Felles retning for rygg
Heretter skal pasienter med ryggplager få sammenfallende råd - uansett om de spør leger, kiropraktorer eller fysioterapeuter. Nye tverrfaglige, kliniske retningslinjer skal samle fagfolk på tvers av profesjonene.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
De nye retningslinjene fra Nasjonalt ryggnettverk går til leger, kiropraktorer og fysioterapeuter. Også pasienter skal informeres om god ryggbehandling og hjelpes til bedre egenmestring.
Dette er viktige stikkord i retningslinjene:
- Trygghetsskapende og informative samtaler med pasienten
- Forenklet diagnostisk inndeling
- Bedre tilrettelegging på arbeidsplasser.
- Vi har foretatt systematiske litteraturstudier for å etablere en felles kunnskapsbase. Vi mener dokumentasjonen er gjennomskinnelig - slik at andre tydelig kan se hva vi har gjort, sier professor Even Lærum, leder av Formidlingsenheten ved Nasjonalt Ryggnettverk.
God klinisk kommunikasjon
Foruten litteratur er også tilsvarende retningslinjer fra andre land brukt i arbeidet. Å legge vekt på kommunikasjon er spesielt for Norge. - Pasienten selv er den viktigste legen, og må tas alvorlig. Vi vektlegger trygghetsskapende undervisning og samtale. Terapeuten må tilpasse sin informasjon til pasientens kunnskap, holdninger og bekymringer. Vi behandlere har en tendens til å bli doserende, påpeker Lærum. Retningslinjene gir detaljerte forslag til spørsmål terapeuten kan stille pasienten. Tre diagnosekategorier
Den diagnostiske inndelingen er forenklet til tre grupper; uspesifikke korsryggsmerter, nerverot-affeksjon og mulig alvorlig, underliggende patologi. For de to første kategoriene er det viktig å avdramatisere tilstanden og fortelle om god prognose. - Veldig få pasienter trenger operasjon; cirka 4500 nordmenn opereres hvert år. Sammenlignet med 1,7 millioner ryggkonsultasjoner blir det bare noen få promille, poengterer Lærum. Professoren vil ikke bagatellisere alvorlige tilfeller, men understreker at undersøkelse, råd og smertestillende medisiner er tilstrekkelig for mange med ryggplager. Færre røntgenbilder
En rygg i aktivitet blir raskere bra. Arbeidsplasser bør derfor tilrettelegge forholdene for ryggplagede ansatte - for eksempel ved å gi lettere arbeidsoppgaver en periode eller ordne aktiv/gradert sykmelding. Men først må smertene lindres. - I akuttfasen er god smertelindring viktig for at pasienten tidligst mulig kan komme i aktivitet igjen, sier Lærum. Ut fra kliniske studier bør smertestillende medisin helst tas jevnlig og ikke ved behov. Retningslinjene gir også grunnlag for endringer som kan spare penger. - Røntgen identifiserer sjelden årsaken til ryggsmertene. Vi har sannsynligvis et overforbruk av røntgen i akuttfasen. Her bør praksis endres. Vitenskapelige studier fra Australia viser at skolering av helsepersonell og pasienter reduserer bruk av røntgen, opplyser Lærum. Helhetlig tilnærming
En bredt sammensatt, tverrfaglig arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjene. Både leger, fysioterapeuter og kiropraktorer har vært representert. - Retningslinjene har også vært ute til flere høringer hos en meget bredt sammensatt referansegruppe, opplyser Lærum. Medeierskap og delaktighet fra de ulike profesjonene har vært viktig i arbeidet. Selv om arbeidsgruppen har gått mange runder med faglige diskusjoner, mener Lærum at resultatet likevel ikke har blitt et tannløst kompromiss. - Retningslinjene må brukes med forstand, ikke som et maktmiddel. De er ikke et direktiv ovenfra eller en standardoppskrift, men må tilpasses hvert enkelt tilfelle. - Positivt
Norsk Selskap for Allmenmedisin (NSAM) stiller seg positivt til de nye retningslinjene. - Fordi akutte korsryggsmerter er en viktig problemstilling i allmennpraksis, er retningslinjene velkomne, sier styremedlem Guri Rørtveit, spesialist i allmennmedisin. Tverrfaglighet er nødvendig for at retningslinjene skal bli brukt, fordi mange faggrupper er involvert. - Ryggpasientene går til mange forskjellige behandlere. Det er positivt om de kan få noenlunde ensartet råd og behandling, sier hun. - Tror du de vil bidra til tverrfaglig samarbeid? - Jeg håper det, men det må evalueres skikkelig. Grunnlag for tilnærming
- Det er viktig at ryggpasienter møter felles holdning og forståelse - enten de velger å gå til lege, fysioterapeut eller kiropraktor, sier leder Eli Magnesen i Norsk Kiropraktorforening. At alle aktørene har fått være med på å utvikle retningslinjene, har gitt et godt grunnlag for en felles tilnærming. Må følges opp
