Bedre pasientstrøm i Østfold

Kronikk: Hans Knut Otterstad, lege og spesialist i samfunnsmedisin
Odd Petter Nilsen, samhandlingssjef Sykehuset Østfold

TO NYE reformer vil påvirke helsetjenesten: Samhandlingsreformen, som ble operativ fra 2012, og Stortingets vedtak om kommunesammenslutninger i 2017. Fra et overordnet perspektiv kan reformene, som begge tidligere er gjennomført i Danmark, betegnes som eksperimenter. Det er derfor viktig å dokumentere effekten.

To spørsmål krever et svar:
• Har samhandlingsreformen ført til forbedret pasientflyt mellom forvaltningsnivåene og forekomsten av «ferdigbehandlede pasienter»?
• Hva betyr kommunestørrelse og -sammenslutninger for samhandlingen?

OVERLIGGERE. Vi har sett på resultater av fem år med samhandlingsreform i Østfold (2012–2016), og utviklingen i 17 kommuner i Østfold er sammenlignet. Antallet overliggedager for «utskrivingsklare pasienter i sykehus» er en konkret og økonomisk viktig parameter, som dessuten er med på å bestemme liggedagsstatistikken til sykehusene.

Det er særlig eldre sykehuspasienter som blir «overliggere». Derfor blir det mest rettferdig å bruke «antall overliggedager per 100 innbyggere, 80 år og eldre» for å sammenligne kommunene. Datamaterialet består av samtlige overliggedager i 2011 – siste driftsår før Samhandlingsreformen –og i 2016, etter fem års drift. Kostnadene for kommunene var på over 4000 kroner per overliggedag. I 2016 beløp dette seg totalt til 6,7 millioner kroner.

BETYDELIG REDUKSJON. Illustrasjonen oppsummerer de viktigste funn og viser at samhandlingsreformen har ført til en betydelig reduksjon av antall overliggere. Samlet var reduksjonen på hele 71 prosent i løpet av femårsperioden. Kommunene er inndelt i fire grupper basert på innbyggertall. Kommunene med de laveste innbyggertallene har klart utfordringene best, og det synes å foreligge en systematisk trend i forhold til størrelsen på folketallet.

Gjennomsnittet for to allerede sammenslåtte storkommuner, Fredrikstad og Sarpsborg, ligger betydelig over resultatene for Halden og Moss, som igjen ligger over gjennomsnittet for syv mellomstore, ikke-sammenslåtte kommuner i Indre Østfold og Moss-området.

Aller best har de fire minste kommunene klart seg, med kun 3,6 overliggedager per 100 innbyggere, 80 år og eldre. Deres gjennomsnittlig innbyggertall var 3306 i 2016, dvs. omtrent 20 ganger mindre enn gjennomsnittet for de to storkommunene.

UTFORDRINGENE. Best kan de store kommuneforskjellene illustreres ved å se på de absolutte tall for overliggedager. Dersom de andre kommunene i fylket hadde vært like «flinke» til å samhandle med sykehusene som de fire minste, hadde antallet overliggere vært 464 mot 1487, det vil si at sykehusene hadde fått frigjort over 1000 overliggedager i 2016.

Et annet utgangspunkt er å se de to storkommunenes bidrag i fylkessammenheng. Til sammen var deres forbruk i 2016 på 1244 liggedager av totalt 1487, det vil si 84 prosent. Det kan tyde på at opprettelse av storkommuner ikke nødvendigvis medfører noen forbedring, men heller forsterker samhandlingsproblematikken mellom første- og annenlinjetjenesten i norsk helsevesen.

KOMMUNESTØRRELSE. Resultatene av denne analysen, som bygger på et robust datagrunnlag, viser at samhandlingsreformen har ført til bedre pasientstrømmer for utskrivingsklare pasienter, altså færre overliggere på et for høyt behandlingsnivå.

Konklusjonen bygger på premisset om at det er sykehusets faglige vurderinger som skal ligge til grunn for hvem som skal utskrives – og når. Her vil noen kommuner mene at sykehusene i dag har for stor definisjonsmakt. Men det finnes likevel ikke noe realistisk alternativ dersom overliggerforekomsten skal være lav, noe det er et økonomisk rasjonale for å hevde, jamfør prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå (LEON). Et like viktig funn er at kommunestørrelse har stor betydning for pasientstrømmene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2018