Elektrosjokk - bedre enn medisiner
Elektrosjokk er sannsynligvis bedre korttidsbehandling ved depresjon enn medikamenter. Dette konkluderer en metaanalyse som nylig ble publisert i The Lancet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
For første gang er tilgjengelig dokumentasjon på ECT-behandling (elektrosjokk) ved depresjon gjennomgått. Professor John Geddes og kolleger ved Oxford University har i en metaanalyse vurdert 73 studier på ECT, gjennomført de siste 40 årene.
Konklusjonen er at elektrosjokk er effektiv korttidsbehandling ved depresjon og trolig mer effektiv enn medikamenter. Studien er publisert i Lancet 2003; 361: 700-808.
- Dette bekrefter i hovedsak vår erfaring når det gjelder alvorlige depresjoner, særlige psykotiske depresjoner, sier overlege Morten S. Selle ved Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmets sykehus i Oslo.
Svakheter
Resultatene av studien viser også at bilateral ECT er moderat mer effektivt enn unilateral - og høy dose gir bedre effekt enn lav dose. - Jeg kjenner ikke studien og må uttale meg med visse forbehold. Her på sykehuset har vi vært noe restriktive med bilateral ECT på grunn av økt fare for kognitive bivirkninger. Når det gjelder dosering, har vi ligget på et ganske moderat nivå. Det blir interessant å se hva studien sier om bivirkningene. Uten å ha klarlagt eventuelle bivirkninger, vil vi ikke uten videre verken øke dosen eller gi flere bilaterale behandlinger, sier Selle. Han understreker at metaanalysen kan ha flere svakheter: - Ved studier så langt tilbake som 40 år, kan vi tenke oss at diagnostisering og indikasjon for ECT-behandling har endret seg underveis. Gode erfaringer
- ECT-behandling gitt på riktig indikasjon, har vi gode erfaringer med, sier avdelingsoverlege Sjur Seim ved avdeling for akuttpsykiatri, Blakstad sykehus i Asker. Han presiserer at behandlingen krever både god utvelgelse i forkant, og god oppfølging i etterkant av en behandlingsserie. - Den viktigste indikasjonen er stemningslidelser. Seim tror ikke på en enten-/eller-tankegang når det gjelder ECT kontra medikamentell behandling. - Det er vanlig at man prøver medikamentell behandling først. Hvis det har dårlig effekt, vil vi vurdere ECT-behandling hvis det er indikasjon for dette. I etterkant av en behandlings-serie er det vanlig at man bruker medikamenter for å hindre tilbakefall, forteller Sjur Seim. Vedlikehold
Det største problemet med ECT er, ifølge overlege Selle, å vite hva som er den beste vedlikeholdsbehandlingen. - Vi ser at effekten kan avta over tid og at noen må få gjentagende behandlinger. Foreløpig vet vi ikke eksakt hva som er den beste vedlikeholdsbehandlingen. Hos oss behandler vi stort sett parallellt med elektrosjokk og antidepressiva, mens andre behandlere ikke bruker medisiner før etter ECT-behandlingen, forteller Selle. - Er det holdepunkter for at bruken av elektrosjokk bør øke? - Vi har ingen registrering av ECT-bruk i Norge. Behandling med terapi og medikamenter blir rapportert, men ikke elektrosjokk. Selv om vi ikke har eksakte tall, er jeg overbevist om at denne behandlingsformen er for lite brukt flere steder i landet, sier Selle. Opphav:
Resultatene av studien viser også at bilateral ECT er moderat mer effektivt enn unilateral - og høy dose gir bedre effekt enn lav dose. - Jeg kjenner ikke studien og må uttale meg med visse forbehold. Her på sykehuset har vi vært noe restriktive med bilateral ECT på grunn av økt fare for kognitive bivirkninger. Når det gjelder dosering, har vi ligget på et ganske moderat nivå. Det blir interessant å se hva studien sier om bivirkningene. Uten å ha klarlagt eventuelle bivirkninger, vil vi ikke uten videre verken øke dosen eller gi flere bilaterale behandlinger, sier Selle. Han understreker at metaanalysen kan ha flere svakheter: - Ved studier så langt tilbake som 40 år, kan vi tenke oss at diagnostisering og indikasjon for ECT-behandling har endret seg underveis. Gode erfaringer
- ECT-behandling gitt på riktig indikasjon, har vi gode erfaringer med, sier avdelingsoverlege Sjur Seim ved avdeling for akuttpsykiatri, Blakstad sykehus i Asker. Han presiserer at behandlingen krever både god utvelgelse i forkant, og god oppfølging i etterkant av en behandlingsserie. - Den viktigste indikasjonen er stemningslidelser. Seim tror ikke på en enten-/eller-tankegang når det gjelder ECT kontra medikamentell behandling. - Det er vanlig at man prøver medikamentell behandling først. Hvis det har dårlig effekt, vil vi vurdere ECT-behandling hvis det er indikasjon for dette. I etterkant av en behandlings-serie er det vanlig at man bruker medikamenter for å hindre tilbakefall, forteller Sjur Seim. Vedlikehold
Det største problemet med ECT er, ifølge overlege Selle, å vite hva som er den beste vedlikeholdsbehandlingen. - Vi ser at effekten kan avta over tid og at noen må få gjentagende behandlinger. Foreløpig vet vi ikke eksakt hva som er den beste vedlikeholdsbehandlingen. Hos oss behandler vi stort sett parallellt med elektrosjokk og antidepressiva, mens andre behandlere ikke bruker medisiner før etter ECT-behandlingen, forteller Selle. - Er det holdepunkter for at bruken av elektrosjokk bør øke? - Vi har ingen registrering av ECT-bruk i Norge. Behandling med terapi og medikamenter blir rapportert, men ikke elektrosjokk. Selv om vi ikke har eksakte tall, er jeg overbevist om at denne behandlingsformen er for lite brukt flere steder i landet, sier Selle. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Elektrosjokk - ECT-behandling (Electro Convulsive Treatment) påvirker deler av hjernen gjennom stimulering med elektrisk strøm, som utløser et epilepsilignende anfall. - Behandlingen foregår i narkose. Muskelavslappende medikamenter gis for å redusere muskelkrampene, og det tilføres oksygen for å hindre eventuell oksygenmangel i hjernen. - Elektrosjokk benyttes fortrinnsvis ved alvorlige depresjoner når annen behandling ikke fører frem. - Elektrosjokk ble første gang benyttet i Roma i april 1938. Kilde: Morten S. Selle |
Dagens Medisin på nett / Dagens Medisin 05/03
Lisbeth Nilsen og Lars Erik Vollebæk
