Norsk forskning endret skismører-praksis
Profesjonelle skismørere ble påvirket helsemessig av jobben, og et norskutviklet avtrekksystem har ført til endrede rutiner internasjonalt.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Ifølge lege og forsker Baard I. Freberg ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har profesjonelle skismørere i økende grad bekymret seg for helsemessige plager som hoste, generell irritasjon i luftveiene, astmalignende tilstander, frysninger og kvalme.
I doktorarbeidet sitt fant han holdepunkter for at støv hadde negativ helseeffekt, og forskningsgruppen utviklet et spesiallaget avtrekkssystem som reduserte både konsentrasjonene av støv og små partikler med cirka 80-90 prosent under arbeid i smøreboder.
Forskningen har ført til at profesjonelle skismørere internasjonalt har endret arbeidsmiljørutinene sine, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.
Nedsatt lungefunksjon
Freberg avdekket høye verdier av røyk, støv og ultrafine partikler i smørebodene under arbeid og kunne dokumentere høye verdier av miljøgifter av perfluorerte karboksylsyrer i blodet hos smørerne.
Lungefunksjonen ble målt med både spirometri og diffusjonskapasitet (DLCO) og viste en reduksjon etter eksponering for arbeid med skismøring.
Studien viser også at konsentrasjonene i blodet av lungespesifikke betennelsesproteiner (pneumoproteiner) og betennelsesproteinet CRP endret seg etter jobbing i smøreboden.
– Disse funnene kan tyde på at arbeid i smøreboder kan og en generell betennelse i kroppen, mener Freberg, som disputerer 25. september.