Upresist om sykepleiefaglig bidrag i BUP
Bruk av riktig kompetanse og et tydeligere sykepleiefaglig bidrag, også i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), vil gi bedre helsehjelp til barn og unge som strever med psykiske lidelser samt deres pårørende.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
Innlegg: Kai Øyvind Brenden, andre nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF)
Espen Gade Rolland, leder av NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR)
VI VISER TIL et intervju med leder Lars Lien i av Norsk psykiatrisk forening, under tittelen «Behov for å jobbe mer effektivt innen barne- og ungdomspsykiatri» i Dagens Medisin.
Få er uenig i at BUP trenger en opprustning og tydeligere prioritering, både på effektivitet og oppgavedeling – det er svært etterlengtet. Men å påstå at sykepleiere er til hinder for barn og unges tilgang på utredning og behandling av ADHD er, slik vi ser det, er skivebom. Her bør vi heller snakke sammen om hvordan ulik kompetanse kan utfylle hverandre, til det beste for barn, unge og for deres pårørende.
OVERRASKENDE? Vi tror ikke at lederen av norsk psykiatrisk forening er klar over at innen BUP er det svært få spesialsykepleiere og sykepleiere, for få vil noen mene, til å kunne tilby god tverrfaglig behandling – hvor sykepleiefaglig tilnærming bør være like selvfølgelig som sosialfaglig, medisinskfaglig og psykologfaglig. Her har vi en vei å gå sammen.
At pandemien har hatt en stor innvirkning på barn og unges psykiske helse, bør ikke komme som en overraskelse, verken på fagpersoner eller på myndighetene. Dette er godt beskrevet og varslet gjennom pandemien, så det som er overaskende her, er at Lars Lien er overrasket.
Det er underlig å se at sykepleiere skal være hindre for tilgang til «riktig» helsehjelp for barn og unge innen BUP, spesielt når vi vet at de fleste spesialsykepleiere og sykepleiere jobber i døgntjenestene i BUP
HINDER FOR RIKTIG HJELP? På en annen side er det flott at oppgavedeling og effektivitet trekkes opp som noen av forslagene for å bedre hjelpen som barn og unge skal få gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Dette er viktig for dem det gjelder – og deres nærmeste. Men premissene blir feil når det hevdes at sykepleier bruker fire–fem konsultasjoner før en legevurdering er det saliggjørende for tilgang til hjelpen.
I BUP er det, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), totalt 4317 årsverk hvor det har vært en økning med 959 årsverk fra 2008. Av disse 4317 er kun 482 spesialsykepleiere og sykepleiere, og veksten i årsverkene har vært størst blant psykologer (537) og leger (225) fra 2008 til 2020, altså 764 av 959 årsverk. Det er da underlig at Lien mener at sykepleiere er hindre for tilgang til «riktig» helsehjelp for barn og unge innen BUP, spesielt også når vi vet at de aller fleste spesialsykepleiere og sykepleiere jobber i døgntjenestene i BUP og ikke i poliklinikkene som det henvises til.
En liten sjekk i Vestre Viken HF viser at av totalt 52 sykepleiere i BUP jobber to i poliklinikk. Tilsvarende finner vi i OUS med 41 sykepleiere og to–tre i poliklinikkene.
HVEM GJØR HVA? Pakkeforløp for barn og unge skisserer blant annet at spesialist i psykiatri/psykologi skal involveres i basisutredning. Nå er det vel gode indikasjoner på at pakkeforløp ikke nødvendigvis virker optimalt i henhold til intensjonen – men ved en slik involvering er intensjonen nettopp å avdekke helsebehovet til barn og unge for videre oppfølging, tidlig i forløpet.
For få til en bedre og mer målrettet behandling, bør tiltakene innrettes deretter og forankres i hvordan tjenestene i dag fungerer. For eksempel vet vi at overganger i tjenestene for barn og unge ofte er preget av dårlig planlegging og kommunikasjon. Dette bør i større grad sikres både mellom tjenester og forvaltningsnivå. Når det gjelder hvilken profesjon som utøver hvilke oppgaver i tjenesten, må vi også basere dette på tilgjengelig kunnskap.
Undersøkelser fra Innlandet viser at det ikke var noen signifikante forskjeller i bedring mellom pasienter behandlet av spesialsykepleiere eller av psykolog/psykiater. Kanskje er det god helseøkonomi å tenke at tjenestene i større grad må utnytte hverandres kompetanse enn et eneveldende hegemoni hvor enkelte gruppers definisjonsmakt er rådende.
TYDELIGHET, TAKK! For å få bedre hjelp til barn og unge i BUP, mener vi at vi må:
- ta inn alle som henvises til vurdering, og ikke avslå henvisninger. Dette får man til noen steder – og bør være en omforent praksis nasjonalt,
- sikre bedre henvisninger ved at både spesialsykepleiere innen psykisk helse og helsesykepleiere gis henvisningsrett – og med mulighet for samkonsultasjon med BUP for å avklare best mulig helsehjelp – tidlig,
- få en tydelig oppgavedeling,
- tydeliggjøre helseperspektivet i tjenesten, og
- skalere opp tjenesten, med både riktig bruk av, og riktige, ressurser.
Bruk av riktig kompetanse og et tydeligere sykepleiefaglig bidrag, også i BUP, vil gi bedre helsehjelp til barn og unge som strever med psykiske lidelser samt deres pårørende.
Ingen oppgitte interessekonflikter