Legeopprøret ved UNN

Når ledelsen ved UNN blir kritisert for at «økonomi er overordnet», er adressaten feil. Det er Stortinget som legger økonomiske føringer for hvordan sykehusene skal driftes.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Geir Bjørsvik, fungerende klinikkoverlege ved Operasjons- og intensivklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø
OVERLEGER VED Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har sendt en bekymringsmelding til Helse Nords ledelse om det de oppfatter som dårlig ledelse ved UNN. Hva som er målsettingen med brevet, er uklart, bortsett fra at de mener ledelsens disposisjoner er feil, spesielt ettersom synspunkter de skal ha fremmet, ikke har fått gjennomslag.
Hvilke forslag det henvises til, kommer ikke frem i brevet. Kritikken fremstår lite analytisk og ikke spesielt konstruktiv. Den inneholder også flere udokumenterte påstander.
TEAMARBEID. Det hevdes at de synspunkter som er spilt inn til ledelsen, ikke er tatt til følge.
Det er sikkert riktig at ledelsen ikke har tatt til følge alle innspill og synspunkter som har vært fremmet i forbindelse med de gjennomførte organisasjonsendringene.
Det er grunn til å minne om at medisinsk behandling i dag, i større grad enn tidligere, er å anse som et teamarbeid. Dette innebærer at synspunkter fra enkeltpersoner, det være seg enkeltleger, spesielle fagområder eller legene som gruppe, ikke alltid kan være lik de synspunkter som til sist «vinner frem» i en slik diskusjon.
MONOPOL? Beslutninger vil være påvirket av alle innspill som foreligger. «Alle» kan ikke få gjennomslag for sine synspunkter. Medisin er ikke en eksakt vitenskap som per definisjon har klare svar på alle faglige spørsmål. Det vil alltid være diskusjon om hvilken tilnærming som i en gitt situasjon er den beste for en pasient.
I denne diskusjonen, og ikke minst ved behandling av pasienter, er det også andre profesjoner som er avgjørende for at pasientbehandlingen skal være av god kvalitet. Som gruppe kan legene derfor ikke påberope seg monopol på hvilken organisasjonsform som er «den riktige».
FEIL ADRESSAT. Når ledelsen blir kritisert for at «økonomi er overordnet», er adressaten feil. Det er Stortinget som legger økonomiske føringer for hvordan sykehusene skal driftes. Helse Nord fordeler midlene. De økonomiske rammene er styrt ovenfra. I tillegg legger foretakenes regnskapsregler føringer for hvordan økonomien skal styres.
Siden de økonomiske rammene ligger fast, hadde det vært interessant å vite hvilken enhet som skulle få reduserte driftsmidler dersom for eksempel Radiologisk Avdeling - med mange underskrivere - skulle få sine rammer økt.
Det er rimelig å forvente at underskriverne har en klar formening om et slikt spørsmål.
REDELIGHET. Det legges i brevet stor vekt på at ledelsen ikke bidrar til et godt arbeidsmiljø med sin behandling av medarbeidere som fremmer uenighet. Påstanden er ikke dokumentert ut over henvisning til «Sparr-saken». Det antydes også om «lange og utmattende prosesser» mot enkeltpersoner.
Disse sakene er personalsaker som ledelsen av naturlige grunner ikke kan kommentere offentlig. Dette kjenner flere av underskriverne til. De har likevel ingen motforestillinger tild å gå ut med disse sakene. Det hadde vært redelig om de hadde fortalt hvorfor disse sakene er endt opp som personalsaker.
REPRESALIER? Påstandene som fremmes i brevet, ble også fremmet for et par år siden. At de nå gjentas, gir ikke påstandene større troverdighet. Den gangen var de tillitsvalgte sentrale i presentasjonen. Utspillet har denne gangen «gått utenom» tillitsvalgapparatet. Det har - i mediene - vært hevdet at flere har unnlatt å skrive under av frykt for represalier.
På den andre siden er det flere leger, som av uklare årsaker, ikke er bedt om å skrive under.
ET OMDØMMEPROBLEM. Selv om de tillitsvalgte denne gangen ikke har vært involvert, er Legeforeningens president velorientert, jfr. hennes utspill i TV2 tirsdag 3. juni i år. Legeforeningen ser ut til å mene at det er uproblematisk å la seg bruke av enkeltpersoner som er ansatt ved UNN.
Påstandene i brevet bidrar ikke til å bedre arbeidsmiljøet i UNN. Det svekker UNNs omdømme i befolkningen og skaper utrygghet blant nåværende og fremtidige pasienter.
Se også: 30 UNN-ledere ut mot legepresidenten
Ingen oppgitte interessekonflikter. Som fungerende klinikkoverlege er artikkelforfatter Geir Bjørsvik å anse som «del av UNNs kritiserte ledersjikt».

Powered by Labrador CMS