Trenger vi vitenskapelige tidsskrifter?
Primærhelsetjenesten og «mindre helseforetak» burde gjøre opprør mot diskrimeringen de utsettes for.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Innlegg: Magne Nylenna, Folkehelseinstituttet (FHI) og professor dr.med. ved Universitetet i Oslo (UiO)
EN STORSLÅTT IDE står for fall. Etter 15 år kveles en offentlig finansiert kunnskapskilde raskt mot døden. Helsebiblioteket ble etablert ut ifra tanken om at like gode helsetjenester over hele landet forutsetter like god tilgang til kvalitetssikret kunnskap for alt helsepersonell.
Gjennom to hundre år har vitenskapelige tidsskrifter vært den viktigste kilde til ny, medisinsk kunnskap. Etter hvert ga Helsebiblioteket åpen, fri tilgang til flere tusen slike tidsskrifter.
«Juvelen i kronen» var de fem største, kliniske, generelle tidsskriftene; The Lancet, BMJ, JAMA, The New England Journal of Medicine og Annals of Internal Medicine.
DISKRIMINERINGEN. Hvorfor diskrimineres småsykehus og primærhelsetjenesten?
Nå har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestemt at dette er unødvendige kunnskapskilder som representerer bortkastede penger: «Man må «prioritere å beholde de kliniske oppslagsverkene og databasene som helsepersonell i primærhelsetjenesten, og ved mindre helseforetak, bruker i det daglige», sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til Dagens Medisin, i begrunnelsen for å redusere bevilgningene.
OPPDATERINGEN. Formuleringen er ikke tilfeldig valgt. Helsepolitikerne vet nemlig at storbyenes universitetssykehus – og de fleste personer med makt i norsk helsetjeneste – har tilgang til alle tidsskrifter de vil, gjennom universitets- og høgskolesystemet. Det skulle ha tatt seg ut om den tilgangen ble fjernet.
Alt helsepersonell bør følge med i minst ett internasjonalt tidsskrift, i tillegg til sitt nasjonale fagblad. Dette har Helsebiblioteket gitt dem muligheten til
«Primærhelsetjenesten» og «mindre helseforetak» får nøye seg med retningslinjer og prosedyrer som de blir tildelt. Ikke skal de drive med forskning, og helst skal de ikke bruke tiden på faglig oppdatering «i det daglige» utenom det departementet bestemmer.
Se også: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?
DEN UVENTEDE KUNNSKAPEN. Kvalitetssikrede, helsefaglige oppslagsverk er viktige hjelpemidler for å løse et avgrenset problem. De er utvilsomt bedre enn Google, som sannsynligvis er mest brukt. Når vi har et diagnostisk problem, konsulterer vi UpTo Date. Når vi skal dosere legemidler, sjekker vi Felleskatalogen.
Men selv gode oppslagsverk gir kun svar på veldefinerte spørsmål. Vi trenger i tillegg kunnskapskilder som lærer oss å stille nye spørsmål og tenke nytt.
Når jeg åpner Aftenposten hver morgen, gjør jeg ikke det for å sjekke gårsdagens fotballresultater. De har jeg allerede funnet. Jeg gjør det for å finne kunnskap jeg ikke visste eksisterte. Det samme gjelder hvert nummer av BMJ og andre gode tidsskrifter.
KONSEVENSENE. Alt helsepersonell bør følge med i minst ett internasjonalt tidsskrift i tillegg til sitt nasjonale fagblad. Dette har Helsebiblioteket gitt dem muligheten til.
Akkurat når behovet for kunnskap er mer åpenbart enn noen gang, har HOD fjernet en håndfull millioner kroner som kunne videreføre denne ordningen.
Dette fører enten til at norsk helsepersonell blir dårligere oppdatert, eller at den nasjonale fellesregningen blir oppdelt i langt flere, og i sum mye dyrere, enkeltabonnementer.
Sannsynligvis skjer begge deler.
Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren var redaktør av Helsebiblioteket i perioden 2005–2017.