Nå er det viktig å følge opp lokalt. - Profesjonene må sammen diskutere hvordan retningslinjene skal brukes. Trygdeetaten må følge opp og bruke trygdepenger på tiltak man er enige om. Dessuten er dette retningslinjer; ikke en mal. Hver enkelt pasient må fortsatt vurderes individuelt, sier kiropraktorleder Eli Magnesen til Dagens Medisin. Budskapet bankes inn Enkle budskap om god ryggbehandling skal bankes inn i befolkningen, behandlere og bedrifter. Helseregion Sør starter eget implementeringsprosjekt i to fylker. Gode retningslinjer er ikke alene nok til å endre praksis. På oppdrag fra Nasjonalt Ryggnettverk starter testing av en modell for implementering i Aust-Agder og Vestfold over påske. Telemark er kontrollfylke. - Modellen har fire deler som hver retter seg mot ulike grupper; hele befolkningen, fysioterapeuter, kiropraktorer og leger samt trygdeetaten og arbeidslivet, opplyser Erik L. Werner. Spesialisten i allmennmedisin er ryggkoordinator i regionen og ansvarlig for modellprosjektet. Vond rygg er normalt
- Australia gjennomførte en svær kampanje i befolkningen da de hadde laget tilsvarende retningslinjer. Kampanjen reduserte forbruk av helsetjenester, sykefravær og utgifter med 20 prosent, forteller Werner. Han sier det er viktig å få frem at det er normalt å ha vondt i ryggen og at rygger i aktivitet raskere blir bra igjen.- Pasientenes forventninger når de kommer til behandleren, bestemmer i stor grad hva som skjer - for eksempel om det blir tatt røntgenbilde av dem eller om de blir sykmeldt. På lag med arbeidslivet
Werner trekker frem samarbeidet med arbeidslivet som en spennende del av implementeringsprosjektet. Seks bedrifter skal delta. De dekker et stort spekter; alt fra kontorarbeid via tunge løft i pleie til tvekroket og ensidig arbeid på byggeplass. Helse, miljø- og sikkerhetspersonell (HMS) får nøkkelroller. Hjelp på jobben
- Vi kjøper fri HMS-personer ved hver bedrift. Ansatte med ryggplager skal henvende seg til dem for omplassering, råd og tilrettelegging på arbeidsplassen, forklarer Werner. Slik kan ryggplagede arbeidstakere få hjelp på jobben i stedet for å gå til legen og bli sykmeldt. Nøye evaluering
Saksbehandlere i trygdeetaten skal skoleres slik at de ikke gir råd på tvers av retningslinjene. For behandlere er det planlagt tverrfaglige kurs og møteserier. All implementering skal nøye følges og evalueres. - Endrer det noe? Spør Werner før han selv svarer slik: - Vi skal blant annet foreta spørreundersøkelser blant ansatte og se på forbruket av helsetjenester for å finne svaret, sier Erik L. Werner. Opphav:
Foruten litteratur er også tilsvarende retningslinjer fra andre land brukt i arbeidet. Å legge vekt på kommunikasjon er spesielt for Norge. - Pasienten selv er den viktigste legen, og må tas alvorlig. Vi vektlegger trygghetsskapende undervisning og samtale. Terapeuten må tilpasse sin informasjon til pasientens kunnskap, holdninger og bekymringer. Vi behandlere har en tendens til å bli doserende, påpeker Lærum. Retningslinjene gir detaljerte forslag til spørsmål terapeuten kan stille pasienten. Tre diagnosekategorier
Den diagnostiske inndelingen er forenklet til tre grupper; uspesifikke korsryggsmerter, nerverot-affeksjon og mulig alvorlig, underliggende patologi. For de to første kategoriene er det viktig å avdramatisere tilstanden og fortelle om god prognose. - Veldig få pasienter trenger operasjon; cirka 4500 nordmenn opereres hvert år. Sammenlignet med 1,7 millioner ryggkonsultasjoner blir det bare noen få promille, poengterer Lærum. Professoren vil ikke bagatellisere alvorlige tilfeller, men understreker at undersøkelse, råd og smertestillende medisiner er tilstrekkelig for mange med ryggplager. Færre røntgenbilder
En rygg i aktivitet blir raskere bra. Arbeidsplasser bør derfor tilrettelegge forholdene for ryggplagede ansatte - for eksempel ved å gi lettere arbeidsoppgaver en periode eller ordne aktiv/gradert sykmelding. Men først må smertene lindres. - I akuttfasen er god smertelindring viktig for at pasienten tidligst mulig kan komme i aktivitet igjen, sier Lærum. Ut fra kliniske studier bør smertestillende medisin helst tas jevnlig og ikke ved behov. Retningslinjene gir også grunnlag for endringer som kan spare penger. - Røntgen identifiserer sjelden årsaken til ryggsmertene. Vi har sannsynligvis et overforbruk av røntgen i akuttfasen. Her bør praksis endres. Vitenskapelige studier fra Australia viser at skolering av helsepersonell og pasienter reduserer bruk av røntgen, opplyser Lærum. Helhetlig tilnærming
