– Fysisk aktivitet er viktigere enn folk aner
Menn med lav pulsreserve og dårlig fysisk form, har 40 prosent økt risiko for å dø av hjerte – og karsykdom, viser ny studie.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Hva slags innvirkning fysisk form har på sammenhengen mellom pulsreserve og forekomst av hjerte – og karsykdommer, er tema i den nylig publiserte studien ved Ullevål sykehus.
Pulsreserve er differansen mellom hvilepuls og makspuls. Makspulsen er genetisk styrt og faller med alder, mens hvilepulsen påvirkes av fysisk form. I studien er makspulsen justert for alder.
Delt i tre grupper
Deltakerne i studien ble først delt inn i tre grupper etter pulsreserve og analyser viste at lav pulsreserve gav høy risiko for hjerte-kar død. Videre analyser viste imidlertid at pulsreserve og fysisk form var tett korrelerte. Deltakerne i hver av de tre pulsreserve-gruppene ble derfor igjen delt inn etter fysisk form før det ble gjort nye analyser av risiko for hjerte-kar-død.
– Personene i gruppen som hadde lav pulsreserve og samtidig var i dårligst fysisk form, hadde 40 prosent større risiko for å få hjerte – og karsykdommer. Personene som hadde middels eller god fysisk form, kunne ha en lav pulsreserve uten at dette økte risikoen for disse sykdommene, sier Kristian Engeseth, lege i spesialisering i indremedisin ved hjerte- og lungeavdelingen ved Ullevål sykehus og doktorgradskandidat ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Studien inngår som del av doktorgradsprosjekt og er støttet av Helse Sørøst.
Fra 70-tallet til 2008
Tallmaterialet ble hentet fra en tidligere norsk studie som strakk seg over 35 år, fra begynnelsen på 70-tallet, der 2014 menn i alderen 40-59 ble testet fysisk. Sykdoms- og dødsårsaksinformasjon ble fulgt og ettergått nøye fra begynnelsen av 70-tallet og frem til 2008.
Alle mennene gjennomførte blodprøver og en sykkeltest i årene 1972-75, og forskerne kjente til deres pulsreserve fra tidspunktet da de gjennomførte testen.
– Trass i alt vi vet og gjør er hjerte- karsykdom fortsatt den hyppigste dødsårsaken globalt sett. Mange mennesker trenger forebyggende behandling. Vi vet at pulsreserve er en signifikant prediktor for død av hjerte – og karsykdommer. Nå ønsket vi å finne ut i hvilken grad fysisk form påvirker denne sammenhengen, sier Engeseth.
Ekstra oppfølging
Han håper funnene kan gjøre det lettere å finne dem som trenger ekstra oppfølging.
– Kanskje kan undersøkelser av pulsreserve og fysisk form være med å spisse utvelgelsen av hvem som trenger og hvem som ikke trenger forebyggende behandling? Men foreløpig er dette bare hypoteser. Nå trengs det videre studier.
– En kjempeutfordring
– Hvordan kan man bruke disse funnene i møte med pasienter?
– Å få folk til å endre livsstil har vist seg å være en kjempeutfordring. For oss som leger er det mye lettere å skrive ut en resept enn å få folk til å komme seg opp av sofaen og ut i skogen, men det er viktig at vi som leger ikke bare kaster medisiner etter folk. Mer konkret kunnskap om hvordan fysisk form påvirker risikoen for sykdom og død styrker troverdigheten til rådene vi gir om økt fysisk aktivitet. På den andre siden er det viktig å presisere at det kan det være grunn til å gå til lege når økt fysisk aktivitet ikke fører til økt fysisk form. Dette kan være et forvarsel om at noe er galt i kroppen.
10.000-kroners-spørsmålet
Han tror mange ikke er klar over hvor viktig fysisk aktivitet er for helsen.
– Totalgevinsten ved å være i regelmessig fysisk aktivitet, er større enn folk aner. Hva vi skal gjøre og hva vi skal si for at folk skal bli mer aktive, er 10.000-kroners-spørsmålet.
Engeseth og kollegene har noen «velfunderte spekulasjoner»på hvorfor personer med lavere fysisk form blir mer påvirket av sin lave pulsreserve, sammenlignet med dem i god fysisk form.
Ubalanse i nervesystemet
– Vi tror først og fremst dette kan skyldes at lav pulsreserve er et uttrykk for ubalanse i det autonome nervesystemet. En slik ubalanse kan enten skyldes underliggende sykdommer, for eksempel koronarsykdom eller hjertesvikt, som ikke er oppdaget, eller den kan være primær. Våre funn tyder på at en slik ubalanse i det autonome nervesystemet er særlig farlig når kroppens evne til å utføre arbeid samtidig er nedsatt.