Liten bevissthet om medisinering

- Det er en relativt lav bevissthet når det gjelder bruk av medikamenter i rusbehandling - både blant leger og psykologer, mener professor Fanny Duckert.

Publisert

Professor Fanny Duckert ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har god erfaring med legemiddelbehandling.  Hun mener at psykologer og leger ikke er bevisst nok i forhold til legemidler i behandlingen.
- Det er en relativt lav bevissthet når det gjelder bruk av medikamenter i rusbehandling - både blant leger og psykologer, sier Duckert til Dagens Medisin.
Har god erfaring
- Selv har jeg gode erfaringer med å bruke disulfiram som ledd i et behandlingsopplegg for redusert alkoholforbruk. Disulfiram kan fungere godt både for å hindre glipp og tilbakefall, for å starte opp en avholdsperiode og for å sikre flere avholdsdager. Problemet med disulfiram er at det er så langsomtvirkende. Akamprosat er et mer fleksibelt virkemiddel. På grunn av sin hurtigere og mer kortvarige effekt egner det seg derfor svært godt som situasjonshjelpemiddel og forebyggende i høyrisikosituasjoner.
Duckert sier at problemet her i Norge er at det ikke er lett å få tak i akamprosat.
- Dette er et savn i behandlingen. Jeg har selv liten erfaring med bruk av naltrexon ettersom jeg primært har jobbet med alkoholproblemer, hvor naltrexon ennå er lite utprøvd.
Skjevfordeling
Docent Anders Hammarberg ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet i Stockholm har gjennomført flere randomiserte og dobbeltblindede studier på akamprosat versus placebo. Han disputerte på temaet i 2009.
Til Dagens Medisin sier han at også i Sverige er de fleste forskere og stadig flere klinikere enige om at legemidler forskrives i veldig liten utstrekning - også i Sverige.
- Til sammenligning går det cirka én dose akamprosat, naltrexon eller antabus per 100 forskrivinger av SSRI, ifølge Socialstyrelsen i Sverige. Det er med andre ord en veldig skjevfordeling i forskrivingen av ulike psykofarmakologiske preparater. Mange med meg anser at behandling av alkoholproblemer fremste oppgave på legemiddelsiden er å gi flere personer muligheten til å prøve legemidler. De aller fleste er ukjent med at de finnes, sier Hammarberg til Dagens Medisin.
Les også: Få får hjelp for alkoholproblemer
Vet ikke nok
- Er det noen pasientgrupper som har mer nytte av legemidler enn andre?
- Det finnes ikke forskning på dette. Legemidler er utprøvd ved både stor, middels stor og lett avhengighet, også hos personer som ikke oppfyller kriteriene for avhengighet, men som har et risikoforbruk. Vi har ingen prediktorer for hvem som med størst sannsynlighet vil ha fremgang med legemiddelbehandling, bortsett fra noen eksperimentelle studier på genotype og effekt av behandling, svarer Hammarberg.
- Hvor effektivt er terapi i kombinasjon med lege-middelbehandling?
- På gruppenivå gir ikke studier mye støtte for at tilleggsbehandling gir ekstra god effekt ved siden av medisinsk oppfølging. Men dette er på gruppenivå, og for en kliniker er det åpenbart at mange pasienter trenger samtalehjelp utover legemiddelbehandling, mens mange klarer seg utmerket uten, sier Hammarberg.
Ikke alle vil ha
Ved Borgestadklinikken i Skien brukes akamprosat og disulfiram, men konstituert avdelingsoverlege Yngvar Thorjussen har ikke tall for hvor stor andel som får et legemiddel. - Det er ikke alle som vil ha legemiddel, og pasienten bør være motivert. Ellers har det erfaringsmessig liten hensikt.
Han sier effekten er varierende hos dem som får legemiddelbehandling.
- Dokumentasjonen for disulfiram er noe usikker, men enkelte oppgir god nytte av det, og da især når det blir gitt under oppsyn av for eksempel hjemmesykepleien. Noen sier de får mindre sug eller blir kvitt russuget av akamprosat. Det er noe økende dokumentasjon for dette medikamentet, men dokumentasjonen spriker noe, sier Thorjussen.
Dagens Medisin 15/2012

Powered by Labrador CMS