Makt - og avmakt

Kjell J. Vang, pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag
I KOLERA-VISA refererer Alf Prøysen fra ei gravferd med sjeldent utfall. Vi ser for oss gravfølget på veg opp mot kirkegarden, svartkledde kvinner og menn, tause unger. Plutselig skjer det uventa: Lokket på kista åpner seg, mannen nedi setter seg opp: «Je er itte død, nei je lever ennu. De har reist uti fånytta, skunn dekk å snu!»
Det går noen uvirkelige, stillestående sekunder. Så går enka fram til kista: Hvordan er det du ter deg, mann? «Nei, legg deg nå pent ned i kista di, du! Du vet: Dokter’n hænn skjønner det bære hell du!»
Akkurat, ja. Det doktoren har sagt, kan ikke en gang virkeligheten motbevise. Noen har makt. Andre må nøye seg med avmakta. Og enka hadde kanskje sine egne grunner til å alliere seg med makta.
RETTIGHETENE. Tidsbildet er gammelt. Vi koser oss med det og ler av det. Folk som står i grøftekanten med lua i handa og djupe bukk når lege, lensmann og prest passerer, hører gammeltida til. Vi moderne mennesker foretrekker balanse og likevekt.
Det gjør politikerne også. Derfor har de med stor energi gjennom mange år innført flere og flere individuelle rettigheter for folk flest. Sånn at vi skal slippe å bli overkjørt av andre. Rettigheter gir makt. Stemmerett, menneskerettigheter, barnekonvensjon, rettigheter i arbeidsliv og familieforhold, som borger i et demokratisk samfunn. Og i helsetjenesten: Rett til helsehjelp, medvirkningsrett, krav på informasjon, innsyn i egen journal, muligheter til å velge fastlege, sjukehus og behandlingsform. Bare for å nevne noe. Og meiner du at en rettighet ikke er overholdt, har du jammen klagerett også.
MEDVIRKNINGEN. Rettigheter er gitt for å jamne ut misforhold og urettferdighet, for å bygge bru mellom makta og avmakta. Blant anna for at mannen skal slippe å legge seg ned i kista igjen bare fordi doktoren med all kunnskapen og definisjonsmakta har sagt at han er dau.
Antakelig virker rettighetssamfunnet godt for de fleste. Flere enn før har oversikt og styring med eget liv og egen situasjon. Færre må nøye seg med i avmakt å etterleve overmaktas påfunn og lunefullhet. Du kan si ja eller nei. Du kan stille krav. Du har rett til å medvirke. Du kan reise deg fra kista når du kjenner at du fortsatt er i live.
SAMSPILLET. Pasient- og brukerombudets utkikkspost gir et mangfoldig overblikk.
Jeg ser mye godt samspill mellom pasienter og brukere på den ene sida og helse- og omsorgstjenesten på den andre, samspill prega av likeverdighet og gjensidig respekt. Pasienten og brukeren som ekspert på eget liv og som medspiller i forhold til egen helse og velferd, men også som aktiv deltaker i utviklinga av kvaliteten i tjenestene. Og tjenesteutøverne med kompetanse, kunnskap og virkemidler som styrker, reparerer og forlenger sjølve livet, leiken og utfoldelsen, og som bruker det de kan og veit med tilbørlig varsomhet og empati.
OVERMAKTA. Men jeg ser mer. Jeg ser dem som daglig kjenner på avmakta, først på grunn av sjukdom og dårlig helse, dernest fordi de må kjempe mot overmakta. De som syns at alle treffpunkt med dem som skal være hjelpere, utarmer dem: «Du vet: Dokter’n hæin skjønner det bære hell du!»
I ethvert møte med et hvilket som helst tjenesteapparat dirrer det en streng av sårbarhet. Følelsen av å være overlatt og overgitt, å ha mista kontrollen. Bak skrivebordet er den som skal gi meg diagnosen, som ser inn i framtida mi mer enn jeg sjøl er i stand til, som vurderer muligheter, kalkulerer mitt liv. Eller det er den som skal gi meg kommunale tjenester, sjukeheim eller omsorgsbolig, støttekontakt eller brukerstyrt personlig assistent. Og jeg veit at jeg er havna i et avhengighetsforhold til dem fordi de har så stor innflytelse på livskvaliteten og livsutfoldelsen framover.
ANSIKTET. Det kviler et stort ansvar på dem av oss som har makt gjennom muligheter andre ikke har. Makt kan brukes til å løfte eller holde nede, til å tjene eller herske. Både i livet generelt, og i helse- og omsorgstjenestene spesielt, trengs personer med livlige ryggmargsreflekser som gjør dem til medvandrere med dem som trenger det mest. Den utfordringa gjelder for øvrig også hver eneste dag for oss som jobber i Pasient- og brukerombudet.
Den danske dikteren Benny Andersen skrev en gang: «Skill deg fra mørket, og ta ditt parti! Du er det lys du kan sprede. Vis meg ditt ansikt før alt er forbi! Så er vi begge til stede».
Den gode makta utøves når noen viser hverandre ansiktet. Når blikk møtes og vi ser hverandre, bygges det veg ut av avmakta. Kanskje noen til og med reiser seg fra den kista de har havna i.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2014