Tromsø har løsningen på fastlegekrisen

Løsningen for fastlegeordningen er ikke å fjerne fastlegeoppgavene, men å tilføre mer ressurser. Erfaringene fra Tromsø viser at det er fullt mulig å redde ordningen. Rådet til helseminister Ingvild Kjerkol er klart: Se til Tromsø!

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Lise Figenschou

Kronikk: Lise Figenschou, sykehjemslege/fastlege ved Sørbyen legesenter i Tromsø og styremedlem i Troms legeforening
Jo-Endre Midtbu, fastlege ved Langnes legesenter i Tromsø og leder i Troms legeforening

Jo-Endre Midtbu

ETTER TI ÅR med økende kritikk mot arbeidsvilkårene for legene i fastlegeordningen er det nå bred enighet om virkelighetsbeskrivelsen, og ditto behovet for tiltak. Det er uttalt misforhold mellom de kravene som stilles til legene i fastlegeordningen, og de ressursene de rår over.

Løsningen er ikke å fjerne fastlegeoppgavene. Løsningen er å tilføre mer ressurser.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt uttalte under Allmennlegeforeningens lederseminar 10. mai i år at behovet for endringer hovedsakelig drives av tre forhold:

  • innføringen av samhandlingsreformen
  • en aldrende befolkning, og
  • endret demografisk sammensetning av fastlegene med økende ønske om mer normalisert arbeidstid og muligheten for å kombinere arbeidet som fastlege med et fullverdig familieliv.

Dette er det lett å være enig i.

Troms legeforening mener at jobb nummer én må være at arbeidet fordeles på flere fastleger, ved at listelengdene kuttes. Vi kjemper altså for retten til å arbeide mindre

DET FINNES EN VEI UT! Det store spørsmålet er hvilke tiltak som mest effektivt vil bidra til bedret arbeidsmiljø for fastlegene slik at de blir værende i jobben, og samtidig øker kvaliteten på tjenesten. Troms Legeforening mener at jobb nummer én må være at arbeidet fordeles på flere fastleger, ved at listelengdene kuttes. Vi kjemper altså for retten til å arbeide mindre.

I mangel av handlekraft fra regjeringen, har Tromsø kommune tatt svært effektive grep siste året. Dette har hatt stor effekt på kort tid. Vi har nå flere kvalifiserte søkere til ledige stillinger, og ansettelser i etablerte hjemler skjer fortløpende. Seks leger er allerede ansatt etter 1. juli 2021, og to nyansettelser er rett rundt hjørnet. Før dette var det fullstendig ansettelsestørke i kommunen. Det finnes altså en vei ut av fastlegekrisen.

SAMMEN OM STRAKSTILTAK. I en nasjonal spørreundersøkelse til fastlegene fra 2018 svarte tre av fem av fastlegene i Tromsø at de i løpet av siste seks månedene hadde vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset. Halvparten svarte at de ikke ville være fastleger om fem år gitt daværende situasjon. I en undersøkelse fra Tromsø som ble utført i januar 2021, svarte 64 prosent av fastlegene at de har vurdert å slutte siste seks måneder, og fire av fem så ikke for seg å være fastleger i Tromsø om fem år hvis ikke radikale grep ble tatt.

Politisk og administrativ ledelse i kommunen så at Tromsøs befolkning ikke fikk det legetjenestetilbudet de har rett på, og at fremtidig risiko var stor.

Det var derfor nødvendig med strakstiltak som ble jobbet frem i et samarbeid mellom fastlegene og kommunen, og den såkalte Tromsø-modellen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret 28. april 2021, med virkning fra 1. juli 2021.

OPTIMISME. Helt sentralt i modellen er en vesentlig økning av basisfinansieringen med 60 prosents økning av driftstilskuddet opp til 1000 pasienter, støtte ved kjøp av fastlegepraksis, ti sykedager/sykt-barn-dager per år – og det at spesialistutdanningen i allmennmedisin ble gjort gratis, slik den er det i andre legespesialiteter. Budsjettet er på 100 millioner kroner over fire år.