En bredt sammensatt, tverrfaglig arbeidsgruppe har utarbeidet retningslinjene. Både leger, fysioterapeuter og kiropraktorer har vært representert. - Retningslinjene har også vært ute til flere høringer hos en meget bredt sammensatt referansegruppe, opplyser Lærum. Medeierskap og delaktighet fra de ulike profesjonene har vært viktig i arbeidet. Selv om arbeidsgruppen har gått mange runder med faglige diskusjoner, mener Lærum at resultatet likevel ikke har blitt et tannløst kompromiss. - Retningslinjene må brukes med forstand, ikke som et maktmiddel. De er ikke et direktiv ovenfra eller en standardoppskrift, men må tilpasses hvert enkelt tilfelle. - Positivt
Norsk Selskap for Allmenmedisin (NSAM) stiller seg positivt til de nye retningslinjene. - Fordi akutte korsryggsmerter er en viktig problemstilling i allmennpraksis, er retningslinjene velkomne, sier styremedlem Guri Rørtveit, spesialist i allmennmedisin. Tverrfaglighet er nødvendig for at retningslinjene skal bli brukt, fordi mange faggrupper er involvert. - Ryggpasientene går til mange forskjellige behandlere. Det er positivt om de kan få noenlunde ensartet råd og behandling, sier hun. - Tror du de vil bidra til tverrfaglig samarbeid? - Jeg håper det, men det må evalueres skikkelig. Grunnlag for tilnærming
- Det er viktig at ryggpasienter møter felles holdning og forståelse - enten de velger å gå til lege, fysioterapeut eller kiropraktor, sier leder Eli Magnesen i Norsk Kiropraktorforening. At alle aktørene har fått være med på å utvikle retningslinjene, har gitt et godt grunnlag for en felles tilnærming. Må følges opp
Nå er det viktig å følge opp lokalt. - Profesjonene må sammen diskutere hvordan retningslinjene skal brukes. Trygdeetaten må følge opp og bruke trygdepenger på tiltak man er enige om. Dessuten er dette retningslinjer; ikke en mal. Hver enkelt pasient må fortsatt vurderes individuelt, sier kiropraktorleder Eli Magnesen til Dagens Medisin. Budskapet bankes inn Enkle budskap om god ryggbehandling skal bankes inn i befolkningen, behandlere og bedrifter. Helseregion Sør starter eget implementeringsprosjekt i to fylker. Gode retningslinjer er ikke alene nok til å endre praksis. På oppdrag fra Nasjonalt Ryggnettverk starter testing av en modell for implementering i Aust-Agder og Vestfold over påske. Telemark er kontrollfylke. - Modellen har fire deler som hver retter seg mot ulike grupper; hele befolkningen, fysioterapeuter, kiropraktorer og leger samt trygdeetaten og arbeidslivet, opplyser Erik L. Werner. Spesialisten i allmennmedisin er ryggkoordinator i regionen og ansvarlig for modellprosjektet. Vond rygg er normalt
- Australia gjennomførte en svær kampanje i befolkningen da de hadde laget tilsvarende retningslinjer. Kampanjen reduserte forbruk av helsetjenester, sykefravær og utgifter med 20 prosent, forteller Werner. Han sier det er viktig å få frem at det er normalt å ha vondt i ryggen og at rygger i aktivitet raskere blir bra igjen.- Pasientenes forventninger når de kommer til behandleren, bestemmer i stor grad hva som skjer - for eksempel om det blir tatt røntgenbilde av dem eller om de blir sykmeldt. På lag med arbeidslivet
Werner trekker frem samarbeidet med arbeidslivet som en spennende del av implementeringsprosjektet. Seks bedrifter skal delta. De dekker et stort spekter; alt fra kontorarbeid via tunge løft i pleie til tvekroket og ensidig arbeid på byggeplass. Helse, miljø- og sikkerhetspersonell (HMS) får nøkkelroller. Hjelp på jobben
- Vi kjøper fri HMS-personer ved hver bedrift. Ansatte med ryggplager skal henvende seg til dem for omplassering, råd og tilrettelegging på arbeidsplassen, forklarer Werner. Slik kan ryggplagede arbeidstakere få hjelp på jobben i stedet for å gå til legen og bli sykmeldt. Nøye evaluering
Saksbehandlere i trygdeetaten skal skoleres slik at de ikke gir råd på tvers av retningslinjene. For behandlere er det planlagt tverrfaglige kurs og møteserier. All implementering skal nøye følges og evalueres. - Endrer det noe? Spør Werner før han selv svarer slik: - Vi skal blant annet foreta spørreundersøkelser blant ansatte og se på forbruket av helsetjenester for å finne svaret, sier Erik L. Werner. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Ut til folket Hovedtrekkene i retningslinjene skal ut til hele folket gjennom en pasientbrosjyre. - Behandlere får en kortversjon av retningslinjene i form av en bordmodell. Den sendes ut via fagtidsskriftene for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. - De komplette retningslinjene teller ca 60 sider og legges ut på www.ryggnett.no. - Retningslinjene finnes også som egen trykksak du kan bestille fra Nasjonalt Ryggnettverk. |
Dagens Medisin 05/02
Hilde Kari Nylund
