– Nytter å hjelpe overvektige barn

– Vi ser at det nytter å hjelpe overvektige barn. Alle kommuner bør derfor gi overvektige barn et tilbud om behandling og oppfølging så tidlig som mulig, sier Ane Kokkvoll, overlege ved Finnmarkssykehuset og stipendiat ved Universitetet i Tromsø. 

Nasjonale retningslinjer 
Ifølge nasjonal veileder skal alle barn med fedme få et behandlingstilbud hvor fastlegen skal ha et hovedansvar i samarbeid med helsesøster. Helsesøster har også ansvar for å samarbeide med andre faggrupper som for eksempel lærer, fysioterapeut eller barneverntjeneste. Ved alvorlig fedme eller fedme med følgesykdommer skal også spesialisthelsetjenesten være med i dette samarbeidet. 

 – I dag er tilbudet til barn med overvekt og fedme nokså tilfeldig avhengig av hvilken kommune du bor i, sier Kokkvoll.  

Mangler fast kommunal oppfølging
– Det vi i spesialisthelsetjenesten ofte opplever er at de mest overvektige barna blir henvist til oss uten at det samtidig er etablert noe fast oppfølging i kommunen. Vi ser også at barna kan ha gått ganske lenge uten adekvat oppfølging og at de er dermed blitt eldre, fått flere følgetilstander av sin overvekt og det kreves adskillig mer for å snu utviklingen. Forskning viser dessverre skuffende resultater av livsstilsbehandling for ungdom med alvorlig fedme. Vi ønsker heller å være «tett på» kommunene litt tidligere hvor vi ser at  det er fullt mulig å gjøre noe, slik som i dette prosjektet, sier Kokkvoll. 

Følger opp familiene 
I sin doktorgrad har hun undersøkt effekten av oppfølging av enkeltfamilier og flere familier samlet. 

I intervensjonsstudien ved Finnmarkssykehuset ønsket forskerne å se om behandling og oppfølging av overvektige barn ble mer effektiv om tilbudet ble gitt til grupper av familier.

– Vi hadde en teori om at det ville fungere bedre, sier Kokkvoll.

Deltakerne i studien ble loddtrukket til to grupper. Noen overvektige barn og deres foreldre fikk oppfølging for seg, mens noen fikk oppfølging både individuelt og sammen med andre familier. Begge behandlingsgrupper ble fulgt opp i et strukturert samarbeid mellom primær og spesialisthelsetjeneste.

På klinikken og i friluft 
Familiene som fikk oppfølging i gruppe, fikk noen flere tilbud enn de andre. De var blant annet inne tre dager på barneklinikken der de fikk teoretisk og praktisk veiledning av et flerfaglig team, deltok ukentlig på et fysisk aktivitetstilbud, ble fulgt opp av helsesøster i hjemkommune og fikk tilbud om å være med på en friluftscamp. 

Utvalget besto av barn i alderen seks til 12 år. Barna ble fulgt opp over to år, med en siste kontroll etter tre år. 

Kroppsmasseindeks og midjemål
– Utfall etter to år med flerfamilie-intervensjon viste ingen sikre fordelaktige effekter i kroppsmasseindeks i forhold til den mer konvensjonelle enkeltfamilie-intervensjonen, sier Kokkvoll. 

Men en forskjell ble avdekket mellom deltakerne i de to ulike gruppene. Barna som deltok i gruppe-tilbudet hadde en bedre effekt på midjemål enn den andre gruppen. 

– Hvordan tolker dere forskjellen når det gjelder midjemål?
– Vi må undersøke det nærmere,  men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med fysisk aktivitet. Midjemål er assosiert med organfedme, diabetes og hjerte-kar-sykdom. Det kan tenkes at gunstig utvikling når det gjelder midjemål kan betyr reduksjon i risiko, sier Kokkvoll.  

Bedre psykisk helse
Deltakere i begge gruppene rapporterte bedre psykisk helse etter de to årene prosjektet varte. Begge grupper viste også en signifikant forbedring i grad av overvekt. 

Kokkvoll peker på at studien viser at det er mulig å redusere overvekt hos barn i denne aldersgruppen, og at det kan la seg gjøre også med mindre ressurser enn  i flerfamilie- tilbudet.

– Vi ser at det nytter å hjelpe overvektige barn. Kanskje er det ikke nødvendig å bruke like mye ressurser som vi gjorde, men essensielt er det at personell involvert har god kunnskap om barnefedme og at de samarbeider godt med hverandre. Vi ser jo at grad av overvekt ble redusert også for gruppen som mottok mer vanlig individuell oppfølging. 

Studien er finansiert av Finnmarkssykehuset, Helse Nord, Extrastiftelsen, Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratetet, Odd Berg Gruppens Medisinske Forskningsfond og Sparebank 1 Nord-Norge.  

Videre forskning
Videre vil Kokkvoll og kollegene se nærmere på årsaken til at midjemål ikke har økt for den ene gruppen og om det fører til redusert risiko. De har allerede innhentet materiale, som blodprøver, metabolske målinger og objektive data på fysisk aktivitet som de vil bruke til å undersøke dette.