Ikke spør forskerne, spør pasientene!

E-helse handler om at folk endrer sin måte å kommunisere på. Dette er en global megatrend. Vi trenger ingen forskning for å legge til rette for at også helsevesenet benytter dette til beste for pasientene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Steinar Pedersen

Innlegg: Steinar Pedersen, pensjonist ØNH-lege og mangeårig leder av Nasjonalt senter for telemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

I ET INNLEGG i Dagens Medisin den 6. mai 2022 argumenterer forskere fra Sintef for at det bør gjennomføres mer forskning for å få mer kunnskap tilknyttet innføring av e-helse tjenester.

Forskerne etterspør dokumentasjon av mulige gevinster gjennom studier av høy kvalitet, med tilstrekkelig lang oppfølgingstid og med et design som faktisk kan evaluere effekter: «Effektmålinger er krevende, men denne formen for evidens er standardkrav for at vi skal ha tillit til nye legemidler, nye medisinske sensorer eller nye behandlingsformer. Hvorfor skal vi ikke stille tilsvarende krav til nye digitale helse- og omsorgstiltak?»

KOMMUNIKASJONEN. Svaret på spørsmålet er at e-helse ikke er noen ny medisin. Det er ikke en ny behandlingsform. E-helse er en kommunikasjonsform. Og den er ikke ny. Det er en videreføring av den gode, gamle fasttelefonen. Denne er nå byttet ut med en mobiltelefon, et lesebrett eller en PC. Og lyd er supplert med levende bilde.

Og så er opplysninger som tidligere ble sendt på papir (brev), erstattet med elektronisk kommunikasjon – epost.

Vi trenger beslutningsdyktige ledere som setter borgernes behov foran forskernes behov

FREMSKRITTENE. Tenk om spørsmålene som forskerne ønsker belyst, hadde vært fremsatt den gangen hest og robåt ble erstattet av meldinger via telegrafen når det var behov for distriktslegen eller jordmoren.

Ble det den gangen spurt om de nye løsningene hadde effekt? Stilte man spørsmål om man kunne ha tillit til at de faktisk førte til bedre og tryggere tjenester? Eller var det så enkelt at dette ble sett på som et fremskritt så åpenbart at dette måtte komme til nytte for så mange som mulig?

HARMONISERINGEN. De aller fleste som er syke eller er pleietrengende og som har behov for helsehjelp, ønsker å motta dette hjemme hos seg selv.

De etterspør ikke forskningsresultater, de etterspør at helsevesenet innfører løsninger og tjenester som harmoniserer med hvordan de har benyttet elektroniske løsninger i sine hverdagsliv. Der har de brukt en app for å nå sin bank, sitt reisebyrå, sin matbutikk, sin klesbutikk og til å bestille time hos fastlegen sin.

BARE GJØR DET! E-helse handler om at folk endrer sin måte å kommunisere på. Dette er en global megatrend.

  • Vi trenger ingen forskning for å legge til rette for at også helsevesenet benytter dette til beste for pasientene.
  • Vi trenger beslutningsdyktige ledere som setter borgernes behov foran forskernes behov.

Just do it!


Tilleggsinformasjon:
Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han har hatt en mangslungen yrkeskarriere, som øre-nese-halslege, sjef ved Nasjonalt senter for telemedisin i 20 år, eget konsulentfirma i tre år, leder av Helsehuset i Tromsø og Samvalgssenteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Powered by Labrador CMS