Norsk forskning endret skismører-praksis

Profesjonelle skismørere ble påvirket helsemessig av jobben, og et norskutviklet  avtrekksystem har ført til endrede rutiner internasjonalt.

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

UNDERSØKTE SMØRERE: Forsker og lege Baard I. Freberg tok blodprøver og målte lungefunksjon hos skismørere i inn- og utland.

Ifølge lege og forsker Baard I. Freberg ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har profesjonelle skismørere i økende grad bekymret seg for helsemessige plager som hoste, generell irritasjon i luftveiene, astmalignende tilstander, frysninger og kvalme.
I doktorarbeidet sitt fant han holdepunkter for at støv hadde negativ helseeffekt, og forskningsgruppen utviklet et spesiallaget avtrekkssystem som reduserte både konsentrasjonene av støv og små partikler med cirka 80-90 prosent under arbeid i smøreboder.
Forskningen har ført til at profesjonelle skismørere internasjonalt har endret arbeidsmiljørutinene sine, heter det i en pressemelding fra Universitetet i Oslo.
Nedsatt lungefunksjon
Freberg avdekket høye verdier av røyk, støv og ultrafine partikler i smørebodene under arbeid og kunne dokumentere høye verdier av miljøgifter av perfluorerte karboksylsyrer i blodet hos smørerne.

Lungefunksjonen ble målt med både spirometri og diffusjonskapasitet (DLCO) og viste en reduksjon etter eksponering for arbeid med skismøring.

Studien viser også at konsentrasjonene i blodet av lungespesifikke betennelsesproteiner (pneumoproteiner) og betennelsesproteinet CRP endret seg etter jobbing i smøreboden.

– Disse funnene kan tyde på at arbeid i smøreboder kan og en generell betennelse i kroppen, mener Freberg, som disputerer 25. september.

Powered by Labrador CMS