Etter innføringen synes det nå som de nye legene i spesialisering har fått tilbake gløden, og ser for seg mer normaliserte arbeidsdager og tid til både å være fastlege, og ha fritid/familieliv.

For å dokumentere begynnende effekter av tiltakene, gjennomførte Troms legeforening 21. – 22. mai en spørreundersøkelse fra Surveylegend til de 69 privatpraktiserende fastlegene i Tromsø med egen hjemmel. Det innkom 59 svar, noe som gir en svarprosent på 86 prosent. 6 av respondentene var tildelt hjemmel etter 1. juli 2021.

To av tre svarte at de hadde redusert listetaket etter innføringen av Tromsømodellen, og 57 prosent planla ytterligere reduksjon. Åtte av ti svarer at listen så langt ikke er redusert fordi antallet fastleger i byen ikke har økt. Likevel er de optimistiske fordi de vet at kommunen jobber for å få dette på plass – slik at pasientene igjen kan bytte fastlege når de ønsker – og trykket på den enkelte lege går ned.

«TRYGG KARRIEREVEI». Åtte av ti svarer videre at de ønsker en pasientliste på 1000 pasienter eller færre, noe som er et sterkt signal, jamfør at «normalårsverket for en fastlege» inntil for kort tid siden ble satt til 1500 pasienter per år. Nå er det nasjonale normalårsverket satt av til 1000 pasienter per fastlege. Våre tall tyder på at også dette er for høyt. 86 prosent svarer at den økte basisfinansieringen fra Tromsø kommune har påvirket deres valg om redusert listestørrelse.

98 prosent av legene svarer at innføringen av Tromsøpakken har bidratt til at fastlegejobben i Tromsø nå anses som en trygg og attraktiv karrierevei. 93 prosent av legene mener at Tromsøpakken bidrar til å gi legetjenester av høy kvalitet til innbyggerne. I overkant av fire av fem svarer at Tromsøpakken bidrar til at de vil være fastleger i Tromsø om fem år – gitt at tiltakene videreføres og listereduksjon/nedgang i arbeidsmengde blir en realitet.

Tre av fem fastleger svarer at det er sannsynlig at de ikke ville ha vært fastleger i Tromsø om fem år hvis ikke Tromsø-modellen hadde blitt innført. Mest gledelig er kanskje at 98 prosent av de etablerte fastlegene svarer at de nå vil råde unge leger til å bli fastleger i Tromsø. 96 prosent av respondentene svarer at de vil være selvstendig næringsdrivende fastleger under forutsetning av at Tromsø-modellen videreføres, mens kun fire prosent vil ansettes som fastleger i kommunen, med fastlønn.

SE NORDOVER, KJERKOL! Disse resultatene bør leses med interesse i hele landet. Selv om effekten av det viktigste tiltaket – flere leger i arbeid – tar tid, er dette sterke tilbakemeldinger. Så langt har ingen av de nye legene i fastlegestilling kommet fra andre kommuner eller distriktet, slik mange fryktet.

Entusiasmen blant de etablerte fastlegene, og blant de yngre legene og turnuslegene i universitetsbyen Tromsø er nå stor, og flere venter bare på nye utlysninger av hjemler i kommunen. Våre undersøkelser viser tydelig at legene fortsatt ønsker privat næringsdrift. Kompliserte hybrider med fastleger i både privat næringsdrift og fastlønn på samme kontor bør unngås.

Erfaringene fra Tromsø viser at det er fullt mulig å redde dagens fastlegeordning. Rådet til helseminister Ingvild Kjerkhol er derfor klart: Se til Tromsø!

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at Lise Figenschou også er tillitsvalgt for fastlegene i Tromsø kommune og første landsrådsrepresentant for Allmennlegeforeningen i Troms.

Powered by Labrador CMS