driver med, slik Nürnbergprosessen påpekte. Dette prediker hun også som professor ved Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og Institutt for biologi og naturforvaltning ved Norges Landbrukshøgskole. Bitt av biologien
Det var på gymnaset hun selv ble bitt av biologien. Under et klassebesøk ved Norges Landbrukshøgskole fikk klassen innføring i bologisk bekjempelse av skadedyr. Etter hovedfag i cellebiologi i Oslo, dro hun til England for å lære genteknologi. Senere tok hun doktorgrad på gener involvert i hjerte- og karsykdommer. Som 35-åring ble hun professor i genteknologi, og deretter var hun klar for jobben som forskningsdirektør ved Landbrukshøgskolen. Også der ledet skjørtedamen mange menn. Hvor går egentlig grensen?
DetRogne ser både fordeler og ulemper med å stikke seg ut i en mannsverden. - Å suse inn i rød drakt i et rom som ellers består av grå dresser, gjør at du blir lagt merke til - og husket. Men det gjør også at de feilene du gjør, blir selvlysende. - Tenker du annerledes enn en mann ville ha gjort i din stilling? - Kvinner vektlegger ting annerledes. De fleste er ikke så opptatt av makt i seg selv; vi vet også hva det koster. For eksempel er vi nok mer opptatt av familien og det å ha et liv utenom jobben. Morsrollen er en syretest når Sissel Rogne diskuterer etiske prinsipper: - Hvis én av mine gutter var syk, hvor ville jeg som mor ha satt grensen for hva jeg var villig til å prøve? Hvor langt ville jeg da ha gått? Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dette er Sissel Rogne Alder: 45 år Stilling: Direktør i Bioteknologinemnda Sivilstatus: Gift, to sønner. Bolig: Enebolig på Kolbotn utenfor Oslo. Bil: Suzuki jeep, Mercedes Geländewagen, begge firehjulsdrevne 86-modeller. Undervisningsstillinger: Professor ved Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen og ved Institutt for biologi og naturforvaltning ved Norges Landbrukshøgskole. Utdanning: Doktorgrad i genteknologi fra det Medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. |
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 03/02
Jan P. Solberg