Lytt til bredden av helsepersonellets meninger!

Innlegg: Ida Susanna Fattah, samfunnsmedisinsk lege og gründer av MedLytic

ETT AV DE positive utfallene av pandemien er at helsevesenet har fått en lyskaster på seg, og dermed også helsepersonell. Dette er den nyoppnevnte Helsepersonellkommisjonen et tegn på.

Kommisjonen skal ta tak i mange essensielle spørsmål; som hvordan Norge skal utdanne, rekruttere og beholde nok kvalifisert fagfolk i helse- og omsorgstjenesten. De 15 medlemmene i kommisjonen skal representere de omtrent 570.000 med helsepersonellutdanning.

Til tross for at dette er en faglig sterk kommisjon, ledet av Gunnar Bovim, tror jeg den vil få en utfordring her – med mindre kommisjonen bruker innsikt fra helsepersonell som grunnlaget for sine anbefalinger.

OM Å SI IFRA. Som tillitsvalgt i mange år har representasjon av helsepersonells meninger vært viktig for meg. Første gang jeg forsto hvorfor dette var viktig, var da kullet mitt skulle sende inn en klage på eksamen, og jeg tilbød meg å ta imot forslag til innhold og komponere en samlet tekst. Flere ba meg om anonymitet. De trivdes godt med ikke å bli lagt merke til av fakultetet. Samtidig fikk jeg anklager om å fremme min egen agenda fordi teksten ikke samsvarte med meningene til dem som ropte høyest. Jeg hadde forsøkt å vekte hver stemme likt, uavhengig av volum.

Dette fortsatte å være vanskelig i turnus, når gode forslag og reelle klager kom frem under lunsjen. Men da ledere etterspurte tilbakemelding i plenum, var det tyst. Det fremsto som om jeg alene sto for meningene. Mens jeg i realiteten forsøkte å fremme meningene til dem som ikke ville risikere represalier.

HØY TERSKEL. I mitt arbeid som gründer har det blitt tydelig at spesielt de minst erfarne, ferskeste, eller midlertidig ansatte kollegene, føler seg erstattelige, og at det er en høy terskel for å si ifra. Når det gjelder pasientfarlige situasjoner, gjøres det ofte til slutt av samvittighetsgrunner. Terskelen for å foreslå forbedringer, derimot, i frykt for å bli stemplet som utakknemlig eller bråkmaker, virker nesten uoverkommelig. Dette gjør at representasjonen i viktige saker blir fordreid mot dem som orker å stå i stormene, og som snakker med høyt volum.

Når folk som prater med innestemme ikke orker å si ifra, mister vi utrolig mange gode innspill på veien. Innspill som kan være nyskapende og viktige for å forme fremtidens helsetjeneste. Som gründer har jeg lært at innovasjon handler om frekvensen av ideer som blir prøvd ut, sjeldent av én lysende idé som er perfekt fra starten.

LYTT TIL BREDDEN! Det er ikke enkelt å vekte hver stemme likt, men det er mulig å forsøke å få innspill fra så mange som mulig – og tillegge deres stemme vekt. Mange i helsepersonellgruppen er nok vant til å ikke å bli hørt – og til at ytringsklimaet ikke tillater at de deler sine refleksjoner.

Når Helsepersonellkommisjonen skal gjennomføre sitt arbeid, er det essensielt at den tar høyde for dette. Jeg håper at kommisjonens medlemmer evner å legge øret mot bakken og lytte til bredden av helsepersonells meninger for å forstå problemene grundig: Ikke bare fra sitt perspektiv som leger, sykepleiere eller farmasøyter, som ledere, stipendiater eller ansatte – men også ut ifra perspektivene til de over 20 andre yrkene som ikke er representert, kolleger de ikke kjenner seg igjen i, som de kanskje er uenige med, men som også er helsepersonell.

De bør også få en stemme i viktige spørsmål om sin egen fremtid.

Ingen oppgitte interessekonflikter